Musikkstrømmetjenester – Hva blir fremtiden?

Utvikling fra CD-en til Musikkstrømmetjenester

I kurset digital markedsføring har jeg blitt forvandlet fra student til «tvangsblogger«. En av de obligatoriske blogginnleggene jeg skal skrive er om hvordan jeg bruker ulike musikktjenester på nett. I likhet med at jeg ikke ser tradisjonell tv lengre, kjøper jeg heller ikke CD`er lenger. Jeg strømmer musikken på nett.

Musikken – før i tidenmusikkstrømmetjenester

Mennesker har drevet med musikk i tusenvis av år. For 100 år siden var det bare en måte å oppleve musikk på og det var at de spilte live for deg. Folk samlet seg steder der de kunne høre musikken,  hvor de kunne danse og være sosiale. Den gang ble dette ansett som en tjeneste, hvis du ville høre mer musikk måtte du kjøpe den.

Så fikk vi radio, noe som gjorde at folk kunne sitte hjemme å høre på musikk.

«Dette skapte utfordringer- det ble umulig å ta betalt, eller utelukke noen til å få tilgang.»

Hvordan løste de dette? Jo, de tok betalt gjennom lisenser. Dette gjorde at vi alle må betale NRK lisens, selvom vi ikke ser eller hører på NRK.

LP plater og kasetter gjorde musikk til industri. For å gi musikk til folket måtte de distribuere den fysisk med lastebiler, noe som gjorde musikken til et analogt produkt.

CD-en gjorde musikken digital

Det skjedde noe fundamentalt når vi fikk CD-en, musikkstrømmetjenesterfra et analogt produkt ble musikken digital. Fra CD-en kunne man kode musikken over til MP3-filer, og som videre kunne overføres til PC.

Det fine med dette er at vi kan lage perfekte kopier, og de blir like bra som orginalen.

Fra da av, kunne hvem som helst distribuere musikken, og bransjen hadde mistet kontrollen.

Utviklingen fra LP-platen til MP3-filer har gått veldig hurtig, men de seneste årene har teknologiutviklingen gitt oss forbrukere fler muligheter gjennom musikkstrømmetjenester.

Umulig å holde kontrollen på digitalt innhold

musikkstrømmetjenester

I dag er det praktisk talt Ingen forskjell på kopi og original, begrepet kopi gir dermed ingen mening. Fra CD-ens tid kunne ikke bransjen kunne ikke lenger bestemme om jeg ville dele musikken med noen, og dette ble et stort problem.

Løsningen lå nemlig i teknologiutviklingen, for nå kan musikken strømmes gjennom ulike musikkstrømmetjenester. I februar 2015 skrev nettsiden E24 at slike strømmetjenester nesten har «drept «piratmarkedet i Norge.

Musikkstrømmetjenester gjør at vi ikke lenger trenger å eie musikken men at vi må betale like mye som før.

«Forretningsmodellene for musikkbransjene har endret seg fullstendig, og måten man konsmerer musikk på har endret seg fullstendig»

Det skjedde mange ting samtidig og en av de tingene som skjedde var at CD’n ble D- bundlet, altså at innholdet i CD-en ble splittet opp og solgt i enkle deler. ITunes var de første som gjorde dette tilgjengelig.

Nå kan du, for en fast sum i måneden, høre på så mye musikk du bare ønsker, for eksempel via musikkstrømmetjenester som Spotify eller Wimp/Tidal. Tjenestene er så enkle at du bare ved noen få tastetrykk får tilgang til millioner av låter. Som før i tiden er fortsatt musikken viktig for oss, og den er med på å bringe mennesker sammen. Man kan faktisk godt si at musikken faktisk er en større del av livene våre enn før, og vi utvider musikken til stadig flere deler av livet.

Musikkstrømmetjenester i dagmusikkstrømmetjenester

Musikkstrømmetjenester er nå det viktigste medium for musikklytting, dette skriver Anja Nylund Hagen i sin doktoravhandling om hvordan musikkstrømmetjenester påvirker hverdagen vår. Norge ligger i verdenstoppen når det kommer bruk av strømmetjenester. Videre skriver hun at Syv av ti nordmenn har tilgang på enten Spotify eller WiMP/Tidal.

I boken «Awakening The Music Industry in The Digital Age« beskriver Mark Mulligan at vi er inne i en ny “Consumption era”.(Mulligan 2012)

«Brukervennlighet og tilgang anses som mer verdifullt, enn det å eie et fysisk produkt»

Noe strømmetjenestene er med på å bevise.

Personlig bruker jeg Spotify

musikkstrømmetjenester

Skjermdump

En av de tingene jeg liker best med Spotify, er at jeg kan utforske musikk som kan passe for meg. Dette er noe jeg virkelig digger! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fyrt opp Spotify, og står helt tom på hva jeg vil høre.

Nettopp fordi at musikkpreferansene mine endrer seg med humøret. Holder jeg på med skolearbeid, ønsker jeg ikke bråkete musikk  jeg blir distrahert av. Og motsatt, står jeg i dusjen om morgenen vil jeg høre på musikk jeg kan synge til å bli litt gira for dagen.

«Spotify har «lært seg» hva slags musikk jeg hører på og anbefaler liknende musikk til meg.» Dette er noe jeg digger med tjenesten!

 

Det som gjør dette mulig er de innebyggde algoritmene til Spotify som kalles  Collaborative filetring– og kort sagt gjør dette at de produserer virtuelle tvillinger som vi kan bruke som rolleforbilder for vårt eget forbruk. Det denne algoritmen gjør, er å lage personifiserte anbefalinger ved å sammenligne andre menneskers musikkpreferanser. Hvis det er mange mennesker som liker en spesifikk sang, tar algoritmen utgangspunkt i det og finner sanger som likner på den sangen, og som jeg kanskje vil like.

Apple Music – Spotify sin største konkurrent, eller?musikkstrømmetjenester

Frem til bare for noen dager siden, var Spotify ledene i bransjen. Etter Apple lanserte sin musikkstrømmetjeneste Apple Music skriver Tek.no at de allerede har 10 millioner betalende brukere, og det tok de kun syv måneder. Burde Spotify beskymre seg for dette?

I motsetning til Apple Music har Spotify ca 20 millioner betalende kunder, itillegg til de 75 millioner brukerene med gratis abonnement. En undersøkelse som Ipsos gjennomførte 8.juli 2015, oppga 44% Nordmenn at de ikke i det hele tatt kom til å ta i bruk Appels nye strømmetjeneste. Dette bekreftes i en artikkel fra DagensNæringsliv, hvor de skriver at Apple Music ikke frister Nordmenn.

«Apple Music brukes av fire prosent av befolkningen, mens tilsvarende tall for konkurrentene Spotify og Wimp/Tidal er henholdsvis 43 prosent og 13 prosent»

I tillegg til de to finnes det mange konkurrerende musikkstrømmetjenester i dag, blandt annet den Norske tjenesten Beat,  Deezer, og sikkert enda fler.

 

Hva blir musikkens fremtid?

musikkstrømmetjenester

Som jeg skrev tidligere, blir musikken en stadig større del av vårt liv, ettersom teknologien sørger for at den blir mer tilgjengelig.

Det at vi mennesker trenger musikk for å komme sammen og være sosiale var ikke bare viktig for 100 år siden, men er fortsatt viktig i 2016. Vi er nå sosiale på flere forskjellige steder, og på ulike plattformer. Dette er noe de forskjellige strømmetjenestene har forstått, ved at de stadig blir mer sosiale. Vi kan følge hverandres spillelister, og dele musikken.

Ikke bare er dette smart for oss forbrukere, men også for strømmetjenestene. De får mulighet til å samle inn detaljert informasjon om musikkvanene våre, for å ytterligere tilrettelegge brukervenneligheten.

«Det er dette som kalles for BigData, noe som mange mener er internettens olje»

Ved hjelp av slike analyser og tilrettelegging tiltrekker de seg flere brukere ved at kvaliteten på tjenesten blir bedre. Dette skaper nettverkseffekter, fordi tjenestens kvalitet øker i takt med antall brukere . Det som er unikt med dette er at det skaper nettverkseffekter av seg selv.

Spotify vil uansett ha en fordel i fremtiden, selv om Apple Music har kommet på banen. For i motsettning til Apple Music er Spotify gratis noe en av mine medstudenter Hannah Lindelien påpeker som en fordel, ettersom ingen eksluderes som kunder av tjenesten. Even Ødegård, en annen medstudent skriver at det da blir lett å spre musikk man finner på Spotify med venner – noe som hjelper Spotify og vokse.

 


Nå som denne teknologien er her, hvordan ser musikkvanene våre ut i 2050?

musikkstrømmetjenester

Det som er skummelt med denne utviklingen er at det er de store som leverer tjenester for stort sett alt, og utkonkurrerer alle.

Det som er helt sikkert er at vi ønsker mer personifiserte tjenester, og vi ønsker å samhandle med andre mennesker. Hva skjer dersom Facebook med sine 1.milliard brukere, kommer med en integrert strømmetjeneste? Så lenge det bygger på Collaborative filetring vil Facebook være en av de selskapene i verden som sitter på mest informasjon om oss mennesker i hele verden, sammen med Google.

Dette kan være potensiellt farlig for musikkbransjen, ettersom Facebook og Google sitter på så mye makt i dag.

Ettersom musikken er en så stor del av oss, kanskje musikkstrømmetjenester blir integrert i bilene og hjemmene våre? Eller hjernen vår for den sak skyld. Hva om vi kommer til å ha en chip i hodet vårt, hvor vi kan høre all musikk i hele verden i HD?

– Cecilie Benedikte Henriksen

Kilder:

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. Utg. Oslo:  Cappelen Damm AS.

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn . Cappelen Damm AS.

Meld deg på mitt nyhetsbrev!
Som digital student eksperimenterer jeg mye på egenhånd. Denne gangen tar jeg for meg E-post markedsføring. Legg gjerne igjen e-post adressen din og bidra til min læring.
Det jeg lærer, deler jeg selvfølgelig med dere her på bloggen.

2 Comments

  1. Spennende lesning Cecilie! Bloggen din er svært inspirerende og informativ. Jeg har selv vært aktiv bruker av gratis-spotify i flere år, men har nå tatt til fornuften å kjøpt full tilgang. At Spotify ikke er ekskluderende har definitivt hatt positiv effekt på meg. Jeg er veldig spent på hvordan musikkens fremtiden blir. Kanskje opplever vi en bransjekonvergens, der VR-briller og musikk smelter sammen?

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*