CategorySEO

Hva er inbound marketing?

Hva er Inbound Marketing?

Jeg tror du vil være enig med meg når jeg sier:

Inbound Marketing, og innholdsmarkedsføring er to begreper som er vanskelig å skille?

Eller er de det?

Mange omtaler inbound marketing som en metode, men jeg vil heller kalle det en måte å jobbe på, en filosofi, en strategi, eller en forretningsmodell. En kan også si at man tar i bruk et digitalt økosystem, hvor man har en helhetlig tilnærming til kundereisen.

Det digitale markedsføringsbyrået MarkedsPartner, har laget en fornorsking av HubSpot sin amerikanske modell. Den forklarer inbound marketing:

 

inbound marketing

Tre grunner til å starte med Inbound Marketing:

  1. Tre av fire markedsførere på verdensbasis prioriterer en inbound tilnærming til sin markedsføring, i følge MarkedsPartner.
  2. I følge InboundGroup er inbound marketing 62 % rimeligere enn tradisjonell markedsføring.
  3. På toppen av det hele melder 69% av de som benytter inbound marketing, at de ser en betydelig salgsøkning på relativt kort tid, i følge en rapport fra MIT.

Hvordan Inbound marketing fungerer skal jeg forklare – steg for steg:

Inbound marketing er egentlig ikke noe annet enn sunn (internett) fornuft satt i system, med content marketing eller innholdsmarkedsføring om du vil, som grunnlag. 

«Poenget er å tiltrekke deg kunden gjennom egne kanaler med innhold som skaper verdi. Dette kan være alt fra nyttige videoer, bloggartikler, ebøker og mye annet.»

Er det alt?

Steg 1: Skaff trafikk av god kvalitet som konverterer

Det å lage innhold som tiltrekker seg kunden er bare første steg, eller grunnlaget i en inbound marketing strategi. Uten innhold, ingen inbound markedsføring.

Innholdet må også kunne bli funnet, det hjelper ikke å lage godt innhold som ingen finner. Derfor er SEO, Adwords og sosiale medier, kritiske elementer i denne fasen, ettersom kundereisen ofte starter her.

Men, her er det mange som bommer…

Poenget er ikke bare å skaffe trafikk inn til nettsiden, poenget er å skaffe trafikk av god kvalitet, trafikk som konverterer. Derfor må innholdet utformes slik at det treffer din «drømmekunde».

Dette fordrer at du kjenner målgruppen din svært godt, og har gjort grundig  research FØR du produserer innholdet, slik at søkeord og innhold passer med målgruppen.

Steg 2: Inspirer til ønsket handling (konvertering) via innholdet.

Videre skal dette innholdet skal inspirere til en ønsket handling, og få den besøkende til å  interagere med deg, ved å for eksempel legge igjen en epostadresse (konvertere).

Legg forholdene til rette på nettsiden din med tydelige Call To Action (CTA), slik at kunden kan legge fra seg informasjon. Dette kan gjøres ved å lage ulike opt-in skjemaer i et blogginnlegg, hvor du tilbyr «premiuminnhold«(som f.eks en gratis e-bok, et lite videokurs, eller noe annet verdifullt).

Om innholdet i blogginnlegget er av god kvalitet, er kunden gjerne lysten på noe mer, og har dermed høyere sannsynlighet for å legge igjen kontaktinformasjon for å få tilgang til dette.

Steg 3: Bygg tillit og relasjon til kunden, som leder til salg

Innholdet sammen med epostadressen legger grunnlag for å bygge en tillit og en relasjon med kunden. Når kunden allerede har vist interesse for deg og dine produkter, er de også lettere å kommunisere med. Poenget nå er å få de interessert i å kjøpe. Her kommer også marketing automation inn.

Ut i fra hva kunden har lastet ned, og tidspunkt, kan du nå skreddersy automatiske eposter i forhold til hvor kunden er i kjøpsprosessen.

Har kunden for eksempel lastet ned en gratis e-bok om SEO optimalisering, kan du ved et senere tidspunkt sende en mail hvor du tipser om andre produkter eller innhold du tilbyr (betalt eller gratis, avhengig av hvor kunden er i kjøpsprosessen).

Har du for eksempel et nyttig videokurs om hvordan du kan skaffe mer organisk trafikk raskt, er dette et ypperlig å tipse kunden om i en mail.

Steg 4: Begeistre kundene, slik at de anbefaler deg og dine produkter til andre.

Mange tror at inbound marketing med innholdsmarkedsføring som grunnlag, ender etter at de har fått kundene til å kjøpe, og closet salget.

Vet du hva? De tar feil..

Inbound marketing handler like mye om å selge, som å bygge gode kunderelasjoner.

Vi alle er kjent med begrepet:

«Det er fem ganger billigere å beholde en kunde enn å vinne en ny.»

Det siste steget handler om å pleie kundeforholdet, yte god service og gi eksklusive tilbud for å vise takknemlighet. Du må levere over kundens forventninger, slik at de ikke bare blir kunder, men ambassadører.

Og forskjellen mellom kunder og ambassadører er?

Dine ambassadører er dine fans.

De elsker produktet eller tjenestene dine så mye, at de anbefaler deg til andre. De engasjerer seg, de deler ditt innhold videre, og de gir deg gode omtaler i sosiale medier.

Dette er magien av Inbound marketing. Ønsker du å lære mer om digital markedsføring og om inbound marketing?

Meld deg gjerne på mitt nyhetsbrev, så snakkes vi!

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Fremtidens offentlige digitale tjenester

Offentlige digitale tjenester

For en tid tilbake hadde klassen digital markedsføring på Høyskolen Kristiania, besøk av Norges moderniserings minister, Jan Tore Sanner. Han holdt et foredrag som omhandlet Norges Offentlige digitale tjenester. Denne dagen ble historisk, ettersom det var første gangen høyskolen fikk en statsråd til å forelese. Jeg må si det var veldig stas!

I den forbindelse fikk vi en oppgave av vår foreleser Karl Philip Lund å skrive om et problem jeg skulle ønske var løst. Dette var en av flere oppgaver vi kunne velge å levere inn til sensur, men jeg valgte å prioritere en annen fremfor denne.

Likevel synes jeg denne fortjener oppmerksomhet, og jeg skal derfor i denne oppgaven ta for meg hvordan offentlige digitale tjenester på nett presterer i dag, og hvordan de kan forbedres med enkle grep.

– Det handler ikke bare om digitalisering, men også om hvordan den digitale verden fungerer, nye brukervaner, og ikke minst SEO.

Vi finner ikke det vi trenger av offentlige digitale tjenester

Jan Tore Sanner la frem for en tid tilbake en digital agenda for Norge. Her kom det frem at at yngre folk sjekker offentlige digitale tjenester på nett, men ender opp med å ringe den ansvarlige instansen, fordi de ikke finner det det trenger. 

Når det offentlige jubler over at de har (endelig) digitalisert søknadsskjemaet for Husbanken og uføretrygd, blir jeg ikke spesielt imponert. Det skulle da bare mangle, det er slik man forventer at det burde fungere i dag.

Teknologien de siste årene har utviklet seg lynraskt sammen med forbrukerene, slik at bedrifter og det offentlige ikke henger med. Forbrukerene som også er innbyggere, forventer mer av bedrifter i dag, og dette gjelder såvel for bedrifter som for offentlig sektor.

Hva kreves av offentlige digitale tjenester?

Det snakkes en del om Generasjon Z, eller de digitalt innfødte. Disse menneskene er født inn i en verden av internett og teknologi.

Jeg ser bare på tantebarnet mitt på ett år som blir grinete om han ikke får spille på nettbrettet. For han er det fra en veldig tidlig alder, helt naturlig å trykke på en skjerm og interagere digitalt. Bare tenk hvor teknisk kyndig han kommer til å være bare om noen få år. Dette må offentlig sektor ta i betraktning ved utvikling av offentlige digitale tjenester.

I følge en innbyggerundersøkelse gjennomført av CGI sammen med markedsanalysebyrået TNS SIFO, kommer det frem at dagens unge har høye forventninger til digitale tjenester.

De vil ha en felles portal for alle offentlige instanser, stemme elektronisk og kunne bestille time hos lege og tannlege på nett. De tror at de kommer til å anvende helserelaterte digitale tjenester mer i fremtiden, og etterspør bedre integrasjon mellom helseinstitusjoner og mer innsyn i sine egne journaler.

 

Samtidig viser alle trender nå til at forbrukere krever en mer sømløs hverdag, derfor har fremveksten av omnikanal skutt fart.

Hvorfor ligger det offentlige digitale tjenester så langt etter?

I det private går digitaliseringen av seg selv, fordi vi etterspør digitale løsninger. Dermed svarer private selskaper med ny teknologi som tilfredstiller behovene. Slik funker det ikke i offentlig sektor,  hvor overgangen fra papir til digitalt ikke drives frem av markedet.

Utfordringen med offentlige digitale tjenester er at overgangen fra papir til digitale løsninger, gjør noe med måten man jobber på. Arbeidsformene i offentlig sektor er fortsatt tilpasset et papirbasert samfunn.

Hva er status på offentlige digitale tjenester i dag?

Selv om det offentlige har startet digitaliseringen og lagt en overordnet plan for å fornye måten de arbeider på i dag, vil det fortsatt ta lang tid før de vil være helt optimale for å møte forventningene til innbyggerene.

Slik jeg ser det er det likevel mange småting som tilsammen kan utgjøre en forskjell, og dette er ting som kan implementeres i dag uten store omfattende omveltninger.

Min pasientjournal

Da media for en liten stund siden fortalte om at man kunne sjekke journalen sin på nett, ville jeg selvsagt prøve. Jeg startet med å Google «Min pasientjournal».

Offentlige digitale tjenester

 

Søkeresultatet på Google er forvirrende, og det er helt tydelig at de ikke har gjort en god SEO jobb her. At jeg har rett på innsyn i min pasientjournal er ikke det første jeg vil se, jeg vil komme rett inn på tjenesten for å bruke den med en gang.

I mitt tilfelle klikket jeg meg inn via linken til helse-nord fra søkeresultatet i Google, og rotet litt rundt for å finne innloggingen. Når jeg da fant hovedsiden til «Min pasientjournal», klikket jeg meg ut igjen fordi jeg ikke trodde det var samme tjeneste.

Alt i alt er det ganske kaotisk å finne frem til tjenesten på Google.

Dette er ikke slik generasjon Z vil ha det, de forventer et mye høyere digitalt nivå. En annen svakhet med tjenesten er om du har flyttet fra en kommune til en annen, får du ikke med deg journalen din dersom legen ikke har lastet opp det dokumentet. 

Generasjon Z, og forøvrig resten av befolkningen som lever mer digitalt, finner seg ikke i å måtte navigere på dårlige websider som ikke snakker sammen. Det er et virvar å finne frem til hvilken offentlig tjeneste på nett en skal benytte, for å dekke de ulike behovene.

En må simpelten vite på forhånd akkurat hvilken side du skal inn på, for det å finne frem selv på Google er klin umulig.

Er nettsidene til kommunene noe bedre?

Mange av de kommunale nettsidene er ikke oppdatert siden 2004. Utfordringen er at kommunene bestemmer mye selv, og i følge Jan Tore Sanner bruker de 7 milliarder hvert år til ulike IKT ting.

Personlig synes jeg  det er en uting at alle de kommunale nettsidene er så forskjellige. Bare se på disse tilfeldig utvalgte nettsidene:

  1. Oslo kommune

Offentlige digitale tjenester

 

2. Ringerike kommune

Offentlige digitale tjenester

 

3. Sarpsborg Kommune

Offentlige digitale tjenester

Det jeg skal frem til er at digital prioritering er forskjellig fra kommune til kommune. 

Hvis vi kaster et blikk over på Danmark, som anses for å være langt fremme digitalt, ser vi at de i 2009 opprettet et kommune IT-fellesskap, som har ansvar for felles IT- løsninger for kommunene. På denne måten har alle innbyggere i hele landet, en god digital opplevelse, uansett hvilken kommune en bor i.

Dette synes jeg Norge burde ta lærdom av.

«Skrot de gamle nettsidene, forhandle om en felles løsning som alle kommunene kan benytte, med mulighet til å bygge sin unike kommune-identitet.»

I Norge finner jeg heller ingen nettside som gir meg en totaloversikt over alle kommunnenes nettsteder. Slik ser det ut når jeg søker «Kommuner Norge» på Google:

Offentlige digitale tjenester

 

Jeg mener det er uheldig at det er Wikipedia som først dukker opp, og igjen helt tydelig at det ikke er gjort noen som helst form av SEO-arbeid.

Hvordan vil en bruker finne informasjon om Norske kommuner? Ikke via Wikipedia i alle fall. I Danmark har de en side som heter Danske Kommuner, og selv om de ikke slår wikipedia på SEO, er det likevel nyttig for brukerene at denne er synlig ved søk på Google.

Portalen Norge.no

Offentlige digitale tjenester

 

Når du skal få folk til å bruke tjenestene dine må man først vite om den. Denne portalen har visst eksistert siden 2004, og jeg har aldri hørt om den. Min samboer hadde hørt om den og sjekket den ut for noen år siden, og det ble med det ene besøket.

Den skal fungere som en offentlig veiviser til offentlige tjenester på nett. I praksis burde dette bety at denne siden kommer først opp ved et søk på Google.

Så la oss gjøre et forsøk på å google «Søke studieplass»:

 

Offentlige digitale tjenester

Her kommer samordna opptak opp, noe som forsåvidt er en bra ting, men hva er da poenget med samleportalen, som skal veilede deg til de ulike offentlige tjenestene på nett?

Hvis en skal følge digital logikk, mener jeg at det ville vært mer naturlig om du hadde fått opp denne siden fra norge.no, som søkeresultat på Google:

 

Offentlige digitale tjenester

 

Som vi ser via søket på «søke studieplass» kommer ikke norge.no engang opp som et søkeresultat på Google. Det samme gjelder om du kun søker etter «Norge» på Google.

 

Offentlige digitale tjenester

Igjen er det Wikipedia som dukker opp, etterfulgt av det Store Norske Leksikon. Til og med Gulesider ligger over norge.no på Google, med en artikkel hvor de kårer Norges campingfavoritt(!)

Offentlige digitale tjenester

I dag, i 2016, hvis du ikke dukker opp på Google, så pr.definisjon finnes du ikke!

Lånekassen og skatteetaten er derimot gode på nett

Lånekassen er et eksempel til etterfølgelse! De er gode på digital tilstedeværelse, nettsiden er god å navigere på, og all kommunikasjon og søknadsprosess foregår digitalt. 

Digitale løsninger for skatt og selvangivelse fungerer også svært bra. Etter at det ble mulig å sjekke selvangivelsen på nett, var det 3 millioner mennesker som sjekket det første døgnet.

Dette fortjener applaus!

Vi blir vi stadig mer fornøyd med offentlige tjenester

I 2008 startet Norsk Kundebaromenter med årlige målinger av brukertilfredshet for utvalgte offentlige tjenester. I følge artikkelen fra forskning.no fikk disse tjenestene i snitt en score på så vidt over 60 av 100 mulige poeng i 2008, og i 2014 har scoren steget til 70,56 poeng. Dette viser at det stadig går fremover, og at vi stadig blir mer fornøyd.

Det offentlige må starte å tenke omnikanal

I digital agenda skriver de at de skal sette brukeren i sentrum, for så å bygge tjenesten.

For å lykkes med digitalisering i offentlig sektor er jeg sikker på at de er nødt for å se på brukeren fra et helhetlig ståsted, og sette seg selv i brukerens sko, ettersom alle trender tilsier at brukeren krever en sømløs hverdag. Dette gjelder såvel for privat som for offentlig sektor.

Dagens brukere er ikke interessert i å forholde seg til så enormt mange etater, og det offentlige må gjøre det enklere for brukeren å finne frem til det de trenger.

Det vil som Sanner påpekte ta lengre tid for å gjøre dette optimalt, men jeg mener de kan komme langt bare ved å styrke innsatsen på SEO arbeid.

Hvor godt fornøyd er du med de offentlige digitale tjenestene?

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Derfor må du ha mobiltilpasset nettside

Mobiltilpasset nettside

Mobilen blir stadig viktigere for oss

Mobilen er en god grunn for å ha en mobiltilpasset nettside.

Vet du hvorfor?

Nå som medianerd og tidligere mobilnerd har jeg lenge vært klar over at mobilen er viktig for oss. Den blir stadig mer dyrebar for oss nordmenn. Faktisk synes folk at telefonen er dobbelt så viktig som bilnøklene hvis huset brenner. Dette kom frem  av en undersøkelse i forbindelse med Brannvernukea 2015, gjort av TNS Gallup for forsikringsselskapet If. Vi gjør stort sett alt via mobilen, vi overfører enkelt penger via appen Vipps, all kommunikasjon vi gjør med omverdenen smelter sammen i denne «dingsen», vi kan til og med starte bilen vår med mobilen.

En undersøkelse TNS Gallup har gjort for statnett viser at et gjennomsnitt av befolkningen plasserer mobilen på tredjeplass over hva som er viktigst å ha strøm til i løpet av en dag. Faktisk så rangerer mobilen høyere enn både strøm til varme og kjøleskap.

Mobilbruken endrer vår forbrukeratferd

Den massive mobilbruken har mye å si for måten vi kjøper varer og tjenester på. Hvordan vi bruker mobilen når vi skal orientere oss om ulike varer og tjenester endrer vår atferd i kjøpsprosessen. Det starter gjerne med at vi finner ting vi interesserer oss for gjennom apper i mobilen,  og vi er også mer mottakelig for budskap i denne prosessen.

I følge tall fra TNS Gallup fra 2015, brukte 63 prosent av oss nordmenn internett på mobilen daglig. Samme år hadde hele 85 prosent av befolkningen en smarttelefon.

Hvordan foregår netthandel via mobil?

Mobiltilpasset nettside

Man kan ikke overse veksten i bruken av smarttelefoner og nettbrett. Forbrukeren har masse informasjon ved sine fingertupper. Selv om det fortsatt er liten grad av varekjøp ved bruk av mobil, er smarttelefonen med på å endre vår atferd og vårt handlemønster. I følge tall fra Virkes e-handelsbarometer er om lag 5 prosent av omsetningen og 9 prosent av kjøpene på nett gjort fra mobiltelefonen i 3. kvartal 2015.

Under Social Media Days 2016 presenterte  Facebooks Client Partner for Norge, Tim Nilo, noen interessante fakta om hvordan vi bruker mobilen. Vi bruker mer tid digitalt enn før, og i snitt bruker vi tre timer på en smarttelefon.

Det folk ikke snakker så mye om er at 52% av denne tiden tilbringes i applikasjoner, det kan være pintrest appen, Facebook, instagram eller andre apper. Tall ekspertvalg.no har innhentet gjennom tre ulike e-handelsrapporter fra 2015, viser at den nest største grunnen til handel på mobilen er på grunn av en app.

Nesten 4 av 10 har handlet via mobil

Mobilhandelen øker fortsatt kraftig, og i løpet av de siste tre årene er kjøp fra mobil nesten doblet. Kjøp fra mobilen har økt med 38% bare i løpet av det siste året. Bare i 2015, har en halv million norske kunder handlet med en mobil enhet.

«Hovedgrunnen til mobilens betydning er først og fremt at mobilen er lett tilgjengelig

Nye rapporter viser at flere handler med mobilen, nesten 4 av 10 har handlet med en mobil i løpet av de siste seks månedene.

Særlig er det i aldersgruppen 25-34 år og blant barnefamilier at mobil e-handel er størst. Derimot er den teknologiske bruken blant de eldre ikke like stor, der bare en femtedel i gruppen over 66 år har handlet mobilt. Dette viser tall hentet fra ekspertvalg.

Mobilen er en viktig støttespiller i fysiske butikker

Mobiltilpasset nettside

Ikke bare er mobilen viktig i søkeprosessen rundt ulike produkter og tjenester, men også når vi fysisk er i butikk.

Virkes ehandelsbarometer fra 2014 viser at 32 prosent av oss bruker mobilen til å sjekke prisen i andre butikker enn den de er i, og at 38 prosent bruker mobilen til å orientere seg om produkter i den butikken de er. Dette korrelerer med tallene Tim Nilo presenterer fra Facebook, når han forteller at mobil støtter over 50% av de kjøpsprosessene man gjør i butikk.

I en svensk rapport om mobilbruk i 2015, laget for EPiServer kommer det frem mange interessante funn. Blandt annet fremkommer det at en ny trend er at 7% av mobilhandlerne har bestilt varer på mobil mens de stod i en fysisk butikk.

«Med andre ord smelter online og offline sammen, og skillet mellom nettbutikker og fysiske nettbutikker blir stadig mindre.»

Undersøkelsen er basert på svar fra 1038 personer i Sverige og er gjennomført i juni 2015.

Hvor brukes de ulike enhetene?

Mobiltilpasset nettside

Samme rapport avslører at de vanligste stedene å surfe på mobilen er hjemme (74 prosent), kollektivtrafikken (37 prosent) og jobben (30 prosent).

Dette kan tyde på at forbrukeren i dag er aktiv på nett gjennom bruk av ulike enheter og plattformer. Tall fra Google consumer barometer  viser at 47% av nordmenn er koblet til internett gjennom bruk av tre skjermer, en laptop, en mobil og et nettbrett.

Dette kan kanskje forklare hvorfor SSB melder om at det er færre som bruker PC hver dag, ettersom bruken nå fordeler deg mellom flere enheter. 77 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år har brukt mobiltelefonen til å koble seg til Internett utenfor hjem og arbeid.

Dette betyr at vi veksler mellom ulike  enheter og plattformer når vi er i kontakt med din bedrift, i de ulike stadiene av kjøpsprosessen. Dette gjør noe med hvordan du som bedrift utformer nettsiden din, for å gi forbrukerene dine en best mulig opplevelse, basert på hvor i kjøpsprosessen de er og med hvilken enhet.

Hvor mange nettsider i dag er mobiltilpasset?

Mobiltilpasset nettside

Ifølge Eniros SMB-barometer 2015, som 2154 små og mellomstore bedrifter har besvart

«sier 58,9 prosent at de ikke har tilpasset nettsidene sine til mobile enheter»

De samme respondentene forteller at de anser egne hjemmesider som ett av sine viktigste markedsførings- og kommunikasjonsredskap, da er det et paradoks at de ikke har en mobiltilpasset nettside sier Atle Skaug, produktsjef i Gule Sider til ANB.

Posten har gjort en gjennomgang av 900 norske nettbutikker i sin e-handelsrapport for 2015.

«Tallene viser til at flere nå har fokus på mobiltilpassning og seks av 10 norske nettbutikker er nå tilpasset mobil.»

Dette er en økning på 34 prosent fra året før i følge Posten.

Dette kan også henge sammen med at Google 21. april 2015 endret søkekriteriene i søkemotoren sin. For å rangere høyt må du ha en mobiltilpasset side, og har du ikke det straffer Google deg med mindre synlighet.

Ok, så din nettside er mobiltilpasset – Hva nå?

I den svenske rapport om mobilbruk i 2015, kom det frem at:

«4 av 10 synes mobiltilpassede nettsider er vanskelige å bruke»

I dag holder det ikke bare å ha en mobiltilpasset side, om brukeropplevelsen er dårlig forsvinner kundene og mange av de kommer ikke tilbake.

Brukeropplevelsen er mye basert på hvor i kjøpsprosessen kunden er, og fra hvilken enhet. Mange nettsider i dag er kun kopier av desktopversjonen, bare gjort responsiv, slik at den passer på ulike skjermer. Det mange ikke tenker på er at bruksintensjonene er forskjellig fra desktop, til mobil og til nettbrett.

Her er noen interessante funn fra den svenske rapporten om mobilbruk:

  • Hele 38 prosent synes mange mobiltilpassede nettsider er vanskelige å bruke, mens kun 32 prosent jevnt over er fornøyde.
  • 33 prosent sier at det er vanskelig å klikke på lenker da de er for små, mens nesten like mange (30 prosent) irriterer seg over at man må scrolle nedover eller sidelengs.
  • Hvis en mobil nettside er vanskelig å bruke, forlater 39 prosent nettsiden for å så aldri komme tilbake. Bare 11 prosent fortsetter til tross for vanskeligheter.
  • 9 av 10 har opplevd problemer med å surfe på mobiltilpassede nettsider.
  • 50 prosent forlater en nettside om den fungerer dårlig på mobilen. Nesten like mange (46 prosent) venter i stedet til de kan besøke nettsiden via en datamaskin.
  • Om en mobiltilpasset nettbutikk er vanskelig å bruke, sier 40 prosent at det er mindre sannsynlig at de handler der.

ekspertvalg.no skriver at nesten 4 av 10 (ca. 37%) mobilkunder  har avbrutt et kjøp på grunn av at nettsiden ikke var mobiltilpasset. Rapporter viser at grunnen til avbrutt kjøp skyldes vanskelig navigering på små skjermer, samt at responsivt design ikke fungerer like godt på små skjermer.

Noe å tenke på om du vurderer å mobiltilpasse nettsiden din? Her finner du gode tips når du skal redesigne.

– Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene