Persepsjon – ser du forskjell på disse?

Forskjellen er åpenbart designet, men er det mer som er forandret?

Produsenter endrer stadig design på produktene sine, men hvorfor gjør de det? Er det for at det skal være lettere for oss å kjenne igjen produktet? Er det for at det skal være bedre eller lettere for oss å bruke? Eller kan det ligge en mer kynisk og egoistisk tanke bak?

Persepsjon, Tine

Hva er forskjellen på disse?

I dette innlegget skal jeg bruke teori innenfor forbrukeratferd og persepsjon til å forklare hensikten. For dere som lurer på hva persepsjon er, så er det måten vi oppfatter verden ut i fra sansene våre. Hva vi lukter, hva vi ser, hva vi hører, hva vi tar på osv, og hva vi smaker.

 

Jeg skriver en bacheloroppgave om holdninger til artikler i nettaviser. Det hadde vært veldig hjelpsomt dersom akkurat DU kunne avsett 5-10 minutter til å svare på undersøkelsen: https://goo.gl/6IkdpL

1

 

Persepsjon, forbrukeratferd

Persepsjon er på mange måter vår ubevisste tolkning av verden ut i fra hva vi tar inn av sanseinntrykk

Det jeg skal forklare er ut i fra hvordan vi mennesker fungerer fra naturens side, det er noen mekanismer i oss mennesker vi ikke er bevisste på som markedsførere vet å utnytte. Om du er klar over disse mekanismene er du et skritt nærmere å bli en mer bevisst og bedre forbruker, og dermed kan du ta bedre valg når du er i butikken neste gang.

Persepsjon har en absolutt nedre grense for hva vi oppfatter

Vi mennesker har noe som kalles absolutt nedre persepsjonsgrense. Dette er en grense for når vi slutter å oppfatte noe. Dette er altså sensorisk tilpassning, en måte vi mennesker venner oss til stimuli så jo mer vi blir eksponert jo mindre legger vi merke til den.

For eksempel

Tikkelyden på en klokke, hvor eller lite skal til for at du slutter å legge merke til den?

Persepsjon, forbrukeratferd

For å forklare denne ytterligere kan du se for deg at du flyr til et varmere land, og med en gang du går ut av flyet slår varmen mot deg som en hårføner. Det er så varmt at du holder på å krepere. Men etter du har vært der en stund blir du vant til varmen.

Persepsjon, persepsjonsgrense, forbrukeratferd

Dette er et eksempel på at du blir vant med stimuli du utsettes for. Du legger ikke merke til det lenger om du har blitt stimulert nok ganger.

Minimum av endringer for å merke forskjell

Grensen jeg fortalte om over kan flyttes eller manipuleres. Det er her matvareprodusentene kommer inn. Når du venner deg til varmen i syden er du under den absolutt nedre grensen, det er denne grensen produsentene ønsker å holde deg under når de endrer et produkt. Enten om de fjerner litt av mengen eller bytter ut noen ingedienser med noe annet.

For å finne ut hvor mye de kan endre på produktet og holde oss forbrukere ubevisst, altså å holde oss under grensen må de finne noe som kalles differensiell grense på fagspråket. Det er et minimum av endringer for at en person skal merke forskjell.

For eksempel: Denne design endringen til Coca Cola kan være et eksempel på denne minimum av endringer for at folk skal merke forskjell. Her har man endret så lite at man ikke legger merke til endringen, altså den går under den absolutt nedre persepsjonsgrensen.

Persepsjon, difference_threshold, forbrukeratferd

Hvis vi tar syden eksempelet igjen, hvor mange grader høyere ( eller lavere) må temperaturen for at du skal kjenne forskjell?  Differensiell grense er forskjeller mellom et nivå og et annet, fra 27 grader til 25 grader.

For å finne ut av denne forskjellen kan produsentene gjennom Webers lov de stadfeste hvor mye eller lite som skal til for at de ikke legger merke til endringen. Dette er en ligning, et fysisk regnestykke for å komme frem til eksakt hvor mye eller lite de kan fjerne.

Dette er gjerne snakk om negative endringer som det å redusere innholdet i produktet, eller bytte ut en vesentlig ingrediens som påvirker smaken, som det å bytte ut palmeolje for eksempel.

Så til Tine Cottage cheese

Dette er akkurat det Tine gjorde med sin cottage cheese, de ga forpakkningen en et nytt design og reduserte innholdet fra 300 gram til 250 gram og satt prisen ned fra 19 kr til 17,99kr. Den nye er fortsatt dyrere enn den gamle.

Persepsjon, forbrukeratferd, Tine

Bildet er lånt fra: www.ingridsblogg.no

Det de da gjorde var å holde oss forbrukere helt ubevisst om endringen, med andre ord holdt oss under den absolutt nedre persepsjonsgrensen. De regnet ut hvor mye de kunne ta vekk uten at vi la merke til det, slik at Tine kunne få mer profitt på produktet sitt. Samtidig endret de design for å være helt sikker på at vi ikke kom til å legge merke til at innholdet ble redusert med 50 gram.

Har du flere eksempler hvor produsenter har redusert innholdet på produktet? Eller har du eksempler på noe som du synes er litt underlig ved ulike produkter, sleng igjen en kommentar så jeg kan undersøke det ved hjelp av teori i neste innlegg!

Tips mottas med stor takk!

– Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Meld deg på mitt nyhetsbrev!
Som digital student eksperimenterer jeg mye på egenhånd. Denne gangen tar jeg for meg E-post markedsføring. Legg gjerne igjen e-post adressen din og bidra til min læring.
Det jeg lærer, deler jeg selvfølgelig med dere her på bloggen.

5 Comments

  1. Hei Cecilie. Flott blogginnlegg.
    Lurer på om du vet hva differensierende perspsjonsgrense er?

    Mvh student på MH

    • cechenri

      15. februar 2016 at 15:38

      Hei Sandra!

      Begrepene differensiell og absolutt persepsjonsgrense kan virke litt forvirrende, ettersom de er forskjellige men samtidig henger sammen. Skal prøve å forklare dette helt kort.

      Absolutt grense er den grensen som sier noe om vi oppfatter noe eller ikke oppfatter noe.

      Drifferensiell grense er et minimum av endringer for at en person skal merke forskjell.

      Det er flere måter markedsførere kan bruke det til. Om de skal foreta en negativ endring på produktet kan de for eksempel gi produktet samme størrelse på emballasjen og redusere innholdet men beholde samme pris, da legger ikke forbrukerene merke til endringen.

      Begrepene henger sammen. For at vi skal merke en forskjell må vi også ha lagt merke til reklamen eller produktet. Og om markedsføreren vil endre på produktet må de være bevisst på om det er over eller under differensierings terskelen avhengig av om de skal endre på produktet i negativ forstand, små endringer eller positive produktendinger.

      Håper dette ga et svar på det du lurte på.

      Cecilie Henriksen

  2. Hei!
    Jeg studerer markedsføringsledelse på BI og elsker bloggen din!
    Skal ha eksamen i forbrukeratferd i morgen, og skal bruke mange av de eksemplene du kommer med, til å imponere sensor.
    Takk for mye motivasjon, forståelse og økt lærevilje.

    Mvh, Marie Nikolaisen

    • cechenri

      1. mai 2016 at 19:44

      Hei Marie!

      Så utrolig gøy at min blogg har bidratt til å gi motivasjon, forståelse og økt lærevilje.

      Det er akkurat det som gir meg enda mer motivasjon til videre blogging. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding.

      Og masse lykke til på eksamen, stå på!

      Mvh
      Cecilie

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*