CategorySosiale medier

Har Opel 3,1 millioner engasjerte følgere på Facebook?

Opel

Sosiale medier-ekspert og vår foreleser Cecilie Staude har gitt oss i oppgave å velge en bedrift og analysere deres bruk av sosiale medier. Jeg valgte å se nærmere på Opel Norge sin bruk av Facebook, ettersom de har en enorm følgerskare på hele 3,1 millioner. Spørsmålet er om de klarer å engasjere de?

I dette blogginnlegget skal jeg definere én av Opels målgrupper før jeg skal se på hvordan de idag benytter seg av Facebook når de skal kommunisere med disse. Deretter vil jeg komme med anbefaling til hvordan Opel kan benytte seg av Facebook på en mer effektiv måte for å nå målgruppen. Tilslutt vil jeg ta opp noen utfordringer som følger med når en bruker sosiale medier som markedsføringskanal.

Når jeg skal kartlegge Opels tilstedeværelse på Facebook vil jeg benytte meg av POST- modellen. Dette er et nyttig rammeverk utviklet av Forrester, for å forankre og planlegge bruken av sosiale medier på en best mulig måte (Li og Bernoff, 2011).

Opel Norge – hvem er det?

Opel er et bilmerke mange nordmenn har et forhold til og er en av Europas største bilprodusenter. De opererer i et sterkt konkurransepreget marked, hvor Opel har hatt en beskjeden markedsposisjon de siste årene (ca. 2,2%). Dette skyldes avgiftsomleggingen fra 2007, i følge Opel selv, da dette resulterte i dyrere biler.

Dette er bakgrunnen til at Opel Norge for noen år siden innførte en ny pris- og produktstrategi. Her har de gjort utstyr du tidligere har fått i langt dyrere biler, tilgjengelig for folk flest. Her har de satt seg et mål om åtte prosent markedsandel innen 2020. Den nye strategien kommuniserer de tydelig gjennom deres visjon:

Sammen jobber vi alle for at Opel skal være et premium-merke for folk flest – «Mer Opel – mer premium»!

People: Interessent og målgruppe analyse

Hvem er det vi forsøker å nå ut til? Uten en slik forståelse, vil bedriften skyte i blinde og håpe på at budskapet kommer frem til de rette mottakerne.

For at budskapet i sosiale medier skal oppnå full effekt, vil jeg foreta en analyse av Opel sin målgruppe og interessenter. Denne analysen vil gi grunnlag for videre anbefalinger. Det bør tas forbehold om at den følgende analysen kun baseres på mine egne antagelser og synspunkter.

Interessenter

Sosiale medier kan være effektive kanaler for å kommunisere og bygge relasjoner til andre enn de som er kunder. Det er derfor lurt å bruke sosiale medier for å lytte til omgivelsene dine, og spore utviklingstrekk hos interessentene som kan påvirke virksomheten.

En interessent kan være virksomheter/prosjekter, personer, grupperinger, etc, som kan påvirke en organisasjons muligheter til å nå sine mål (Grunig, 1992). En målgruppe derimot defineres som en betegnelse på den gruppe adressater eller kategori av personer, foretak eller organisasjoner som en kommunikasjons- eller markedsføringsinnsats er innsiktet mot.

Med andre ord er en målgruppe de bedriften retter seg mot med et økonomisk insentiv, mens interessenter handler om hvilke aktører i organisasjonen i de interne og eksterne omgivelser det er viktig å ha et forhold til, herunder kundene. Det er ikke så tydelig skille mellom disse, men de som derimot klarer det, vil oppleve en mer effektiv kommunikasjon.

 

For å kunne dra nytte av innflytelsen interessentene har, må bedriften kunne kartlegge deres behov og hvilken rolle de spiller (Staude, 2016):

  1. FINN: Kartlegg omgivelsene for å finne de viktigste interessentene. Hvem er viktige for oss?
  2. FORSTÅ: Avdekke gap mellom egen oppfatting og interessentenes oppfatting. Hva er viktig for interessentene og hvilke behov har de? Her handler det ikke bare om å finne de, men også forstå interessentene. Hva slags informasjonskrav har de? Det er viktig med tanke på hvordan man kommuniserer med de ulike.
  3. FORKLAR: Kommunisere for å påvirke interessentenes kunnskap eller atferd. Er kommunikasjonen riktig i forhold til interessentenes behov og hva vil vi oppnå?

 

Jeg anser Bellona og Fremtiden i våre hender, som viktige interessenter for Opel å bygge gode relasjoner til, ettersom bilbransjen er en viktig bidragsyter til miljø og CO2-utslipp, og disse vil være opptatt av å vite hva Opel gjør for å bedre miljøet. Her kan det for eksempel være være ideelt å for eksempel å visualisere at Opel Zafira Tourer vant prisen for mest miljøvennlige bilen i 2016, og dette er fjerde gang på rad.

Samtidig blir det viktig å bygge gode relasjoner til politikerene ettersom besluttninger tas på dette nivået– noe som vil påvirke Opel i det lange løp. Her blir det viktig for Opel å invitere til samarbeid, og tydeliggjøre hva de kan bidra med for politikken. Slike tiltak virker forebyggende for eventuelle kommende kriser. For at den videre analysen skal bli så grundig og konkret som mulig, velger jeg å ikke inkludere disse interessentene.

Skjermbilde 2016-05-20 kl. 10.39.42

Til analysen har jeg laget kart hvor jeg har trukket frem noen av interessentene

Målgruppe

Opel har to ulike kundergrupper – privatpersoner og næringslivet. Innenfor næringslivet er alle bedrifter som går i pluss en potensiell kunde.

Innenfor privatpersoner har Opel forskjellige målgrupperbasert på de ulike produktene. Det er tydelig at de har lagt ned mye tid og resurser i Opel Astra ettersom den ble kåret til «Årets Bil i Europa 2016». Derfor vil jeg anta at dette er det viktigste segmentet til Opel, og her har jeg stasjonsvognen spesiellt i tankene.

Skjermbilde 2016-05-26 kl. 15.40.16

Skjermdump fra Opels Facebook side

Opel er en bil for folk flest, og denne bilen treffer spesiellt barnefamilier med middels utdannelse, inntekt, og levestandard, og gjerne i aldersgruppen 30-50 år. Barnefamilier trenger ofte en romslig bil, med smarte løsninger for barn. Samtidig vil et sportslig design og kjøreegenskaper ved langkjøring ofte være et viktig kriteria. Denne målgruppen vil heller ikke være særskilt opptatt av merke, men vil gjerne bli oppfattet som fornuftige.

Slik informasjon om målgruppens krav og forventniger er helt vesentlig for å klare å utforme budskap som gjør at de får lyst til å kjøpe bilen, slik at Opel kan drive sin virksomhet på en god og lønnsom måte.

Objectives 

Etter å ha gjort seg opp en mening om hvilke interessenter som er viktigst for bedriften, er det viktig å sette mål for hvordan vi skal påvirke de.

Ofte er bedrifter flinke til å sette mål for tradisjonelle kampanjer, som f.eks en TV-kampanje, men det å sette mål for sosiale medier blir ofte glemt. Mange starter sin mediestrategi med å velge plattform, for deretter å sette i gang tiltak som for eksempel en Facebook konkurranse– for så å måle antall likes.

 

 » Man kan ikke betale regninger med Facebook-fans, så hvorfor er man så opptatt av dem?

 – Ståle Lindblad 2016

Det er ikke i antall likes verdien ligger, det er kvaliteten på relasjonen som gir verdi. Derfor blir det mer viktig enn noen gang å utforme mål som fordrer interaksjon og transaksjon hos kundene. Dette kan være utfordrende å måle, men det er bedre å måle 80% riktig enn å ikke måle i det hele tatt, påpeker Lindblad i et av sine blogginnlegg.  Videre påpeker han at det er viktig å sette SMART– mål. Hvis en ikke setter konkrete og gode mål for tilstedeværelsen er det vanskelig å måle om tiden som er brukt i sosiale medier er godt utnyttet tid.

Ut i fra hva jeg kan se på Facebook sidene til Opel ser det ikke ut til at de henvender seg til en klar målgruppe, med et konkret mål. En stor del av det Opel poster er artikler om de fra media, og andre mer tilfeldige lenker.

Med tanke på at Opels administrerende direktør, Bernt G. Jessen, har uttalt et mål om økt markedsandel, vil et naturlig mål være å styrke relasjonen til målgruppen gjennom å bygge merkekjennskap og holdning. Opel sine 3,1 millioner Facebook følgere er neppe alle eiere av en Opel. Hvis Opel bruker kundedialogen på en bra måte, vil dette lede til engasjement og interesse hos målgruppen, noe som tilslutt vil gi markedsgevinster ved økt salg.

Strategy

Sosiale medier er ingen strategi. Opels Tilstedeværelse i sosiale medier må ha en konkret plan for å oppnå det overordnede målet. Hvilken plan må Opel legge for hvordan relasjonene til interessenter og målgrupper skal endre seg i tråd med de målene? For å få svar på dette burde de spørre seg selv:

  1. Hva ønsker vi å oppnå med å kommunisere i sosiale medier?
  2. Hvem vil vi kommunisere med?
  3. Hvilken kanaler burde vi bruke, og hvordan bruker vi dem?

(Sosial Kommunikasjon 2013)

Svaret på de to første spørsmålene fikk vi i de foregående trinnene, nå gjenstår det å finne ut om Facebook er den passende kanalen og hvordan en skal bruke den.

Sosiale medier er bare et sekkebegrep for kanaler som har et fellestrekk; en kan like, dele, kommunisere og remixe. Ut over dette er kanalene meget forskjellige, med ulike styrker, svakheter og brukerkulturer. Dette er helt vesentlig å kjenne til for å kunne skape en sosial kommunikasjon som er god.

En kan si at Facebook en god blanding av Twitter, Instagram og Youtube. Dermed er dette en kanal hvor visuell kommunikasjon blir viktig, både i form av bilder og video i kombinasjon med tekst. Det unike med Facebook er den umiddelbare og mer personlige kommunikasjonen, dermed er det også lettere å bygge sterke relasjoner med kundene. Kanalen passer derfor godt med målet om å styrke relasjonen til de eksisterende følgere.

Ettersom kanalen er svært brukervennlig, og inneholder mange funksjoner, er det like sannsynlig å treffe en som er 60 år som det å treffe en på 20 år. Dette bekreftes også med tallene fra IPSOS, hvor det i følge de, er ca 3.2 millioner nordmenn over 18 år på Facebook. Av disse igjen er det over 8 av 10 som er på Facebook hver eneste dag. Ettersom Opel ønsker å nå ut til «folk flest», med spesiell vekt på målgruppen mellom 30-50 år, er dette en ypperlig kanal å benytte.

Skjermbilde-2016-05-25-kl.-15.05.11-644x140

I følge Staude og Marthinsen kan brukere av sosiale medier grovt deles inn i tre: skaperne, delerne og kikkerne. Skaperne er de som aktivt deler innhold på Facebook. Delerne bidrar med noe mindre innhold, men deler gjerne skaperne sitt. Kikkerne bidrar i liten grad med innhold og deling, og bruker sosiale medier mest for å se hva alle andre gjør(Marthinsen og Staude 2013, 24).

Det sies at de mest aktive brukerne på Facebook, er alle over 40 år, hvor de liker og kommenterer andres statuser, bilder og linker. Dette er gode nyheter for Opel, ettersom en stor andel av deres målgruppe faller innunder kategorien delere.

Som vi lærte i en av forelesningene til Staude er den beste markedsføringen når dine egne målgrupper lager innhold for deg, som for eksempel å dele bilder eller omtaler. Ved riktig bruk av sosiale medier er det mulig å tilrettelegge for nettopp dette, men det krever mye av din egen kommunikasjon.

Vi ønsker ikke bare at forbrukeren skal bli eksponert for budskapet, men også utføre den handlingen vi ofte vil at markedsføringen skal utløse. En merkevare som inviterer til samtale, lytter aktivt og engasjerer seg i sine interessenter og deres stemmer, skaper sosial kommunikasjon (Staude og Marthinsen, 2013).

Bilkjøp sterkt knyttet til emosjoner, derfor vil det være viktig at kommunikasjonen trigger autentiske følelser, og at kunden skal kunne identifisere seg med merket.

For å få til dette er det viktig å tenke på samspill mellom bruk av tekst, bilder og video. Dette er kriterier jeg skal se på når jeg vurderer Opels tilstedeværelse på Facebook.

TechnologyOpel på Facebook

De tre punktene ovenfor danner grunnlaget for hvilken plattform Opel bør ta i bruk for at kommunikasjonen skal være effektiv og skape verdi – både for kunden og Opel.

Selv om Opel har over 3,1 millioner likes på sin Facebook side, er det dog ingen garanti for at budskapet når alle. Selv om du har mange som liker siden din, betyr ikke dette nødvendigvis synlighet og oppmerksomhet, tvert om faktisk. Har du mange likes, men lite engasjement sørger Facebook sine algoritmer for at innholdet ditt ikke blir vist i nyhetsfeeden til målgruppen din.

På verdensbasis viser verktøyet til Facebook, EdgeRank Checker (nå socialbakers), at stadig færre ser innholdet ditt (16 % 2012 og 6,51% i 2014). Disse tallene gjelder for kommersielle virksomheter. Tallene er enda høyere for ikke-betalt innhold.

Jeg har målt Opels engasjement ved å bruke Likeanalyzer, dette er et gratis verktøy utviklet av Meltwater som vurderer din nåværende Facebookaktivitet.

Skjermbilde 2016-05-19 kl. 16.01.31

Rapporten viser at Opel scorer med 65/100 poeng, hvor de scorer spesiellt lavt på engasjement (0,01%). Dette indikerer at Opel enten har tiltrukket seg «feil» målgruppe, eller så treffer de ikke med innholdet sitt.

I mai måned postet de 8 ganger på Facebook, og grovt regnet ser det ut til at de poster i snitt 2 ganger i uken. En stor del av det Opel poster er artikler om de fra media. Her går Opel rett i fellen, mange bedrifter legger ut lenker, men det engasjerer faktisk minst.  Tenker du visuellt er det lettere å skape engasjement, gjennom bruk av gode bilder og video. Dette viser også Likeanalyzer, hvor det fremkommer at Opels følgere responderer best på bilder.

Innlegget som vist på bildet under har har prestert best i følge Likeanalyzer. Spørsmålet er hvorvidt dette er gode bilder?

Skjermbilde 2016-05-25 kl. 21.27.57

 

Idium påpeker bilders emosjonelle kraft, og viser til at hele 90% av påvirkningskraften i kommunikasjon er nonverbal.  Marthinsen og Staude forklarer at et godt bilde er noe som forteller en historie, med et personlig preg. Budskapet må være enkelt, men likevel si mye. Her mener jeg Opel har noe å gå på, ettersom bildet ikke i like stor grad oppfyller kravene.

Når det gjelder bruk av video har Opel en del videoer liggende på siden sin, og de siste filmene er lastet opp for over 3 måneder siden. Utover dette er det ca 6 måneder siden siste film.

Studier viser at video som opplastes direkte på Facebook har opptil 135% større rekkevidde enn bilder. Dermed får Opel pluss for at de laster opp alle sine filmer i Facebook format, men de kan med fordel poste innlegg i video-format oftere.

Imidlertid ser ikke innholdet ut til å treffe hovedmålgruppen, ettersom det legges mye vekt på sportsbilen OpelGT Concept. Personlig mener jeg også at de bommer litt med kommunikasjonen i filmene, da det kan se ut som de bruker de samme reklamefilmene som de kjører i tradisjonelle medier. Det er viktig å tenke på kanalens egenart, og en av styrkene til Facebook er nettopp den personlige og nære kommunikasjonen.

På en annen side er tradisjonelle medier fortsatt viktig, derfor vil et mediesamspill være en viktig strategi for Opel. Med dette mener jeg at de burde ha samme budskap, men pakketert på forskjellige måter i de ulike kanalene.

Et annet poeng er at flertallet ikke hører på video, dermed må man få frem budskapet også uten lyd (Marthinsen, 2016).

Det er viktig å tenke på at Facebook lever av fornøyde brukere, og derfor nedprioriterer Facebook påtrengende reklame og konkurranser. Derimot belønner de deg med høyere organisk rekkevidde om innholdet ditt er relevant og av betydelig kvalitet. Samtidig har Facebook de seneste årene blitt en mer kommersiell aktør, hvor annonsører får større viktighet. Dermed blir det enda viktigere å skape engasjement for at innholdet ditt skal spres organisk.

Forslag til forbedringer

Måten Opel kommuniserer på Facebook har et forbedringspotensiale.

  • I forhold til samfunnsansvar og interessenter kan Opel med fordel jobbe mer strategisk med disse relasjonene på Facebook. Ha alltid de ulike målgruppene i bakhode når poster skal publiseres for å sørge for at posten treffer den tiltenkte målgruppen. Publiser også rett innhold til rett målgruppe oftere.
  • Opel har ingen mulighet for å legge igjen omtaler på Facebook-siden. Dette er synd, ettersom dette vil gi en god indikasjon på troverdighet og etterlater seg et professionellt inntrykk.
  • Inviter følgerene til samtale ved å stille mer spørsmål. Skap mer diskusjon rundt produktene.
  • Bruk video og bilder mer strategisk og i tråd med hva som utgjør et god visuell kommunikasjon. Ha fokus på å få frem autentiske emosjoner, og få målgruppen til å identifisere seg mer med merket. Dette kan de gjøre ved å for eksempel lage en video hvor de spiller på humor, og som målgruppen kan relatere seg til. Hva med å problematisere dette med å ha med småbarn på tur, for deretter å be følgerene komme med sin «værste» bilhistorie? Hvor Opel lager morsomme filmer basert på innsendingene? ( Inspirert av NRK sin One Night stand suksess)
  • Ettersom Facebook prioriterer annonsører, vil jeg anbefale Opel å ta i bruk betalte annonser på Facebook. I den tiden hvor jeg har undersøkt Opel, har jeg ikke fått opp remarketing annonser, noe de helt klart med fordel kan ta i bruk. Skreddersy annonsene for en spesifikk målgruppe, i en bestemt aldersgruppe, i et bestemt geografisk område, med bestemte interesser etc. Lag innbydende annonser med en klar ”call to action”. Bruk innsikten fra disse dataene til å optimalisere innholdet på siden for engasjement. Fordelen med dette er å dra nytte av Facebooks algoritmer. Som Lindblad påpeker i et annet blogginnlegg, Ikke jobb mot algoritmene, jobb med de, de er din venn.
  • Responder oftere på innlegg fra følgerene deres, og responder raskere på kommentarer. Bileiere er spesielt stolte av bilen sin etter valget er tatt. Jeg ser at Opel har over 500 innlegg fra stolte Opel-eiere som ønsker å vise frem det nyinnkjøpte gliset. Her er ikke Opel like flinke til å respondere. Blir de derimot flinkere til dette, bidrar dette til en bedre relasjon til eksisterende følgere. Og det er målet, ikke sant?

Utfordringer

Navigasjonshjulet1
Navigasjonshjulet (Kvalnes og Øverenget, 2012): Et godt verktøy som tar for seg seks viktige aspekter du må ta hensyn til, for hvorvidt ditt utspill i sosiale medier bør gjennomføres. Skjermdump fra: Etikk i sosiale medier

 

Til slutt ønsker jeg å trekke frem den etikken og jussen en kan møte på i bruken av sosiale medier. Navigasjonshjulet er ikke bare et godt verktøy for sosiale medier, men gjør seg også gjeldende uansett når du skal kommunisere på veiene av en bedrift. Ved å stille seg spørsmålene nedenfor er det lettere å drive god forettningskikk.

  1. Jus- er det lovlig?
  2. Identitet – er det oss? samsvarer det med det inntrykket man vil ha?
  3. Moral – er det riktig?
  4. Omdømme- hva gjør det med troverdigheten?
  5. Økonomi – Lønner det seg?
  6. Etikk- lar det seg begrunne

 

Av hva jeg kan se er Opel flinke til å følge ovennevnte punkter, likevel vil jeg ta for meg noen punkter som kan være nyttige for Opel å kjenne til.

Opphavsrett

Advokat Stine Helen Pettersen ga oss en innføring i hvordan lovverket fungerer med tanke på bildebruk, noe som er spesielt viktig i sosiale medier.

Opphavsrett til bilder kan være vanskelig og det er lett å gå i en felle. Hvor lenge et bilde er beskyttet kommer ann på hvor mye arbeid det er lagt ned i bildet. Loven sier at de bildene hvor det er tydelig at det er lagt ned mye arbeid, kvalifiseres til beskyttelse i livstid +70 år. De bildene med dårligere kvalitet er beskyttet i livstid + 15 år.

Dette er nyttig for Opel å kjenne til med tanke på alle bilder som er tilgjengelig på internett, og spesielt viktig med tanke på  bilder som Opels egne følgere har lagt ut, og tagget Opel. Selv om følgeren har tagget Opel, gir ikke dette automatisk rett til å bruke bildet i markedsføringen. Les mer om opphavsrett her.

Identitet – er det oss?

Mye av det du gjør i sosiale medier må samsvare med verdier og moral for selskapet. Dette konluderer Magnus Finset Sørdal med i sin masteroppgaveDiscovering Social Media –an Exploratory Study(2010).

Mange bedrifter fyller sosiale medier med selvskryt og benytter Facebook som en plattform for å stille ut produktene sine. Dette fungerer særs dårlig i sosiale medier, og spesielt på Facebook, ettersom kanalen bærer preg av personlig kommunikasjon.

Jeg opplever at Opel til en viss grad bruker Facebook til å stille frem produkter fremfor å vise frem mer av personligheten og identiteten til Opel. Det er nettopp sistnevnte som bidrar til å bygge tillit og relasjoner i sosiale medier. Bedrifter som fremstår som mer kommersielle, ser ikke kundene noen verdi i å følge.

Omdømme – hva gjør det med troverdigheten?

Når en skal kjøre konkurranser eller kampanjer i sosiale medier er det viktig å spørre seg selv om de vil styrke eller svekke omdømme. Med hashtaggen #DetNære ble nordmenn oppfordret av Freia til å dele sine nære øyeblikk på Facebook. Dessverre for freia sørget Sophie Elise for at folk ga de kritikk og brukte ord som palmeolje og regnskog. Det ble mye oppstyr, spesiellt når de tradisjonelle mediene hang seg på.

For Opel sin del er dette viktig å tenke på om de skal kjøre hashtag kampanjer på Facebook. Dette viser viktigheten av å på forhånd tenke over om kampanjen vil lønne seg med tanke på omdømme, og ha god oversikt over sine interessenter.

Konklusjon

Etter en nokså grundig  gjennomgang av Opels Facebook side, ser jeg at en stor andel av kommunikasjonen er enveis. Det fremkommer heller ikke tydelig hvilken målgruppe Opel retter kommunikasjonen sin mot, og mange av innleggene virker litt tilfeldige. Når det er sagt er jeg sikker på at Opel vil være i stand til å øke sin markedsandel om de er mer målbevisste i kommunikasjonen til de ulike målgruppene. Hvis de i tillegg «folkeligjør» kommunikasjonen mer, slik at de viser mer av Opels og personlighet, er jeg sikker på at målgruppen ser verdien av  å engasjere seg i innholdet.

Jeg gleder meg til å se mer av Opel på Facebook i tiden som kommer!

 

Kilder:

«Groundswell» 2008. Charlene Li & Josh Bernoff. Harvard Business Press

Forelesning 19 mai 2016 – Svein Tore Marthinsen

Ståle Lindblad – Video 1, BI, 29.03

Ståle Lindblad – Video 2, BI, 29.03

Ståle Lindblad – Video 3, BI, 29.03

Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen – Sosial Kommunikasjon (2013)

Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Hvordan påvirker sosiale medier demokratiet?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Sosiale medier har blitt en viktig arena innenfor samfunnsdebatten. Den offentlige samtalen ser ganske anderledes ut i dag enn for bare 10 år siden. De som tidligere hadde makt i form av sin rolle får mindre betydning, og flere stemmer slipper til gjennom tastatur og ut i sosiale medier. Derfor spør jeg; vil sosiale medier endre demokratiet for alltid?

Det er nettopp dette Cecilie Staude ønsker at vi skal skrive om i dagens bloggoppgave. I dette innlegget skal jeg først ta for meg noen hovedtrekk i i den rivende medieutviklingen vi er inne i. Deretter vil jeg se på hva som driver mennesker til å bruke tid i sosiale medier. Dernest vil jeg drøfte om bruk av sosiale medier bidrar til maktfordeling og demokrati. Helt tilslutt vil jeg oppsummere alt jeg har trukket frem i en konklusjon.

Skisser noen hovedtrekk i den rivende medieutviklingen vi er inne i.

påvirker sosiale medier demokratiet?

 

Sosiale medier med mobilen i spissen har skapt en revolusjon i måten vi kommuniserer med omverdenen på. Tall fra Norsk mediebarometer 2015 viser at 85 prosent av befolkningen har en smarttelefon. Stort sett all kommunikasjon vi gjør med omverdenen smelter sammen i denne «dingsen». Under Social Media Days 2016 presenterte  Facebooks Client Partner for Norge, Tim Nilo, noen interessante fakta om hvordan vi bruker mobilen. Vi bruker mer tid digitalt enn før, og i snitt bruker vi tre timer på en smarttelefon. Den stadige økningen av smarttelefoner  påvirker også våre medievaner mye. Stadig mer bruk av nettaviser skjer via smarttelefon, og «alle» sjekker daglig Facebook via mobilen.

Tall fra Google consumer barometer  viser at 84% av oss nordmenn er tilkoblet internett hver eneste dag, og bruken av sosiale medier øker. Ifølge tall fra Norsk mediebarometer er 70 prosent av de som er på nett daglig innom Facebook, og 44 prosent er vært innom andre sosiale medier. Magma presenterer syv forbrukertrender innenfor innovasjon og utvikling; alltid på farten, alltid tilkoblet, avkastning på tid, kvalitetsinformasjon raskere, å leve i nuet, ”se på meg nå” og personvern.

Tall fra Google consumer barometer  viser at 47% av nordmenn er koblet til internett gjennom bruk av tre skjermer, en laptop, en mobil og et nettbrett. Det at vi alltid er pålogget gjennom flere ulike enheter avhengig av hvor vi er, gjør at oppmerksomheten vår blir mer fragmentert. Som en konsekvens av dette ønsker vi oss også kvalitetsinnhold raskere, derfor må også den offentlige samtalen gjøres så relevant som mulig, ettersom vi stadig blir mer opptatt av avkastning på tid.

Groundswell-teorien beskriver denne utviklingen som en trend hvor mennesker skaffer det man trenger av informasjon og tjenester fra hverandre via teknologi, isteden for på den tradisjonelle måten ved å måtte gå til selskaper og ulike virksomheter. Utgangspunktet for denne trenden er at vi i økende grad bruker ny teknologi, som mobiltelefonen, til å skaffe oss den informasjonen vi trenger i livene våre. At 79% av de under 35 tror de kan finne alt de trenger å lære på Youtube, bekrefter dette ytterligere.

Hva skjer med de tradisjonelle mediene når bruken av internett og sosiale medier øker?

TV-en sammen med de tradisjonelle mediene har vært spådd en dyster fremtid, ettersom bruken er fallende. Om de tradisjonelle mediene nå er forbigått av internett er vanskelig å si, men jeg tror ikke det er noe enten eller, det er nok både og.

Sosiale medier kan sees på som tillegg kanaler til de vi allerede har, men de endrede medievanene ser nå ut til å minske viktigheten av de tradisjonelle mediene. Dermed dermed mister de mye av den makten de tidligere har vært i besittelse av.

Hvorfor bruker mennesker tid i sosiale medier?

påvirker sosiale medier demokratiet?
Har du noen gang tenkt over hvorfor noen mennesker dokumenterer at de er på treningssenteret for å vedlikeholde drømmekroppen, eller at vi skryter av morsome opplevelser vi har med venner og bekjente i sosiale medier? Kanskje har du noen venner i sosiale medier som stadig oppdaterer profilbildet, eller noen venner som tilstadighet deler politisk eller faglig innhold på Facebook?

For å forstå atferden i sosiale medier må vi først forstå mennesker. Selv om teknologien utvikler seg raskt er det ikke nødvendigvis ensbetydende at menneskene utvikler seg i samme tempo. Ida Aalen er interaksjonsdesigner hos Netlife Research og forfatteren av «En kort bok om sosiale medier».

Hun mener behovene bak aktiviteten vår på Facebook, Instagram og Twitter er de samme som har vært i tusenvis av år. Vi mennesker har et universalt behov for å være sammen med andre og å bli anerkjent, dette er ikke så mye anderledes i sosiale medier. Faktisk kan det se ut til at vi drar dette med oss inn i de «nye» kanalene. Vi bruker sosiale medier primært som en informasjons- og underholdningskanal, som en måte å skape fellesskap og sosial interaksjon på og for å konstruere en personlig identitet. Aalen eksemplifiserer dette ved at vi deler bilder av gode opplevelser eller skriver på veggen til en venn, for å knytte bånd og vise hvem de bryr deg om.

På en annen side viser en ny rapport at Facebook-brukere deler færre statuser med personlig informasjon og at vi har blitt mindre «personlige» på Facebook. Det er kanskje naturlig ettersom kanalen har vokst i rekordfart, og kan sammenliknes med en stor folkemenge i det virkelige liv. For hvor sannsynlig er det at du forteller en stor forsamling av mennesker om hva du spiste til middag, eller at du går nedover Karl Johan med joggedress og viser grimaser? Jeg tipper at man da hadde blitt ansett som en rimelig merkelig person.

Igjen, atferden i sosiale medier henger sammen med de sosiale behovene vi har som mennesker. Jo større en folkemengde, jo mindre personlige kan det tenkes at vi blir. Dermed trekker vi heller inn i andre kanaler med færre mottakere, slik som Snapchat og Facebook Messenger.

En annen side ved sosiale medier henger sammen med vår personlige identitet, vi ønsker at andre skal oppfatte oss på en spesiell måte. Som for eksempel da hasjtaggen #jesuischarlie florerte rundt på sosiale medier etter terroren i Paris, og hvor profilbildene ble dekket av det Franske flagget. En årsak til at mange valgte å gjøre dette, var nettopp for å signalisere hva de er opptatt av, og for å vise sin støtte. På en annen side valgte kanskje like mange å gjøre dette for å bli ansett som en del av et samfunn, å bli anerkjent som en del av en helhet. Noe som er et viktig iboende behov for oss mennesker.

Sosiale medier brukes til mer enn hva det gjorde når Ida Aalen skrev boken i 2012. Forskningen henger ikke helt med på hva sosiale medier brukes til. Jeg tror de samme mekanismene ligger bak bruken i dag, men jeg tror også at bruken har blitt mer fragmentert. Med Facebook sin enorme vekst, og fremvekst av stadig nye kanaler gir det nye muligheter for sosialisering som stadig likner mer på hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre i det virkelige liv.

I boken «Sosial kommunikasjon» fra 2013 har de kommet frem til tre ulike brukere av sosiale medier med utgangspunkt i studiene til Groundswell og Petter Bae Brandtzæg(2012). 

  1. Delere
    • 3 av 10 er de om innimellom deler innhold med andre.
  2. Kikkere
    • 6 av 10 sosiale medierbukere i dag er passive
  3. Skapere
    • 1 av 10 er skapere 

 

Ettersom denne inndelingen er basert på fire år gamle studier, kan dette bildet være en del anderledes i dag. I tillegg er dette en forenklet modell av virkeligheten, for i realiteten hopper vi ofte ut og inn av disse rollene – det kommer ann på mediet og innholdet. Likevel tror jeg dette er et viktig bakteppe å ha med seg når en skal se på hvordan de nye medievanene kan påvirke demokratiet.

Dette er viktig fordi en må vite hva som driver folk til å engasjere seg i ulikt politisk innhold i sosiale medier. Studier viser at det er tilfredstillelsen av å føle oss viktig som er den viktigste driveren for å kommentere, dele eller like et innlegg. Vi ønsker å bidra der det er naturlig med noe vi har kunnskap om, enten det er en mening eller opplysning. Eller det kan være et ønske om å komme i kontakt.

Sosiale medier er derfor mange ganger knyttet til en delingskultur, og den som deler blir ansett som mer troverdig. Uavhengig av kanal har mobilen gitt oss uante muligheter til å dele øyeblikk og meninger med omverdenen.

Barn helt ned i 1 års alderen i dag bruker ipad til lek og læring i barnehagen, i følge medietilsynet. Dette viser at den generasjonen som nå vokser opp vil ha et helt annet forhold til digitale ting. De vil bli mer komfortabel med delingskulturen, og kanskje vil de ha et helt annet bilde av hva demokrati er, og hvem de anser som maktinnhavere.

 

Demokratiet påvirkes utvilsomt av de endrede medievanene, som igjen gir utslag i hvordan den offentlige samtalen foregår. Hva gjør dette med maktforholdene i samfunnet?

Drøft om bruk av sosiale medier bidrar til maktdeling og demokrati

Hvem har egentlig makten i samfunnet vårt i dag? Er det politikere, folket eller topplederene? Eller har det har vokst frem en ny type makt med digitaliseringen og sosiale medier? I såfall, hvordan påvirker dette demokratiet vårt?

Vårt samfunn har gjennom ny teknologi og sosiale medier blitt mer åpent og transparent. Hver enkelt står i større grad til å utrykke seg fritt om samfunnsaktuelle temaer, uten å være avhengig av massemedier for å komme på trykk.

Før jeg kan diskutere makt, må jeg selvsagt definere begrepet makt. Hva er egentlig makt, og hvem bestemmer hva som ansees som makt?

I følge Det Store Norske Leksikon definerte sosiologen Max Weber makt slik:

«Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.»

Her kan vi se at maktbegrepet er noe negativt vinklet, og ikke helt i tråd med de demokratiske verdiene. Begrepet Innflytelse er en form for maktutdøvelse som vil være mer passende for denne type diskusjon.

Innflytelse er en aktørs evne til å få en annen, eller flere andre aktører, til å tenke eller handle på en annen måte enn vedkommende ellers ville ha gjort. Med andre ord kan man utøve innflytelse ved å få en gruppe mennesker til å gjøre spesielle ting som kan føre til en reel endring. Det er først da man kan si at en har reell makt.

Ingrid Dahlen Rogstad påpeker at sosiale medier i prinsippet gjør det mulig for hvem som helst å kommunisere offentlig. Dette innebærer muligheter for å styrke demokratiet, men også byr det på ulike utfordringer som vi må håndtere.

Ida Aalen har utviklet tre hypoteser om hva sosiale medier kan bety for samfunnet vårt.

Hvem får innflytelse over hvem i sosiale medier?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Den første hypotesen Aalen legger frem er at de rike blir rikere. Kan folk som allerede har stor sosial kapital få enda mer innflytelse gjennom sosiale medier? Kan det tenkes at de som har lett for å bli kjent med nye mennesker offline, får styrket denne effekten gjennom sosiale medier?

Ta statsministeren Erna Solberg for eksempel, med sosiale medier har hun fått en mulighet til å boltre seg på flere kanaler- hun blir mektigere med blant annet sine 189.000 følgere på Twitter. Eller se på Martin Ødegård, en kjent fotballspiller som øker sin populæritet gjennom Instagram hvor han har 1,6 milloner følgere.

Disse er eksempler på personer som allerede har et bredt nettverk som med sosiale medier får dette ytterligere utvidet. Mennesker som allerede er kjent eller har en form for maktposisjon, får enda flere muligheter til å ytre seg for å nå bredere ut.

Den andre hypotesen er at de fattige blir rikere. Sosiale medier har skapt økt likeverd og nye muligheter for alle mennesker å delta i samfunnsdebatten. Her finner man eksempler på at helt vanlige personer har blitt betydningsfulle fordi de evner å bruke sosiale medier som en plattform for å synliggjøre sine synspunkter.

Bjørn Hansen er en person som hele det politiske Norge kjenner til i dag, fordi han evner å formulere seg godt på Twitter. Før hans inntog i sosiale medier var han arbeidsledig, og ikke et spesielt kjent navn i politikken. I dag har Hansen nesten 5000 følgere på Twitter.

Itillegg har man sett at mennesker med handicap har fått sin livskvalitet økt ved å logge seg på sosiale medier. Mennesker som ellers har vanskeligheter med å komme seg ut av døren, kan få et helt nytt liv ved å kommunisere med andre mennesker gjennom sosiale medier.

Dermed kan disse nye kanalene inkludere mennesker som ellers ikke ville deltatt i samfunns debatten, og gi en fornyet styrke til demokratiet. Vi kan dermed også si at de som er fattige har med sosiale medier fått verktøy som gjør at de kan føle seg rikere.

Den tradisjonelle makten utfordres?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Nye mennesker har makt i samfunnet vårt nå som kanskje ikke var der tidligere. Det kan være vanskelig å tåle for mange, og at den definisjonen av makt faktisk har endret seg en del. Ta for eksempel Sophie Elise, bloggeren fra Harstad, som ble kåret til den mektigste personen i mediebransjen i fjor. Dette kan virke litt rart og vanskelig for en del mennesker å forstå.

Dette kommer tydelig frem da Espen OttosenInformasjonsleder i NLM, skrev dette i en artikkel på VG

«Jeg nekter å gå med på at bloggeren Sophie Elise Isachsen har særlig mye makt»

Her mener Ottosen at vi lever i et samfunn i sterkt forfall om det skulle være slik at Isachsen har så mye makt som denne prisen tyder på.

Videre skriver han at det er noe galt hvis vi konkluderer med at denne 21-åringen har en viktig rolle i samfunnsdebatten. Er det virkelig det, spør jeg da?

Han trekker frem Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted som en person med utvilsomt mye makt, til tross for at de færreste vet hvem han er. Ottosen hevder videre at det kan være et demokratisk problem hvis kåringen viser seg å være korrekt.

Den «nye» makten besittes av helt «nye» mennesker

Det er kanskje fort gjort for den eldre garde eller folk som har mer av den den tradisjone makten, å avfeie at de yngre bloggere og andre personligheter i sosiale medier er den nye makten. De hevder kanskje at det det ikke er en ekte makt fordi denne nye makten representerer en makt til å selge for eksempel sminke.

Faktum er at denne nye makten har mye å si for samfunnsutviklingen fordi de bidrar til å sette ting på agendaen. Som da Sophie Elise fikk Freia til å endre sin kampanje på bakgrunn av et innlegg hun skrev om at Freia bruker palmeolje i sine påskeegg. Dette beviser bare at hun besitter en betydelig makt til å få noe til å skje, og ser vi tilbake på definisjonen av makt og innflytelse så er det vel nettopp dette hun viste at hun har.

Et annet godt eksempel er Susanne Kaluza som var journalist, men som sa opp jobben for å begynne å blogge. Det tok ikke lang tid før hun virkelig satte agenda i samfunnet. Hun slo opp dette med at fastleger har en reservasjonsrett, det vil si at de har mulighet for å praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ønsker abort.

Kaluza fikk saken igjennom på stortinget og fikk massiv oppmerksomhet. Hun fikk gjennom sosiale medier mobilisert folk til å gå i fakkeltog på Youngstorget, og politiet anslo at det var et sted mellom 10 000 og 15 000 oppmøtte. Hvis ikke dette er makt, og utøvelse av innflytelse så vet ikke jeg.

De som har vokst opp med den tradisjonelle formen for makt kan dermed oppleve det ganske underlig når mennesker kommer i studio på dagsrevyen på NRK, som plutselig har blitt «fagpersoner» eller viktige debutanter innenfor et tema «bare» for at man har blogget om det.

Den siste hypotesen Ida Aalen legger frem er ar de fattige blir fattigere. Er det slik at med sosiale medier blir sjenerte mennesker sittende inne foran pcen istedet for å sosialisere i den virkelig verden?

Ingen har klart å finne et klart svar om hvorvidt den ene hypotesen er mer riktig enn de andre. Alle kan være sanne samtidig, men personlighetstype spiller en viktig rolle for hvordan det slår ut.

Vil den nye makten danke ut den tradisjonelle?

Jeg vil ta meg den frihet av å drodle litt rundt en ny hypotese. Kan det også være slik at de rike blir fattige, dersom de med store nettverk ikke evner å tilpasse seg? Blir makten deres svekket av å ikke klare overgangen til det digitale med sosiale medier i spissen? Kan dette være noe av årsaken til at Sophie Elise ble pekt ut som mediebransjens mektigste person og ikke Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted?

Hypotesen jeg fremstiller belyser en utfordring som følger med digitaliseringen. De som ikke har tilegnet seg digital kompetanse står i fare for å miste makt eller bli holdt utenfor, og hvor dette skaper digitale skiller. Dermed ser vi at sosiale medier utfordrer den tradisjonelle måten å tenke makt på, og makten er kanskje i ferd med å forskyve seg eller forandre form?

Konklusjon

Sosiale medier utfordrer definisjonen av makt, og truer de tradisjonelle mediers makt. Det nye og det gamle flyter sammen ved at bloggere og brukere av sosiale medier er premissleverandører for samfunnsutviklingen og bidrar til å sette agenda for tradisjonelle medier, men også motsatt. Det er et mediesamspill hvor begge gir agenda til hverandre. Det er egentlig ikke så interessant å konkludere om det ene mediet vinner over det andre, ei heller å skille mellom kanaler og makthavere.

Poenget er at de nye medievanene bidrar til et mer åpent og transparent samfunn slik at det er vanskeligere for mennesker og bedrifter å lukke seg inne.

Med sosiale medier desentraliseres makten, og vi kommer nærmere de som har makt. Bare se på Panama papers, saken som førte til at regjeringssjefen på Island svært motvillig måtte gå av og saken fikk verdensomspennende konsekvenser bare på en måned. Uten sosiale medier hadde kanskje ikke saken blitt så stor og fått konsekvenser så umiddelbart?

Vi kan dermed si at makt har blitt mer fragmentert og det er ikke lenger vedtatt hvilke rammer makt er definert i, og flere har fått tilgang på makten. Sosiale medier gir demokratiet enorme muligheter på en ny måte. På mange måter kan man si at makt er flyktigere, i den forstand at det er lettere å ta, men det er også lettere å tape makt. Du blir avslørt raskere hvis du utøver eller misbruker makten din, men du kan og tilegne deg den gjennom sosiale medier.

Tidligere kunne NRK diktere hva vi måtte av underholdning på fredagskvelden og de kunne diktere hvem som faktisk slapp igjennom og kom på trykk. Slik er det ikke lenger, vi publiserer selv og alt ligger tilrette for at en kan nå ut til akkurat de mennekene vi ønsker.

Ytringsfriheten står ganske sterkt i Norge og den kan styrkes med sosiale medier. Forfatteren av boken liker liker ikke fra 2012 har forsket på nettopp dette. Økonomi og utdanning betyr lite for politisk deltakelse på sosiale meder. Mens man i tradisjonelle medier kan se en sammenheng mellom økonomi og deltakelse. Dermed kan alle delta i den politiske debatten i sosiale medier, uavhengig av status.

Dermed kan jeg konkludere med at sosiale medier bidrar til økt likeverd ved at alle kan delta på likere linje ved å ha en ropert ut i samfunnet. Sosiale medier gjør deling og spredning av budskap og innhold enklere enn før, og dette kommer demokratiet til gode.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Øvrige kilder:

Charlene Li & Josh Bernoff – Groundswell (2008)

Ida Aalen – En kort bok om sosiale medier (2013)

Forelesning med Cecilie Staude (20.04.16)

Forelesning med Svein Tore Marthinsen (22.04.16)

 

«Snapchat 2.0» – Mobilens konkurrent

Snapchat 2.0

Snapchat har blitt mainstream med sine 100 millioner aktive brukere, og 7 billioner daglige visninger. Tjenesten tar innpå Facebook med stormskritt, og undersøkelser gjort av Ipsos MMI og TNS Gallup  viser at Snapchat er det nest mest brukte sosiale nettverket etter Facebook i Norge. Det anslås at rundt 2,5 millioner nordmenn har Snapchat-konto og at 70 prosent bruker tjenesten daglig. 

Det sosiale nettverket har nå blitt så vanlig at merkevarer, kjendiser og politikere ikke har råd til å ingnorere Snapchat. Ei heller skal telecom-bransjen ingnorere tjenesten, netopp fordi endringene Snapchat nå har innført, gjør den enda mer lik mobilen. Snapchat kommer jevnlig med mindre endringer. Nye filter og linser dukker som regel opp ukentlig, men det er langt mellom såpass store endringer som vi fikk i mars.

Det kan faktisk se ut til at bransjen ikke helt har tatt innover seg hva disse endringene faktisk betyr for fremtiden, ettersom at algoritme-panikken hos Instagram har fått mest spalteplass verden over, samtidig som Snapchat går inn i en ny era. Techcrunch kommer med en advarsel om å ingnore Snapchat på egen risiko, ettersom Snapchat har blitt mer enn en underholdnings app for unge mennekser.

Snapchat 2.0

I tilfelle du ikke fikk det med deg, rullet Snapchat en del nye funksjoner 29. mars. Snapchat selv kaller oppdateringen «Chat 2.0», som gjenspeiler at det nå er blitt langt flere muligheter for kommunikasjon i appen. De nye kommunikasjons mulighetene er de mest levende, mennesklige, og sømløse måtene å kommunisere på— spesiellt i sanntid.

Denne 3-minutters videoen fra Techcrunch forklarer mer i detalj om de nye endringene til Snapchat.

Det er spesiellt den forbedrede chattefunksjonen som vekker mest oppsikt. Snapchat kombinerer nå sømløst video, lyd, GIF, klistremerker i «Chat 2.0». Her kan brukerene  enkelt bytte mellom kommunikasjonsmåtene, enten det er tekst, tale eller video.

Kort oppsumert er dette de nye funksjonene i «Chat 2.0»:

  1. Funksjon for video- og telefonsamtale – som gjør Snapchat mer til en telefon
  2. Funksjon for å sende bilder under en videosamtale
  3. 200 klistremerker du kan bruke i chat
  4. Funksjon for å sende en videomelding som går i loop
  5. Funksjon for å sende en lydmelding i chat

For en mer detaljert demonstrasjon av de nye funksjonene, anbefaler jeg deg å se videoen lenger opp i innlegget.

I tillegg introduserer Snapchat autoplay av Snapstories. Appen hopper automatisk til neste story når du har spilt igjennom en story fra en av kontaktene dine, og du kan sveipe til siden underveis for å hoppe til neste person.

En presset telecom bransje

Inntektene for telecom-bransjen har lenge vært truet, hvor de i stadig større grad har gått fra å være en fullverdig leverandør av kommunikasjon, til nå å være en ren leverandør av datatrafikk. Med Snapchat 2.0 legges det stadig større press på telecom-leverandørene.

I tillegg tilspisses konkurransen mellom de store sosiale nettverkene, hvor alle ønsker å tilby den beste opplevelsen for kommunikasjon. Jeg vil si at Snapchat med sin 2.0 versjon, samler de beste funksjonalitetene fra Facebooks Messenger/WhatsApp , Googles Hangouts, og Microsofts Skype, i en og samme app. Dermed tror jeg Snapchat kommer til å lykkes med å holde folk inne i sitt univers, og dette legger grunnlaget for fremtidig vekst.

Og som Snapchat uttaler det på egen blogg :

«We want Chat to be the best way to communicate — second only to hanging out face-to-face.»

Denne uttalelsen vitner om et høyt ambisjonsnivå, og sier en del om hva vi har i vente. Faktisk kom Facebook 6.april ut med nyheter som minner mye om Snapchat.

Hva mangler Snapchat 2.0?

Selvom Snapchat nå kommer med en hel del nye funksjoner som bidrar til å forbedre appen, har tjenesten fortsatt en noen svakheter. Det er fortsatt ganske vanskelig å oppdage nye ting.

Personlig bruker jeg mye tid på Snapchat, og jeg ønsker å se mer fra andre personer som ligner på de jeg allerede følger. Problemet er bare at jeg ikke finner de enkelt selv.

Dette betyr at Snapchat går glipp av en potensiell stor inntektskilde, fordi jeg er helt sikker på at annonsører gledelig vil betale for at deres Snaps blir oppdaget. Betalingsvilligheten kan også bekreftes av Snapchat sin suksess med funksjonen «Discovery».

I denne artikkelen fra Marketingweek trekker de frem to merkevarer som har oppnådd gode resultater ved bruk av funksjonen, Buzzfeed og Mashable. Buzzfeed estimerer nemlig at 21 prosent av trafikken inn til deres webside, opprinnelig kommer fra Snapchat. Mashable på sin side kan rapportere om en total merkevare vekst på hele 24 prosent, takket være Snapchat.

En annen utfordring med Snapchat, er at det i dag svært tungvint å måle ROI og engasjement, hvor det meste gjøres manuelt i et exel-ark for de fleste bedrifter. Dermed er det sårt etterlengtet med et måleverktøy integrert til bruk for annonsører. Årets glad nyhet er at Nielsen vil komme til å måle Snapchat ads, og i følge Marketingland er de også i dialog med Snapchat for å diskutere et fremtidig samarbeid.

Derfor skal en heller ikke se bort i fra at det kommer betale innlegg, også i Snapchat sin stories funksjon.

Konklusjon

Snapchat er i stor vekst, og hva fremtiden vil bringe er vanskelig å si. Virtuell virkelighet (VR), og livestreaming er trender som er på full fart inn i markedet. Hvordan dette vil bli integrert i sosiale medier vil fremtiden vise.

Hvem vet hvor Snapchat er om fem år, kanskje tjenesten vil bli brukt til kundeservice? Det hevder i alle fall Hubspot i sitt blogginnlegg.

Snapchat har vist at de er på en ferd hvor prøving og feiling står sentralt. Hittil har de fokusert mest på underholdning, men hvis de evner gjøre en eventuell handeopplevelse morsom og underholdene, vil de kanskje overbevise den yngre generasjonen kalt «Millennials», til å legge igjen penger i appen. Det skriver Corporate Brand Marketer og Snapchat strategen Carlos Gil sitt innlegg.

Jeg vil avslutte med å støtte oppunder Techcrunch sin advarsel om å ingnorere Snapchat på egen risiko. Hvis du hittil ikke har tatt Snapchat på alvor, er tiden nå inne, for Snapchat har vist at de har kommet for å bli.

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Instagram innfører algoritmestyrt nyhetsfeed

algoritme instagram

Instagram følger nå i Facebook sine fotspor og innfører bruk av algoritmer for å systematisere nyhetsfeeden din. Instagram selv skriver på sin blog at vi går glipp av omtrent 70 prosent av alle bildene vi følger. Endringen skal nå sørge for at resterende 30 prosent av bildene du faktisk ser, er relevante bilder du setter mest pris på- servert først i nyhetsfeeden.

Overgangen fra kronologisk til algoritmestyrt feed har skapt reaksjoner, og drevet aviser og fagbloggere over hele verden til å skrive om saken. Instagram endringen som trådte i kraft 29.mars i år har skapt en slags panikk for merkevarer og bedrifter, samtidig som at brukere møter endringen med en god dode skepsis.

I skrivende stund er det over 40.715 innlegg med hashtaggen #turnonnotifications. Bedrifter ber altså  sine følgere om å skru på varslinger, slik at følgerene ser når de poster et innlegg. Brukerene på sin side liker ikke tanken på å gå glipp av noe, og reagerer med hashtager som #RIPInstagram og #KeepInstagramChronological. Hvor sistnevnte hashtag har 62.530 innlegg.

Er Instagrams algoritme grunn for panikk?

Den samme panikken som nå sprer seg, er tilsvarende den reaksjonen Facebook fikk etter at de gjorde det samme i 2009. Det ble opprettet en gruppe kalt  «Switch back to the old news feed!!!» som raskt passerte 1,6 millioner medlemmer.

Inføringen av Instagram algoritmer vil skje gradvis. I begynnelsen vil alle innleggene til de du følger fortsatt dukke opp i feeden din, men i en helt annen rekkefølge, opplyser Instagram i et blogginnlegg. Personlig har jeg ikke lagt merke til Instagram algoritmen enda. Testingen av de nye funksjonene har bare blitt gitt til et «super lite» antall brukere så langt, skriver The Fader.

Abc News har hatt vært i kontakt med en representant for Instagram via e-post, hvor de skriver at samfunnet vil få beskjed om det når de ruller ut på en bredere basis.

Algoritme instagram: Gode eller dårlige nyheter?

Når Instagram nå vil styre hva brukerne ser ved hjelp av algoritmer, blir de mer lik Facebook. Er dette en gode eller dårlige nyheter?

Det at vi faktisk går glipp av 70 prosent av bildene til de vi følger, betyr at folk flest følger for mange kontoer. Det konluderer Even Ødegård med, og jeg tror muligens han har rett. Med over 1,5 millioner Instagram-brukere i Norge og 400 millioner brukere globalt, er det ikke så rart at vi ikke klarer å følge med.

Med økt eksponering og informasjonsmengde, har det de siste årene vokst frem en trend der vi vil ha mer personalisert innhold. Dette var også et gjennomgående tema på Social Media Days 2016. Det at Instagram innfører bruk av algoritmer er med andre ord gode nyheter for brukerene, ettersom dette vil gi deg en bedre og mer relevant opplevelse av appen.

Hva betyr det for markedsførere?algoritme instagram

Innhold er og har alltid vært viktig, derfor vil jeg starte med å si at – «content is still king«. Instagram stiller nå økende krav til annonsører og merkevarer. Kvalitet vil i økende grad lønne seg, ettersom dårlig innhold ikke er engasjerende.

Netopp engasjement er et poeng Hans Petter Hansen trekker frem på sin blogg. I en ny studie fra Quintl fremkommer det at engasjementet på Instagram sunket med hele 40 prosent i 2015.

Jeg går ut i fra at det er nettopp denne trenden Instagram ønsker å snu ved å innføre algoritmestyrt nyhetsfeed.

Hvis du som bedrift ikke evner å engasjere følgerene dine, ved å kommentere eller legge igjen hjerter på bildene dine, vil innleggene bli sett av et færre antall mennesker. Det er den direkte betydningen av en algoritmestyrt nyhetsfeed. Lavt engasjement er et resultat av lite engasjerende innhold, derfor hjelper det lite å be følgerene om å skru på notification.

Algoritme instagram: Kvalitet fremfor kvantitet

En bedre tilnærming vil være å fokusere på kvalitet. Mange bedrifter har enda ikke lært seg hvordan de skal bruke Instagram som markedsførings kanal, og altfor få evner å faktisk tilpasse bildene i henhold til kanalens egenskaper. Tiden er nå inne for å virkelig sette seg inn i hvordan man optimalt sett bør bruke Instagram.

Tiden hvor man helt tankeløst pusher ting ut på Instagram er nå forbi. Den gode gamle push-markedsføringen er nå død og begravet, en gang for alle.

Takk gud for det,  brukerene er lei det, og vil ikke ha det.

Hvis man skal overleve på Instagram i fremtiden, er jeg overbevist om at en godt gjennomtenkt strategi er viktig for hvordan man skal utnytte kanalens egenskaper.

Forbes skriver at Instagram algoritmene vil bygge på mange av de samme faktorene Facebook bruker. Blandt annet:

  • Lojalitet –Hvor lenge du har fulgt instagram profilen
  • Engasjement– hvor mange hjerter og kommentarer profilen får
  • Tid – hvor lenge er det siden du sist engasjerte deg i Instagram profilen
  • Relasjon– hvordan er forholdet ditt med den aktuelle profilen

Instagram-profiler som allerede opplever stort engasjement; hjerter og kommentarer, og som vokser – bør ønske algoritmene velkommen med åpne armer.

«Kvalitet er bedre enn kvantitet. Verdi er bedre enn volum, og introduksjon av algoritmer til Instagram kan vise seg å være det beste som har hendt Instagram», skriver Hans Petter Hansen.

Samtidig vil dette føre til at det blir på tide å starte å betale for å være med på leken for bedrifter. Det vil ikke være overaskende om Facebook tar med mye av sin annonsemodell over på Instagram.

Konklusjon

Instagram er i ferd med å bli voksen og skal kommersialiseres ennå mer.

Det koker altså ned til to konkrete utveier dersom du som bedrift ønsker å nå ut til flest mulig på Instagram framover:

  • Lag gode oppdateringer som engasjerer følgerne dine
  • Vurder å bruke deler av budsjettet ditt på å annonsere på Instagram

 

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Personlig merkevare på Snapchat?

Personlig merkevare

Den siste tiden har flere selskaper benyttet seg av Snapchat i forbindelse med rekruttering av nye talenter. Et av selskapene er mediebyrået Semway, som i forbindelse med Karriereuka på Høyskolen Kristiania,  utfordret alle markedsføringsstudenter til å presentere seg via Snapchat.

Som et eksperiment ønsker jeg å snu denne rollen, og invitere potensielle arbeidsgivere til å bli bedre kjent med meg via Snapchat. Slik at risikoen for feilansettelse blir mindre (og du som student eller leser er selfølgelig også velkommen).

Semway skriver selv at personlighet går foran erfaring i rekrutteringsprosessen. Det er nettopp derfor Snapchat kan være et nyttig verktøy for rektruttering, ettersom en personlighet er vanskelig å skille ut i en haug med polerte søknader.

Selv er jeg klar over at de jeg studerer sammen med er både mine medstudenter og «konkurrenter». De studerer de samme fagene, de går igjennom de samme casene, og mange innehar samme kompetanse som meg. Derfor ønsker nå flere arbeidsgivere å ha et bredere grunnlag for vurdering. For hvor lett er det egentlig å se ut fra en CV , om personen har mye lidenskap og et sterkt indre driv?

Å ansette feil person kan koste deg dyrt

I en artikkel hos DN kommer det frem at feilrekruttering koster milliarder hvert år. En Proffice-undersøkelse fra november 2006 viste at feilansettelser koster norske bedrifter 2,4 milliarder kroner. Og hele ni av ti norske bedrifter innrømmet at de hadde feilansatt medarbeidere.

Dermed er det ikke slik at den beste kandidaten på papiret, nødvendigvis er den beste kandidaten for jobben. Kandidaten må også passe inn i arbeidsmiljøet, og her spiller den personlige kjemien og personlige egenskaper en stor rolle.

Jeg snur rollen – Bli bedre kjent med meg på Snapchat

I dette semesteret med spesialisering innenfor digital markedsføring, har jeg lært enormt mye. Både faglig og om meg selv. Vi har blitt pushet langt utenfor vår komfortsone på mange områder.

Når jeg først er så godt i gang, kan jeg like greit fortsette med å pushe grenser. Derfor inviterer potensielle arbeidsgivere til å følge meg på Snapchat, for å bli enda bedre kjent med meg som person. Ikke bare er dette bra for bedrifter, men også for meg. Jeg lærer enda mer om Snapchat, om innholdsproduksjon, og ikke minst mer om meg selv.

Jeg skal forsøke å by mer på meg selv, vise frem hvordan vi jobber med digital markedsføring gjennom studiene, og selvfølgelig en god dose prøving og feiling må til!

Du kan også legge meg til via denne linken: https://www.snapchat.com/add/cillus88

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene