CategoryMarkedsføring

Hvordan Implementere inbound marketing strategi?

Inbound marketing strategi

Tenker du å styrke din bedrifts digitale satsning og implementere en inbound marketing strategi, men ikke vet hvor du skal starte?

Ja, det føles utfordrende, og kanskje til og med overveldende å digitalisere. I alle fall om du ønsker å implementere en inbound marketing strategi.

Hvor skal du begynne? Blogg, Facebook, Seo, e-post, hjemmeside, osv. Det finnes et hav av muligheter, så hva skal du fokusere på og hva er viktigst for å skape resultater raskt?

Det er som foreleseren vår i digital markedsføring, Karl Philip Lund alltid sa (og fortsatt sier):

“Implementer som et helvete!”

Husker han maset om dette gjentatte ganger, forelesning etter forelesning. Jeg tenkte for meg selv;” ja, ja, det er bare å gjøre det, hoppe i det og få det gjort, det kan da ikke være så vanskelig?”.

Saken er at det er at det faktisk er lettere sagt enn gjort.

 

Eget firma – CBH Consulting!

Jeg har vært så heldig å få være med på denne prosessen for en av mine kunder. Ja, jeg sa kunder! Det er helt sykt, jeg har kunder!

Det startet med at de kontaktet meg gjennom bloggen og ønsket å jobbe med meg, fordi de ville styrke sin digitale satsning. Utfordringen var at det å ansette noen internt ble vanskelig, men de ønsket å komme i gang så fort som mulig, derfor måtte jeg fakturere arbeidet.

Fikk tilbudet på en fredag, og søndag registrerte jeg Cecilie Henriksen Consulting (CBH Consulting). Foreløpig har jeg bare noen få kunder siden jeg studerer merkevareledelse på fulltid, og har ingen anelse for hvor CBH Consulting er om 5 år, men som Lund sier; “Implementer som et helvete!»

Implementere en inbound marketing strategi

Det som er spennende, er reisen jeg går gjennom sammen med denne kunden, å implementere en inbound marketing strategi.

Alt startet med at jeg fikk en oppgave som lyder omtrent slik;

“Lag en strategi for hvordan vi kan selge mer på nett, komme på førstesiden av Google, og bli kongen av Adwords. Hvor mange timer trenger vi, og hva kan vi få gjort i august og september? “.

Som dere ser er dette en ganske altomfattende oppgave som kan berøre nesten alle felt innen digital markedsføring.

Jeg har aldri gjort dette før, så hvor skal vi starte?

Siden jeg ble HubSpot sertifisert i sommer, ønsket jeg selvfølgelig å implementere en Inbound marketing strategi. Laget lange strategi- dokumenter og involverte alle tilgjengelige kanaler som; e-post, facebook, Adwords, Seo, landingssider, blogg og hjemmesider.

Her fikk jeg raskt lære at det ble for omfattende og for langsiktig.

Start et sted: Implementer som et helvete!

De fleste bedrifter har en ledelse som bestemmer hva de skal legge pengene på, som min kunde, og sikkert din bedrift.

I bunn og grunn lever vi alle av salg, privatpersoner som bedrifter. Det må penger inn i kassa for å eksistere. For å få penger til et lengre prosjekt, må du implementere noe nå i dag, for å vise til resultater på kort sikt.

Bare få ett eller annet opp å gå, start et sted, selv om det kanskje ikke er det optimale, optimalisere kan du gjøre etterhvert. Kom deg raskest mulig til markedet.

Inbound marketing strategi handler om å skape et digitalt økosystem, og det tar tid! Pust med magen og ta en ting av gangen.

Steg 1: Ha fokus på gode landingssider, som er skreddersydd for din målgruppe.

Jeg startet med å forbedre en landingsside på hjemmesiden for kunden.  I samråd med bedriften valgte vi å fokusere på et av de mange produktene de tilbyr, og tok det helt tilbake til basic.

Hva er produktet, for hvem er produktet, og hva skal produktet hjelpe med?

Det viste seg at produktet har mange målgrupper i flere bransjer, men har noen likhetstrekk. De ønsket å treffe personer både innen B2B og Retail.

Dermed ble det vanskelig å optimalisere for Google med tanke på nøkkelord, fordi søkeatferden er forskjellig. Når vi nå lager ny landingsside fokuserer vi på en av de to bransjene, og skreddersyr kommunikasjonen spesifikt, med gode Call To Action (CTA) knapper. De har allerede implementert et system for å samle inn epost adresser, så dette optimaliserer vi senere når det andre er på plass.

Steg 2: Skap verdi for målgruppen, bli belønnet med deres e-post adresse.

Neste steg vi har planlagt er å lage en freebie; innhold som skal skape verdi for personer i målgruppen. Videre derfra skal vi se på hvordan vi kan spre vår verdi gjennom native ads på Facebook, ettersom det er det beste verktøyet for detaljert innsikt i målgruppen. Adwords setter vi opp etter vi har fått data fra denne kampanjen.

Målet er selvsagt å samle inn epost adresser, eller såkalte leads, som vi videre kan bearbeide gjennom automatiserte e-poster med allerede produserte blogginnlegg og annen type verdifull content.

Kanskje vi også må produsere nytt for å treffe den valgte målgruppen midt i blinken?

Vil dette fungere? Vet ikke..men da optimaliserer vi!

Dette er bare en start, for å komme igang, for å implementere som et helvete.

Det vi har gjort, er utført på få uker. Følger dere denne oppskriften tar det sikkert enda kortere tid, fordi jeg måtte tenke ut prosessen før jeg startet. Start med noe på kort sikt, og jobb parallelt med strategien på lang sikt. Det er min lærdom hittil.

Om dette fungerer eller ikke får tiden vise, men jeg lover å holde dere oppdatert. Uansett er jeg helt sikker på at det er rett vei å gå, om ikke, får vi optimalisere!

Kanskje du også ble litt inspirert til å starte implementeringen av inbound marketing strategi? Meld deg på mitt nyhetsbrev, enten nederst i innlegget, eller i menyen til venstre, og få eksklusiv innblikk i dette arbeidet (som ikke deles på bloggen).

Vi snakkes!

Skjermbilde 2016-06-17 kl. 10.42.57

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Fremtidens offentlige digitale tjenester

Offentlige digitale tjenester

For en tid tilbake hadde klassen digital markedsføring på Høyskolen Kristiania, besøk av Norges moderniserings minister, Jan Tore Sanner. Han holdt et foredrag som omhandlet Norges Offentlige digitale tjenester. Denne dagen ble historisk, ettersom det var første gangen høyskolen fikk en statsråd til å forelese. Jeg må si det var veldig stas!

I den forbindelse fikk vi en oppgave av vår foreleser Karl Philip Lund å skrive om et problem jeg skulle ønske var løst. Dette var en av flere oppgaver vi kunne velge å levere inn til sensur, men jeg valgte å prioritere en annen fremfor denne.

Likevel synes jeg denne fortjener oppmerksomhet, og jeg skal derfor i denne oppgaven ta for meg hvordan offentlige digitale tjenester på nett presterer i dag, og hvordan de kan forbedres med enkle grep.

– Det handler ikke bare om digitalisering, men også om hvordan den digitale verden fungerer, nye brukervaner, og ikke minst SEO.

Vi finner ikke det vi trenger av offentlige digitale tjenester

Jan Tore Sanner la frem for en tid tilbake en digital agenda for Norge. Her kom det frem at at yngre folk sjekker offentlige digitale tjenester på nett, men ender opp med å ringe den ansvarlige instansen, fordi de ikke finner det det trenger. 

Når det offentlige jubler over at de har (endelig) digitalisert søknadsskjemaet for Husbanken og uføretrygd, blir jeg ikke spesielt imponert. Det skulle da bare mangle, det er slik man forventer at det burde fungere i dag.

Teknologien de siste årene har utviklet seg lynraskt sammen med forbrukerene, slik at bedrifter og det offentlige ikke henger med. Forbrukerene som også er innbyggere, forventer mer av bedrifter i dag, og dette gjelder såvel for bedrifter som for offentlig sektor.

Hva kreves av offentlige digitale tjenester?

Det snakkes en del om Generasjon Z, eller de digitalt innfødte. Disse menneskene er født inn i en verden av internett og teknologi.

Jeg ser bare på tantebarnet mitt på ett år som blir grinete om han ikke får spille på nettbrettet. For han er det fra en veldig tidlig alder, helt naturlig å trykke på en skjerm og interagere digitalt. Bare tenk hvor teknisk kyndig han kommer til å være bare om noen få år. Dette må offentlig sektor ta i betraktning ved utvikling av offentlige digitale tjenester.

I følge en innbyggerundersøkelse gjennomført av CGI sammen med markedsanalysebyrået TNS SIFO, kommer det frem at dagens unge har høye forventninger til digitale tjenester.

De vil ha en felles portal for alle offentlige instanser, stemme elektronisk og kunne bestille time hos lege og tannlege på nett. De tror at de kommer til å anvende helserelaterte digitale tjenester mer i fremtiden, og etterspør bedre integrasjon mellom helseinstitusjoner og mer innsyn i sine egne journaler.

 

Samtidig viser alle trender nå til at forbrukere krever en mer sømløs hverdag, derfor har fremveksten av omnikanal skutt fart.

Hvorfor ligger det offentlige digitale tjenester så langt etter?

I det private går digitaliseringen av seg selv, fordi vi etterspør digitale løsninger. Dermed svarer private selskaper med ny teknologi som tilfredstiller behovene. Slik funker det ikke i offentlig sektor,  hvor overgangen fra papir til digitalt ikke drives frem av markedet.

Utfordringen med offentlige digitale tjenester er at overgangen fra papir til digitale løsninger, gjør noe med måten man jobber på. Arbeidsformene i offentlig sektor er fortsatt tilpasset et papirbasert samfunn.

Hva er status på offentlige digitale tjenester i dag?

Selv om det offentlige har startet digitaliseringen og lagt en overordnet plan for å fornye måten de arbeider på i dag, vil det fortsatt ta lang tid før de vil være helt optimale for å møte forventningene til innbyggerene.

Slik jeg ser det er det likevel mange småting som tilsammen kan utgjøre en forskjell, og dette er ting som kan implementeres i dag uten store omfattende omveltninger.

Min pasientjournal

Da media for en liten stund siden fortalte om at man kunne sjekke journalen sin på nett, ville jeg selvsagt prøve. Jeg startet med å Google «Min pasientjournal».

Offentlige digitale tjenester

 

Søkeresultatet på Google er forvirrende, og det er helt tydelig at de ikke har gjort en god SEO jobb her. At jeg har rett på innsyn i min pasientjournal er ikke det første jeg vil se, jeg vil komme rett inn på tjenesten for å bruke den med en gang.

I mitt tilfelle klikket jeg meg inn via linken til helse-nord fra søkeresultatet i Google, og rotet litt rundt for å finne innloggingen. Når jeg da fant hovedsiden til «Min pasientjournal», klikket jeg meg ut igjen fordi jeg ikke trodde det var samme tjeneste.

Alt i alt er det ganske kaotisk å finne frem til tjenesten på Google.

Dette er ikke slik generasjon Z vil ha det, de forventer et mye høyere digitalt nivå. En annen svakhet med tjenesten er om du har flyttet fra en kommune til en annen, får du ikke med deg journalen din dersom legen ikke har lastet opp det dokumentet. 

Generasjon Z, og forøvrig resten av befolkningen som lever mer digitalt, finner seg ikke i å måtte navigere på dårlige websider som ikke snakker sammen. Det er et virvar å finne frem til hvilken offentlig tjeneste på nett en skal benytte, for å dekke de ulike behovene.

En må simpelten vite på forhånd akkurat hvilken side du skal inn på, for det å finne frem selv på Google er klin umulig.

Er nettsidene til kommunene noe bedre?

Mange av de kommunale nettsidene er ikke oppdatert siden 2004. Utfordringen er at kommunene bestemmer mye selv, og i følge Jan Tore Sanner bruker de 7 milliarder hvert år til ulike IKT ting.

Personlig synes jeg  det er en uting at alle de kommunale nettsidene er så forskjellige. Bare se på disse tilfeldig utvalgte nettsidene:

  1. Oslo kommune

Offentlige digitale tjenester

 

2. Ringerike kommune

Offentlige digitale tjenester

 

3. Sarpsborg Kommune

Offentlige digitale tjenester

Det jeg skal frem til er at digital prioritering er forskjellig fra kommune til kommune. 

Hvis vi kaster et blikk over på Danmark, som anses for å være langt fremme digitalt, ser vi at de i 2009 opprettet et kommune IT-fellesskap, som har ansvar for felles IT- løsninger for kommunene. På denne måten har alle innbyggere i hele landet, en god digital opplevelse, uansett hvilken kommune en bor i.

Dette synes jeg Norge burde ta lærdom av.

«Skrot de gamle nettsidene, forhandle om en felles løsning som alle kommunene kan benytte, med mulighet til å bygge sin unike kommune-identitet.»

I Norge finner jeg heller ingen nettside som gir meg en totaloversikt over alle kommunnenes nettsteder. Slik ser det ut når jeg søker «Kommuner Norge» på Google:

Offentlige digitale tjenester

 

Jeg mener det er uheldig at det er Wikipedia som først dukker opp, og igjen helt tydelig at det ikke er gjort noen som helst form av SEO-arbeid.

Hvordan vil en bruker finne informasjon om Norske kommuner? Ikke via Wikipedia i alle fall. I Danmark har de en side som heter Danske Kommuner, og selv om de ikke slår wikipedia på SEO, er det likevel nyttig for brukerene at denne er synlig ved søk på Google.

Portalen Norge.no

Offentlige digitale tjenester

 

Når du skal få folk til å bruke tjenestene dine må man først vite om den. Denne portalen har visst eksistert siden 2004, og jeg har aldri hørt om den. Min samboer hadde hørt om den og sjekket den ut for noen år siden, og det ble med det ene besøket.

Den skal fungere som en offentlig veiviser til offentlige tjenester på nett. I praksis burde dette bety at denne siden kommer først opp ved et søk på Google.

Så la oss gjøre et forsøk på å google «Søke studieplass»:

 

Offentlige digitale tjenester

Her kommer samordna opptak opp, noe som forsåvidt er en bra ting, men hva er da poenget med samleportalen, som skal veilede deg til de ulike offentlige tjenestene på nett?

Hvis en skal følge digital logikk, mener jeg at det ville vært mer naturlig om du hadde fått opp denne siden fra norge.no, som søkeresultat på Google:

 

Offentlige digitale tjenester

 

Som vi ser via søket på «søke studieplass» kommer ikke norge.no engang opp som et søkeresultat på Google. Det samme gjelder om du kun søker etter «Norge» på Google.

 

Offentlige digitale tjenester

Igjen er det Wikipedia som dukker opp, etterfulgt av det Store Norske Leksikon. Til og med Gulesider ligger over norge.no på Google, med en artikkel hvor de kårer Norges campingfavoritt(!)

Offentlige digitale tjenester

I dag, i 2016, hvis du ikke dukker opp på Google, så pr.definisjon finnes du ikke!

Lånekassen og skatteetaten er derimot gode på nett

Lånekassen er et eksempel til etterfølgelse! De er gode på digital tilstedeværelse, nettsiden er god å navigere på, og all kommunikasjon og søknadsprosess foregår digitalt. 

Digitale løsninger for skatt og selvangivelse fungerer også svært bra. Etter at det ble mulig å sjekke selvangivelsen på nett, var det 3 millioner mennesker som sjekket det første døgnet.

Dette fortjener applaus!

Vi blir vi stadig mer fornøyd med offentlige tjenester

I 2008 startet Norsk Kundebaromenter med årlige målinger av brukertilfredshet for utvalgte offentlige tjenester. I følge artikkelen fra forskning.no fikk disse tjenestene i snitt en score på så vidt over 60 av 100 mulige poeng i 2008, og i 2014 har scoren steget til 70,56 poeng. Dette viser at det stadig går fremover, og at vi stadig blir mer fornøyd.

Det offentlige må starte å tenke omnikanal

I digital agenda skriver de at de skal sette brukeren i sentrum, for så å bygge tjenesten.

For å lykkes med digitalisering i offentlig sektor er jeg sikker på at de er nødt for å se på brukeren fra et helhetlig ståsted, og sette seg selv i brukerens sko, ettersom alle trender tilsier at brukeren krever en sømløs hverdag. Dette gjelder såvel for privat som for offentlig sektor.

Dagens brukere er ikke interessert i å forholde seg til så enormt mange etater, og det offentlige må gjøre det enklere for brukeren å finne frem til det de trenger.

Det vil som Sanner påpekte ta lengre tid for å gjøre dette optimalt, men jeg mener de kan komme langt bare ved å styrke innsatsen på SEO arbeid.

Hvor godt fornøyd er du med de offentlige digitale tjenestene?

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Komplett guide for Google Online Marketing Challenge (del 2)

Pre-Campaign Report

Dette innlegget er del to av en serie, hvor jeg deler mine erfaringer ved deltakelse i GOMC. Har du ikke lest det første innlegget hvor jeg går gjennom de forberedende fasene, anbefaler jeg deg å lese det først, her.

Innleggene er ment som en hjelp til neste års deltakere i GOMC (selvfølgelig også for de som er nysgjerrig på prosessen). Dette innlegget tar for seg prosessen ved å skrive Pre-Campaign Report, og selve rapporten kan leses i sin helhet nederst i innlegget.

 

Jeg skriver en bacheloroppgave om holdninger til artikler i nettaviser. Det hadde vært veldig hjelpsomt dersom akkurat DU kunne avsett 5-10 minutter til å svare på undersøkelsen: https://goo.gl/6IkdpL

1

 

Skriving av Pre-Campaign Report

Når dere har valgt bedrift, starter arbeidet med skrivingen av Pre-Campaign Report. Denne er ganske forskjellig fra de øvrige skole oppgavene man skriver som student ved Høyskolen Kristiania. Pre-Campaign Report skal skrives på engelsk, og være på fire sider.

Når dere har hatt første møte med bedriften, samt lekt litt med kontostruktur og budsjettfordeling, bør dere sette av minimum to uker for å skrive selve Pre-Campaign Report, Ikke undervurer hvor lang tid det tar. Arbeidet dere legger ned her, legger grunnlag for videre suksess. Her må dere forsøke å være så korte og konsise som mulig, og dere skal heller ikke først skrive teori, og deretter praksis. Dere skal kjøre rett på sak.

Dette er hva vi gjorde når vi skrev Pre-Campaign Report:

Den mest krevende delen er der hvor dere skal skissere hele AdWords- strategien, og er siste del av Pre-Campaign Report. I denne perioden er det mye å forholde seg til og mange nye begreper skal læres, men igjen, har du forberedt deg godt på forhånd, går du inn i denne perioden med et fortrinn.

FOR Å GJØRE PROSESSEN ENKLERE HAR JEG LAGET EN ANBEFALT FREMGANGSMÅTE for Pre-Campaign Report:
  1. Sett mål for kampanjen, i samråd med bedriften
  2. Sett opp Kontostruktur (hvor mange kampanjer, hvor mange annonsegrupper, hvilke landingssider?)
  3. Fordel budsjetter
  4. Bruk Google Keyword Planner for å estimere CTR, CPC, klikk og impressions. Her har du to alternativer:
    1. Finn søkeord (alternativ nr. en i søkeordplanleggeren «Finn nye søkeord og få søkevolumdata», merket med grønt). Sorter søkeordene og lag lister per kampanje
    2. Lag estimat (alternativ nr. to i søkeordplanleggeren «Planlegg budsjettet ditt og få prognoser», merket med blått.

1. Mål for AdWords kampanjen:

Vi startet med å sette mål for kampanjen, og dette ble definert basert på hva bedriften selv ønsket å få ut av AdWords. Målet for kampanjen ble i Pre-Campaign Report definert slik:

«Å skape merkekjennskap for å øke salget, og treffe nye potensielle kunder»

Når vi skulle kjøre i gang selve kampanjen, innså vi at målet var for bredt, derfor fikk vi vanskeligheter med hvilke måleparametere vi skulle fokusere på, med tanke på optimalisering. Dette løste vi ved å definere et sekundærmål som vi også skrev i post-campaign-report. Her ble sekundær målet: «å øke relevant trafikk inn til websiden, som på lang sikt kan føre til salg.»

2. Sett opp kontostruktur:

I dette punktet skal dere i Pre-Campaign Report beskrive hvordan strukturen for kontoen skal være. Hvilke kampanjer dere skal ha, og hvilke annonsegrupper skal under hver kampanje. Her er det lurt å tenke kjøpsprosessen: kjennskap, vurdering, kjøp, lojalitet.

HVILKE TYPER AV KAMPANJER?

Vi fikk tips om at det er et must om å ha med en brandingkampanje, ettersom å øke merkekjennskap alltid er et mål (som vi lærte i markedskommunikasjon). Når det gjelder andre kampanjer er det viktig å ha målet i bakhodet, hva ønsker dere å oppnå?

Hva slags konverteringer ønsker dere å oppnå? Det er alltid lurt å ha et mål om en mikro og en makro konvertering, som dere kan skrive i Pre-Campaign Report (mer om konvertering lenger ned i innlegget). Hvilke kampanjer kan dere sette opp for å oppnå disse konverteringene?

HVA MED LANDINGSSIDER?

Det er viktig å ta hensyn til bedriftens nettside når dere setter opp strukturen. Ideelt sett bør dere kategorisere etter stukturen på nettsiden, for så å lage relevante landingssider til annonsene. Dette kan det være lurt å si noe om i Pre-Campaign Report. Hvis annonsen er veldig spesifikk, og landingssiden er for generell, f.eks at man lenker til hovedsiden, så vil dette virke negativt. Hvis koblingen mellom annonsetekst og landingsside ikke er god nok, så vil eksempelvis fluktfrekvensen bli høy og Google vil tolke det som en dårlig landingsside, og gi deg dårligere kvalitetspoeng.

KONTOSTRUKTUR FOR BULL SKI OG KAJAKK

For vår del, når det kom til kontostruktur for AdWords-kampanjen, møtte vi en del utfordringer underveis. Fra Pre-Campaign Report, satt vi opp 6 kampanjer med tilhørende 24 adgroups:

Pre-Campaign Report

Etter en forelesning om AdWords kampanje-struktur, lærte vi at vi skulle være så granulære som mulig. Med det menes så spesifikke landingssider som mulig. Er landingssiden dårlig eller lite relevant er det vanskelig å lage god struktur.

I vårt tilfelle var kategoriseringen på nettsiden noe ulogisk, men for å gjøre det mest mulig relevant endret vi oppsettet til hele 9 kampanjer med tilhørende 42 adgroups:

Pre-Campaign Report

Rett etter lansering, så vi at budsjettet på 250 dollar ikke var tilstrekkelig for å opprettholde den granulære strukturen ettersom vi fikk ikke vist annonsene. Dermed endret vi strukturen igjen og underveis, og tilslutt havnet vi på 4 kampanjer, med tilhørende 25 adgroups:

Pre-Campaign Report

Alle disse endringene ble en svært krevende prosess for oss, men i den virkelige verden, med større budsjett hadde den granulære strukturen vært mest optimal.

3. Fordel budsjett

I Pre-Campaign Report skal dere også vise hvordan dere har planlagt å bruke pengene. I kampanjeperioden på tre uker har dere 250 dollar til rådighet. Det er opp til dere hvordan dere ønsker å fordele budsjettet, og om dere vil ha et estimat for hele perioden eller per dag. Først er det lurt å velge hvordan budsjettene skal fordeles prosentvis per kampanje, for deretter å velge hvor stor prosentandel av budsjettene som skal fordeles per uke og eventuelt per dag.

BEST PRACTICE FRA GOOGLE

Hvis en skal følge best practice fra Google, er rådet i den første tiden å gå ut med et stort budsjett i starten, fordi jo mer er synlige og tilstede vi er, jo enklere er det for systemet å optimalisere kampanjen. Poenget er å mate systemet med så mye data som mulig, slik at systemet kan lære basert på det. Når det er sagt, er budsjettet i kampanjen svært lavt og denne metoden vil kanskje ikke fungere like bra i denne sammenhengen. Det kan være smart å skrive noe om dette i Pre-Campaign Report, hvis dere har plass.

HVORDAN FORDELTE VI BUDSJETT FOR BULL SKI OG KAJAKK i Pre-Campaign Report?

Vår strategi var den første tiden å bruke så lite penger som mulig, på et bredt utvalg av søkeord, slik at vi kunne velge ut hvilke som var mest effektive, og eliminere ord med lav CTR og impressions(visninger). Ettersom vårt mål var å øke relevant trafikk inn på siden, ble CPC (cost per click) den riktige budstrategien for oss.

På grunn av lavt budsjett, måtte vi holde budene lave og vårt fokus var å være flinke på kvalitet og relevans. Har man ikke høyt nok bud, er man nødt til å vinne på kvalitet og relevans.

Slik så vårt første budsjett estimat ut i Pre-Campaign Report:Pre-Campaign Report

Som dere ser kjørte vi samme budsjettsplitt hele perioden på Brand Awareness- kampanjen, for å booste effekten på de andre kampanjene. Underveis i kampanjen endte vi med å endre kontostruktur, og dermed ble budsjettfordelingen en litt annen i Post-Campaign-Reporten, enn i Pre-Campaign Report (Brand Awareness for ble det samme):

Pre-Campaign Report

TIPS TIL BUDSJETT-STRATEGI I KONKURRANSEN
  • Bruk mindre penger den første uken, for deretter å øke på. Mitt råd er å ikke dele budsjett likt på antall dager i kampanjen, men heller bruk litt mindre budsjett første uken. Da får dere en følelse av hvordan AdWords fungerer, og dere får en viss indikasjon på hvordan ting går. Etter andre uke kan dere øke på litt mer, og siste uke kan dere kjøre hardt på for å få full effekt av budsjettkronene. Min erfaring er at dere i uke tre er ganske godt kjent med AdWords, og er mer trygge på hva dere driver med, og dere kan gjerne åpne opp for å eksperimentere med avanserte funksjoner. Dette er eksempel på hvordan dere kan beskrive budstrategi i Pre-Campaign Report.
  • Bruk standardinnstillingen for annonserotasjon (optimaliser for klikk), Dette velges i innstillingene når dere lager en kampanje. Her bestemmes hvilke annonser som vises. Her har du tre andre andre valg; konvertering (krever konverteringssporing), la annonsene roteres jevnt, og la annonsene rotere uendelig. Dette er en fin funksjon i AdWords, men systemet trenger rundt to uker med input av kampanjedata for at den skal fungere optimalt, og det har ikke dere tid til. Når dere skriver Pre-Campaign Report, er det lurt å beskrive hvordan dere har tenkt å bruke de ulike funksjonene.
  • Gå for standard leveringsmåte. Her optimaliserer systemet annonsevisningen og bruker budsjettet jevnt over tid. Her bestemmes hvor ofte annonsene dine blir vist.Du kan også velge akselerert, her optimaliseres ikke annonsevisningen, og kan være lurt hvis du ønsker å være synlig på alle områder. Utfordringen er at dersom budsjettet er brukt opp innen kl.16, så vil ikke annonsene vises mer den dagen.
  • Bruk manuell budgivning, da dette gir muligheter til å optimalisere på søkeordsnivå, og vil gi mer frihet og bedre kostnadskontroll. Dette velger du også i instillingene når du lager en kampanje. Hvis du har konverteringssporing implementert kan du velge automatisk budgivning. Om dere ønsker å eksperimentere med dette, ville jeg gjort det i eventuellt siste uke av kampanjen.

4. Google Keyword Planner og estimering

I Pre-Campaign Report, skal dere vise Google hva dere har estimert av resultater for kampanjen.

Før vi går i gang med estimeringen av forventet antall klikk, CTR, CPC og impressions for kampanjen, tar vi i bruk Google Keyword Planner for å finne søkeord. Dette verktøyet gir deg informasjon om hva folk faktisk søker på og i hvilke volum det søkes. Du kan selvfølgelig hive inn noen ord du tror folk søker på, men se det opp i mot hva som faktisk søkes.

HVORDAN BRUKE GOOGLE KEYWORD PLANNER?

Under «Finn nye søkeord og få søkevolumdata», finner du tre alternativer. Den første for å finne nye/ flere søkeord, nummer to og tre er hvis du allerede har søkeord og vil lage et estimat.

I deres tilfelle er det lurest å starte på alternativ en, finn nye søkeord.

Når dere har plottet inn informasjonen det etterspørres, kommer dere til en side med en graf som viser hvor stort søkevolumet er fordelt på månedene i året.

Pre-Campaign Report

Eksempel skjermdump fra Adwords-konto

Under denne grafen er det to faner, «annonsegruppe forslag», og «søkeordsforslag». Google vil kategorisere søkeordene i annonsegrupper for deg, men ingnorer dette, ettersom dere på forhånd har definert dette.

Gå heller på «søkeordsforslag», trykk deretter på kolonnen for «Gj.sn. antall søk pr. mnd», da sorteres listen ut i fra de søkeordene det er søkt mest på. Legg til de søkeordene du ønsker å ha med, og trykk deretter på «Gjennomgang av planen».

Da kommer du til en ny side hvor du skal legge inn bud. Her kan du leke deg med forskjellige bud og dagsbudsjetter. Når du taster inn budsjett, dukker det opp estimater for kampanjen under grafen. Dukker det opp et grått felt i grafen din, betyr det at resultatene dine er begrenset av ditt budsjett.

Denne prosessen bør du gjøre pr kampanje, da har dere mulighet til å være spesifikke i Pre-Campaign Report, og vise at dere har gjort en grundig jobb. Samtidig bidrar dette til å lette det videre arbeidet. Du kan selvfølgelig bruke Keyword Planner alternativ to: » Planlegg budsjettet ditt og få prognoser» (markert i blått), men der får du kun en overordnet oversikt.

OK, SÅ HVORDAN ESTIMERER JEG ANTALL KLIKK FOR HELE KAMPANJEN?

De tallene vi dere ser etter å ha trykket på «Gjennomgang av planen», vil ikke være 100 prosent aktuelle for dere, ettersom dere kanskje ikke har med alle de samme søkeordene i den reelle kampanjen. Uansett vil dette være et godt utgangspunkt, ved at dere kan hente inn benchmarks for deres egne utregninger.

Så, i forhold til budsjett, når dere vet hvor mye penger dere ønsker å bruke per uke, deler dere den summen på estimert gjennomsnittlig CPC, som resultat vil dere få antall klikk, og dette gjøres for alle kampanjer. Når dere har tall for estimert klikk for alle kampanjene, summerer dere disse opp, og dere får et estimat på totalt antall klikk for hele kampanjen.

HVORDAN ESTIMERTE VI FOR FOR BULL SKI OG KAJAKK i Pre-Campaign Report?

For å kunne skrive et estimat i Pre-Campaign Report, er vi nødt for å ta i bruk våre matte kunnskaper.

Ut fra målet for kampanjen, og ved hjelp av Google Keyword Planner, estimerte vi å oppnå en CTR på 2%, en gjennomsnittlig CPC på $0,70, og 100.000 impressions (visninger), med 2000 klikk. Da vi kjørte igang kampanjen, og etterhvert som vi fikk en bedre forståelse av sammenhengen mellom klikk og CPC innså vi at målene våre var urealistiske.

Om vi skulle generert hele 2000 klikk ved et budsjett 250 dollar, betyr dette i praksis at vi skulle hatt en gjennomsnittlig CPC på $0,13. (250 dollar delt på antall klikk). Mer realistisk estimat på klikk basert på målet om en gjennomsnittlig CPC på $0,70, betyr 358 klikk.

For at dere skal få et innblikk i hva som er realistisk å få til, og er dette hovedresultatene i vår kampanje:

  • I kampanjeperioden genererte vi 15 404 impressions (15% av mål), 566 klikk (28,3%), med en gjennomsnittlog CPC på $0,44 (159%), og en CTR på 3,67% (183,5%).
  • Som dere ser klarte vi ikke målet på klikk og impressions, men vi knuste estimatene for CTR og CPC. Dette indikerer at vi ikke var flinke nok i grunnarbeidet, når vi laget estimatene. Når det er sagt, det er ingen krise, det er kun et estimat! Tips: Se også hvilke estimater andre tidligere oppgaver har estimert med i sin Pre-Campaign Report.
TEKSTANNONSER OG MOBILTILPASSEDE ANNONSER

Vi satt oss mål om at hver annonsegruppe skulle ha 3 tekstannonser for desktop, og tre for mobil, altså 6 tekstannonser tilsammen for hver gruppe. Hver annonsegruppe inneholdt mellom 5-20 søkeord, og husk at søkeord defineres på annonsegruppe nivå.

I selve Pre-Campaign Report, bør du også ha med to eksemper på tekstannonser. Det letteste er om du bruker AdWords-kontoen til å lage de, uten at du lagrer de. Mens du lager annonsen kommer den opp i en forhåndsvisning, den tar du skjermbilde av. Bare husk at annonsene skal skrives på engelsk i rapporten.

Bull Ski og Kajakk hadde en side som ikke er optimalisert for mobil i særlig grad, men ikke undervurder effekten av å ha mobiltilpasset annonser. Omlag 50 prosent av alle klikkene vi genererte i perioden, kom nettopp fra mobil, til tross for at landingssiden ikke var optimal.

Skal vi skrive om Konverterings sporing, annonseutvidelser og remarketing i Pre-Campaign Report?

Før eller underveis Pre-Campaign Report skal skrives, er det også lurt å sette seg inn i annonseutvidelser, konverteringssporing og remarketing. I selve rapporten holder det å skrive at dere vil benytte dere av det, og begrunne hvorfor. Selve implementeringen kan gjøres før kampanjen settes live.

Tips: Det er ingen krav til remarketing og konvertering sporing, men det vil bidra til å krydre oppgaven hvor dere viser at dere har gjort en større og mer kompleks jobb, enn å kun sette opp en annonse. Det vil gi en helt annen dimmensjon når dere etter kampanjen skal skrive post-campaign-report.

KONVERTERINGSSPORING

Her hadde vi en del trøbbel i starten, ettersom vi hadde lav kompetanse på området. Dette er et tema jeg anbefaler dere på eget initiativ å sette dere inn i, ettersom det ikke blir grundig gjennomgått i forelesning. Det var nytt fra i år at vi i post-campaign-report også skulle regne ut ROI og ROAS for kampanjen, og dette hadde vi ikke fått til om vi ikke hadde implementert konverteringssporing.

I korte trekk kan konverteringssporing hjelpe deg med å forstå hva som skjer etter at en bruker har klikket på en av dine annonser.

I utgangspunktet kan dette implementeres på to måter, enten via Google Analytics eller via Adwords. En kan skille mellom mikro og makro konvertering, hvor makro primært er salg, og mikro kan være slik som å abonnere på nyhetsbrev, laste ned et skjema eller besøke en spesifikk webside osv. Altså små hendelser som kan lede til salg. Det enkleste er å legge konverteringssporing inn via Google Analytics, og for at dette innlegget ikke skal bli for omfattende, tar jeg ikke for meg fremgangsmåten, og du kan lese mer om det her. Dere kan også spøre Anastasia om å få en step by step guide.

ANNONSEUTVIDELSER

For å få høyere kvalitetspoeng og høyere CTR (click through rate) anbefales det å bruke alle annonseutvidelser, og disse er like viktige som bud.

Bedre kvalitetspoeng får du fordi det bidrar til å gjøre annonsen din mer relevant, dermed oppnår du også høyere CTR. Du kan også oppnå høyere CTR fordi du opptar større plass på søkeresultatsiden til Google, dermed er det større sjanse for at kunden klikker på deg isteden for konkurrenten.

Vi brukte «call, «sitelinks», og «callouts». Vi satt «call» og «sitelinks» på kampanjenivå, mens callouts satt vi på adgrop-nivå. Grunnen til dette er fordi «callouts» kan sammenlignes med USP (Unique Selling Proposition), og dette er forskjellig fra produkt til produkt. Du kan også velge å ha standard informasjon slik som, fri frakt, gratis retur osv, og da kan du sette de på kampanjenivå. Utfordringen kan være at de blir for generelle og dermed lite relevante. Slike ting bør dere også få med i Pre-Campaign Report.

Hvis du vil ha tilgang på for eksempel lokasjonsutvidelse og omtaler må du ha Google My Business.

REMARKETING

Ved å implementere remarketinglister for søkeannonser, kan dere nå ut til mennesker som tidligere har besøkt web-siden. For eksempel kan du generere en liste ut i fra de menneskene som har besøkt en bestemt produktside, eller klikket seg inn på kontakt oss sidene til bedriften.

Fordelen er at du kan bruke denne listen for å tilpasse annonsene og budene for disse menneskene neste gang de søker på Google. Når du har laget en slik liste, kan den legges i en annonsegruppe som inneholder søkeord, bud og annonser med budskap som er skreddersydd for kundene i den listen, og disse blir ikke vist for folk som ikke står oppført på listen. For at man skal kunne bruke en remarketing liste, må vi ha 1000 personer i listen, dette på grunn av personvern, og derfor tar det også lang tid å generere listen.

Så mitt tips er å legge til listen fra første dag!

Dessverre for oss var det ikke nok trafikk på websiden til at vi kunne benytte oss av remarketing listen for Bull Ski og Kajakk.

Konkrete tips til skriving av Pre-Campaign Report:

Før dere tar første møte med bedriften, anbefaler jeg at dere har tatt Google AdWords sertifisering, og lest gjennom noen pre og post rapporter fra tidligere år, de finner du her. Det er ingen must, men vil gi dere en stor fordel med tanke på hva dere vil få ut av møtet med bedriften. Husk at det er dere som skal være bedriftens AdWords rådgivere.

  • Vær nøye med å følge kravene Google har satt for Pre-Campaign Report. For hver del i rapporten, har Google definert krav for hva og hvilke elementer som skal med. Her vil denne siden være deres beste venn. Bruk den som en mal når dere skriver Pre-Campaign Report, og når dere leser korrektur, ha den ved siden av dere slik at dere kan krysse av etterhvert som dere har besvart det de etterspør.
  • Gjør «Proposed AdWords strategi sammen. Dette er siste del av rapporten og er den delen hvor du skal omsette alt du har lært om AdWords hittil, til noe mer praktisk og håndfast. Her anbefaler jeg at dere løser denne oppgaven sammen, og diskuterer mål og skisserer kontostruktur felles. Om dere slavisk deler Pre-Campaign Report i tre, hvor en person blir sittende med det siste punktet, blir det alt for krevende for denne personen. De to første sidene av pre-rapporten skal inneholde en markedsanalyse for bedriften, og dette er svært likt med en tradisjonell SWOT- analyse, en slags Web-SWOT-analyse.
  • For at arbeidet med kampanjen og skrivingen av Pre-Campaign Report skal bli så effektiv som mulig, anbefaler jeg så tidlig som mulig å bli enige om hvem som skal være gruppeleder. Ingen gruppe fungerer optimalt om alle skal bestemme like mye.

Vår Pre-Campaign Report kan du lese ved å trykke på denne linken: preAW-Bull-Ski-Kajakk-AS (1)

Prosessen ved å skrive Post-Campaign-Report tar jeg for meg i neste innlegg.

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Komplett guide for Google Online Marketing Challenge (del 1)

Google Online Marketing Challenge

Som en del av eksamen i digital markedsføring, deltok jeg i Google Online Marketing Challenge (GOMC). Dette innlegget er første del av en serie, hvor jeg deler mine erfaringer ved deltakelse i denne konkurransen. 

Innleggene er ment som en hjelp til neste års deltakere i Google Online Marketing Challenge (selvfølgelig også for de som er nysgjerrig på prosessen). Dette innlegget tar for seg de forberedende fasene, del to tar for seg skrivingen av pre-campaign-report, og del tre tar for seg skrivingen av post-campaign-report.

Det å gjøre det bra i Google Online Marketing Challenge, vil gi deg enorme fordeler i arbeidsmarkedet, og bidrar til å gjøre deg til en svært attraktiv arbeidstaker. Det er krevende å delta i Google Online Marketing Challenge ved siden av de andre kravene i kurset, men sett dette som hovedprioritet, det vil du nyte godt av i det lange løp.

Mye av dette innlegget kan virke ganske greskt første gang du leser det, men etterhvert som dere starter kampanjene kan det være lurt å gå tilbake å lese dette innlegget igjen, for da gir det mer mening.

Jeg skriver en bacheloroppgave om holdninger til artikler i nettaviser. Det hadde vært veldig hjelpsomt dersom akkurat DU kunne avsett 5-10 minutter til å svare på undersøkelsen: https://goo.gl/6IkdpL

1

 

Google Online Marketing Challenge (GOMC)

Først litt informasjon om hva Google Online Marketing Challenge er. Vi laget en en online markedsføringskampanje ved hjelp av Google Adwords, for en sportskjede i Oslo som heter Bull Ski og Kajakk. Konkurransen er internasjonal med over 1000 deltagende skoler verden over, og i regi av selve Google.

Google Online Marketing Challenge

Skjermdump fra Youtube

For å se mer om hva dette går ut på, vil jeg anbefale deg å se på denne videoen:

Google Online Marketing Challenge, er en del av eksamen og ble utført i grupper på tre studenter. Vi fikk utdelt $250 til å kjøre en Adwords kampanje for en bedrift som ikke har det fra før(eller ikke har kjørt en AdWords kampanje de siste seks månedene), og kampanjen kjørte over en periode på 3 uker.

Google Adwords sertifisering

Vi fikk faktisk ganske lang tid fra vi fikk utdelt første del av Google Online Marketing Challenge, og frem til første innlevering. I denne perioden fokuserte vi på at alle tre deltakerene skulle bestå Google Adwords Fundamentals. Selv om dette ikke er et krav for å delta i Google Online Marketing Challenge, er det er svært nyttig å ha med seg inn i konkurransen, fordi det vil gi deg en bedre forståelse av hvordan Adwords fungerer. For å bli Google Adwords sertifisert, må du bestå Google AdWords Fundamentals, og en AdWords eksamen til. Vi tok kun Fundamentals, men hadde vi brukt tiden anderledes hadde vi nok tatt en eksamen til for å bli sertifiserte.

Sertifiseringen er mer krevende enn hva man skulle tro!

I ettertid så vi at vi tok ganske lett på den delen, og utsatte arbeidet ettersom vi hadde en formening om at dette burde gå ganske lett. Det skulle vise seg at det var mer krevende enn hva vi først hadde trodd!

Ettersom ingen av oss hadde noen erfaring med AdWords fra før, og forelesningene i temaet gikk ganske fort, var dette en vanskelig eksamen å ta, hvor mange studenter strøk flere ganger. Ulempen med å stryke er at du må vente ca. en uke før du kan ta den på nytt. De eksamens forberedende sidene til Google var mange og omfattende, så du bør bruke en del tid på å navigere og gjøre deg kjent med sidene.

Når du først tar eksamen er det Multiple Choice oppgaver, og flere av alternativene kan være riktige. Det gjelder å resonnere seg frem til hvilke som er de mest riktige.

Når Adwords eksamen er ferdig får du kun beskjed om du har bestått eller ikke, du får ingen beskjed om hvilke du svarte feil på. Vær bevisst på dette når du tar eksamen første gangen, og forsøk å huske eller skrive opp spørsmålene, slik at du kan lese deg opp til riktig svar til neste gang.

Tips til Google AdWords sertifiseringen:

  • Kom i gang med å bli sertifisert så tidlig som mulig i semesteret(om du vet du har kommet inn på digital markedsføring, start med dette NÅ!) Da blir det lettere for deg når du skal velge bedrift til Google Online Marketing Challenge, og når du kommer til konto og kampanje oppsett i Google Adwords.
  • Et annet tips er å være konsekvent med hvilket språk du tar eksamen på, har du lest deg opp på norsk, så velg norsk under eksamen. Testen går på tid, og det går med unødvendig tid på å huske hva begrepet på norsk, er på engelsk osv. For eksempel: Fleksibelt samsvar = Broad match. Denne listen kan være til hjelp. Bare husk at rapportene til Google Online Marketing Challenge, skal skrives på engelsk, så det kan være like greit å kaste seg ut i det.

Valg av bedrift/nettside

Vi stod fritt til å velge hvilken bedrift vi ville, og vi brukte faktisk ganske lang tid på dette. Vi var usikre på hva slags nettside som ville være strategisk lurt å velge med tanke på Google Online Marketing Challenge.

I konkurransen, og i AdWords generellt er en god nettside med gode landingssider viktig for kvalitetspoeng. Har du bra kvalitetspoeng, blir du også belønnet med mer synlighet, uten å nødvendigvis betale mer enn konkurrentene dine. Even Ødegård har skrevet et bra innlegg som forklarer dette med kvalitetspoeng ganske godt, så jeg anbefaler deg å lese det.

Det er utfordrende å finne en en bedrift som ikke har Adwords, men som har en optimal nettside for Google Online Marketing Challenge. De som er lett å finne, er stort sett flinke på digital markedsføring, og har AdWords.

Vi valgte en bedrift som selger høy involverings sports produkter, og vi valgte å fokusere på  produktkategoriene kajakk og rulleski. Vi innså tidlig at det kunne være vanskelig å få konvertering på f.eks en kajakk til over 10.000 kr, kun på en tre ukers periode, men vi hadde et lite håp.

Tips til valg av bedrift/ nettside:

    • En bedrift med nettbutikk er desidert det beste. Grunnen til dette er fordi det gjør det lettest å måle effekten av Google-kampanjen dere setter opp.
    • Helst B2C. Grunnen til dette er at det er ofte flere salg B2C enn B2B og dere har ikke så lang kampanjeperiode i Google Online Marketing Challenge.
    • Lav involvering og fysiske varer er nok best. Tjenester kan fungere, men da må det være noe som selges hyppig. Altså det går fint å ha høy involvering produkt som krever stor investering, men utfordringen er at du risikerer å ikke få noe salg i perioden hvor dere deltar i Google Online Marketing Challenge, og da ikke får målt effekten like bra.
    • Velg en bedrift med en logisk oppbygd nettside. Vi lurte litt på GodOst, men fikk svar fra dagligleder litt for sent til at vi kunne bruke de. Så vidt han visste, hadde de ikke kjørt noen AdWords kampanje tidligere (gratis lead fra meg, værsegod, første mann til mølla).

I Neste innlegg tar for seg skrivingen av pre-campaign report som første del av Google Online Marketing Challenge, og det kan du lese her.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Digital markedsføring – kunnskap du må ha!

Digital markedsføring

Siste del av eksamen i digital markedsføring er levert, og jeg har rukket å ha en uke sommerferie allerede. Jeg innrømme at den siste eksamens innspurten var nokså krevene, og motivasjonen til å logge på WordPress i ettertid har vært nokså laber, men nå er den tilbake! 

Da jeg skrev mitt aller første innlegg i dette semesteret, om spesialisering i digital markedsføring, var dette min første reaksjon:

“SEO, Google Analytics, Tagmanager, plugins, AdWords…” – Hva i alle dager?


I dag kan jeg si, SEO, check! Google Analytics, check! Tagmanager, check! Plugins, check! AdWords, iallefall check! Kjæresten min er utdannet webutvikler og når han tidligere har bablet i vei om SEO, HTML, plugins, og WordPress, har jeg bare nikket høflig og svart noe slikt som: «Jaja, så kult!» Eller «Mhm, jeg skjønner». Helt dønn ærlig har jeg ikke forstått et puk av hva han bablet om, frem til nå.

I dette innlegget vil jeg først dele min personlige erfaring med det å bygge min personlige merkevare, og min erfaring med prestasjonspresset du møter i dette kurset og forøvrig i arbeidslivet generellt. Jeg har nemlig lært en viktig lekse, som jeg tipper mange fler enn meg vil dra nytte av. Videre vil jeg ta deg gjennom høydepunktene av hva jeg har lært i de tre delene av dette kurset, for tilslutt å oppsummere med en konklusjon av hele kurset.

Det handler om deg, dine mål og din personlige merkevare!

Hva har jeg fått ut av min spesialisering i digital markedsføring, hva har jeg lært? Først og fremst har jeg lært en hel masse om meg selv. I starten av semesteret fikk vi beskjed om at vi må jobbe masse, langt utover hva som kreves, ettersom vi blir rangert på denne listen, og denne har det svært delte meninger om.

Å lykkes eller ikke lykkes, handler først og fremst om deg og din personlige merkevare, og ikke om hva alle andre får til eller lykkes med. Det handler om deg og dine mål, noe som også skulle vise seg da vi på slutten av semesteret skulle skrive en refleksjonsrapport. Der skulle vi reflektere over egen innsats og i hvilken grad vi møtte det selvdefinerte målet for bloggen. Det skal sies at vi fikk vite om denne rapporten lovlig seint i semesteret, og dermed var det ikke like lett å jobbe målrettet. I denne rapporten hadde heller ikke rangerings listen noe å si for eksamens vurderingen, men på en annen side er denne listen spesiellt nyttig med tanke på SEO for bloggen, og for synlighet ovenfor potensielle arbeidsgivere.

Viktigheten av å være tydelig med din personlige merkevare digitalt, ble også styrket av vår studietur til Dublin, og av alle gjesteforelesere vi var så heldige å ha på besøk. I Dublin besøkte vi de europeiske hovedkontorene til både Facebook og Google, hvor begge teknologi- gigantene bekreftet at hvem du er som person trumfer karakter.

Derfor bestemte jeg meg ganske tidlig for å gi langt blanke i hva alle andre gjør, og ha stål fokus på selv og mitt arbeid. Jeg sluttet å se meg selv over skulderen fordi jeg nektet å la meg bli påvirket av prestasjonspresset.

Jeg satt meg mål for bloggen ganske tidlig i semesteret, og jobbet knallhardt for å nå dem. Om noen i klassen skrev et knallbra innlegg om «Traction Channels«, var ikke dette ensbetydende med at jeg burde gjøre det samme eller henge meg på, ettersom det kanskje ikke var i tråd med mitt mål. Dette gjelder for oss studenter så vel som for merkevarer som velger å blogge, noe vi lærte i siste del av kurset.

Samtidig var dette en av de vanskeligste tingene dette semesteret, å ikke la seg dra med i «prestasjonsboblen», og kun ha fokus på mine egne bloggmål. På en annen side var dette svært nyttig, ettersom jeg stadig ble mer bevisst på hva som skiller meg og min kompetanse fra mine medstudenter.

I nesten hver eneste forelesning blir vi påminnet at vi må gjøre mer enn hva som kreves, og det blir kastet ut idèer til hva vi burde gjøre for å oppnå suksess i hytt og gevær. Det gjaldt bare å være i stand til å fange de. Selv om jeg ikke fikk satt alle idéene ut i livet, er de notert bak øret. De skal utføres, men jeg måtte prioritere vekk noe under semesteret med tanke på tid, fordi vi hadde mange krevende oppgaver gående paralellt i kurset. Evnen til å gjøre harde prioriteringer for hva jeg skulle legge tiden min på, ble ytterligere styrket gjennom dette «presset» og fokuset på bloggmålet.

Min personlige merkevare ble enda tydeligere gjennom dette arbeidet, og det ble mer klart for meg hvilke knapper jeg skal trykke på ovenfor potensielle arbeidsgivere, for å skille meg ut. Det er klart, det skal en god porsjon selvtillit og styrke og motivasjon for å få dette til, og det kreves daglig fokus. Det vi blir utsatt for i dette kurset gjenspeiler presset vi møter i arbeidslivet. Utvikling av evner til å arbeide målrettet og prioritere oppgaver vs. tid, er helt essensielle for å takle det som møter oss etter endt studeløp.

Når det kommer til utvikling av de strategiske og tekniske kunnskapene har jeg helt klart lært masse. I neste del av innlegget vil jeg gå gjennom de tre delene av kurset.

Den første delen av kurset

I den første delen av kurset drar Arne Krokan oss gjennom det digitale samfunn, om hvordan den digitale utviklingen påvirker og henger sammen. Med tanke på teori er denne delen helt klart den mest krevende, og det er denne delen som minner mest om tradisjonell skole, men med en digital vri. I løpet av seks forelesninger skal vi ha lest gjennom to hele pensumbøker, og dette legger grunnlaget for den første «tradisjonelle skriftlige eksamen», som vi forøvrig ble oppfordret til å legge ut i sin helhet her på bloggen.

Den digitale tvisten er at vi underveis skal levere et blogginnlegg i uken, basert på pensum. Her lærte jeg helt klart best, ettersom jeg fikk satt en del av teorien i en praktisk sammenheng, og utforske ulike temaer selv, det er nettopp dette som er mest nyttig for mine potensielle arbeidsgivere. Jeg har blandt annet forstått hva über betyr for delingsøkonomien, hvordan bedrifter kan drive merkevarebygging via Periscope,  hva norske merkevarer kan lære av Youtube-stjerner, og hva som skal til for å lykkes med å utvikle en app, som for eksempel Jyb. Vil du lese mer om tankene som strømmet gjennom hodet mitt rett etter denne delen av kurset var ferdig, kan du gjøre det her.

Den andre delen av kurset

Den andre og største delen av kurset bestod i å utvikle tekniske kunnskaper, og her var det Karl Philip Lund og Anastasia Mariussen som losset oss trygt gjennom. Fokuset lå på å lære oss Google AdWords, gjennom å delta i en internasjonal Google Online Marketing Challenge (GOMC), og på å lære oss hva som utgjør en god webstrategi. GOMC kjørte parallellt med forelesninger og blogginnlegg, dermed kommer ikke alt arbeid som ble lagt ned i denne perioden så godt frem på bloggen.

I tillegg til dette var jeg og noen andre få studenter så heldig å få utvikle og gjennomføre en digital strategi for web- satsningen til Zooom eid av ABC nyheter, med Trygve Sørvaag i spissen. Dette er et prosjekt som fortsatt pågår, og derfor kan jeg ikke gå ut med resultatene enda, men det jeg kan si er at det foreløpig ser ut til å være en suksess. Dette var ikke en del av undervisningsopplegget, men noe vi tok på oss ved siden av. Hvis ikke dette er praktisk bruk av pensum, vet ikke jeg!

Google Online Marketing Challenge (GOMC)

Oh yes, denne delen har virkelig gitt resultater. Nå vet jeg ikke hvordan resultatene rent karaktermessig fra GOMC har gått, ettersom det er en del av en internasjonal konkurranse og eksamen, men det jeg kan si er at jeg har lært masse. I tillegg til å delta i undervisningsopplegget, tok jeg også eksamen i Adwords fundamentals.

Med hånden på hjertet har jeg tilegnet meg nok kunnskap til at jeg kan føle meg 100 prosent komfortabel med å gå rett ut i en bedrift, sette opp og administrere en Adwords kampanje, helt uten opplæring.

Ettersom vi i konkurransen kun hadde 250 dollar til rådighet spredt over 20 dager, måtte vi være ekstremt smarte med hvordan vi brukte pengene mest mulig kostnadseffektivt. Dette temaet er for stort til å dekke alt i et innlegg, men det jeg kan si er at vi fikk mye ut av de få kronene vi hadde til rådighet. Vi knuste store norske kjeder som Coop, Intersport og XXL på synlighet i Google Adwords i perioden, og vi genererte 566 klikk, med en CTR på 3,67% og en CPC på så lav som på 0,44 dollar. Rapportene skulle skrives på engelsk, en utfordring som ga en stor forbedring i mine engelsk kunnskaper.

Utvikle god webstrategi

I denne delen lærte vi også om hva som skal til for å utvikle en god webstrategi og hva kriteriene for en god nettbutikk/nettside er. Teorien bak en god e-post marketing strategi har vi også lært, men rent praktisk kom vi ikke lenger enn å implementere mailchimp og Sumome på egen blogg, og utføre et lite eksperiment i forelesningen. For videre praktisk læring skal jeg i fremtiden selv sette dette ut i praksis, ved å eksperimentere selv på bloggen med blant annet nyhetsbrev.

Så mitt råd til foreleserene ved neste kull digitale studenter er å ha en enda mer praktisk vinkling på denne delen, ettersom e-post markedsføring blir mer viktig enn noen gang på grunn av den fragmenterte oppmerksomheten mobilen har bidratt til.

Kanskje en av de obligatoriske oppgavene skal være å implementere mailchimp, bruke bloggen strategisk for å samle inn e-post adresser (kan være studentene selv) samt å sende ut to nyhetsbrev tilknyttet bloggen? Har man gode resultater å vise til er det selvfølgelig gull å ha med i refleksjonsrapporten.

Det jeg følte jeg lærte mest av rundt webstrategi er innlegget hvor jeg vurderte Polars nettbutikk, basert på de 10 kriteriene fra e-handel. Her fikk jeg virkelig satt de teoretiske kunnskapene på prøve, på en virkelig og praktisk måte.

Den siste delen av kurset

Cecilie Staude, ekspert i sosiale medier dro oss gjennom siste delen av kurset, som omhandlet nettopp sosiale medier. Denne delen var også ganske teoretisk rettet, i likhet med første del, alt vi foretok oss var forankret i ulike forskninger. Nokså forstålig ettersom sosiale medier er en del av vår hverdag, og foruten forankring i forskningen ville alt annet vært ren synsing.

Også her måtte vi blogge om pensum som en del av eksamen. Jeg fikk et helt annet syn på hvor viktig sosiale medier er for demokratiet når jeg i dette innlegget diskutererer maktfordeling. Med tanke på ren markedsføring i sosiale medier lærte jeg desidert mest ved å analysere Opels bruk av Facebook, for så å komme med konkrete forslag til forbedring i dette innlegget.

Selv har jeg dratt stor nytte av at denne bloggen har en egen Facebook side, hvor jeg på eget initiativ har brukt tipsene fra Staude til å annonsere på Facebook. Enda et tips til foreleserene ved neste kull digitale studenter, er å sette av litt tid til en innføring her også. På dette punktet er jeg stort sett selvlært, og jeg tror jeg hadde fått enda mer utbytte av kurset om jeg kunne satt noen resultater fra en Facebook annonse for en reel bedrift på CVén.

Konlusjon

Jeg har uten tvil lært en hel del gjennom min spesialisering i digital markedsføring, og mye av den kunnskapen jeg nå besitter er sårt tiltrengt i den bransjen jeg skal inn i etter endt studieløp. Den kunnskapen jeg føler er mest verdifull er den kunnskapen jeg kan bruke for å selge meg inn til potensielle arbeidsgivere.

Personlig føler jeg at det er kunnskap jeg har tilegnet meg om AdWords gjennom GOMC, kunnskaper om e-post markedsføring, og den praktiske bruken av de tilhørende verktøyene. Erfaringen med prosessen rundt å utvikle en digital strategi for en reel bedrift som Zooom vil nok veie tungt. Evne til å jobbe analytisk med digitale flater blir også stadig mer viktig, og det jeg har lært om Google Analytics er stort sett selvlært. Samtidig tror jeg det er svært verdifullt at jeg også har tatt eget initiativ til å tilegne meg  erfaring rundt Facebook annonsering.

I det mer overordnede bildet er det kunnskaper om å utvikle gode webstrategier og gode strategier for å lykkes med markedsføring i sosiale medier som er verdifulle. Selvfølgelig tilslutt er det en stor verdi at jeg har den overordnede forståelsen av hvordan den digitale verden fungerer.

Utover rene kunnskaper, har dette kurset gitt meg stor verdi, ettersom jeg har blitt synlig og eksponert for potensielle arbeidsgivere. Dette er takket være foreleserenes store profesjonelle nettverk, og jeg har fått oppleve nettverkseffekter i praksis.

Hva skal til for at neste kull digitale studenter blir uslåelige?

Tilslutt har jeg tre hovedoppfordringer til foreleserene, for å gjøre neste kull digitale studenter uslåelige i bransjen.

  1. Kjør knallhardt på de tingene som gir studentene størst verdi: Med et så omfattende pensum, er det ikke så rart at det er vanskelig å dekke alt. Hva med å kappe ned noe av pensum, og heller fokusere knallhardt på de tingene som gir størst verdi etter endt kurs? Kjør en enda mer praktisk retning, ved å la studentene få ta del i den virkelige verden, med virkelige oppgaver (ala. Zooom).
  2. Start mye tidligere med gjennomgang av vurderingskriteriene for bloggen:  All markedsføring og strategier starter med å sette et tydelig mål. Uten mål, skyter studentene i blinde med bloggen sin. Dette kan også være noe av årsaken til at mange opplevde økt prestasjonspress.
  3. Forelesningene og foreleserene bør være mer samkjørte og strukturerte: Som også Gina påpeker i sitt innlegg, virket forelesningene litt rotete og mange følte de gikk glipp av pensum, inkludert meg. Mulig at det kan hjelpe på å kappe litt ned på pensum slik at det ikke blir så alt omfattende, men i bunn og grunn er det best for alle parter at forelesningsplanen blir fulgt opp ganske slavisk. Da vet alle hva de har å forholde seg til.

Helt, tilslutt vil jeg benytte muligheten til å takke alle foreleserene for et fantastisk og lærerikt semester. Jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg valgte denne spesialiseringen, og om jeg en dag ender opp med drømmejobben er jeg helt sikker på at jeg kan takke dette dette kurset for det.

 

Har du andre spørsmål tilknyttet spesialisering i digital markedsføring, er du mer en hjertlig velkommen til å ta kontakt med meg.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Har Opel 3,1 millioner engasjerte følgere på Facebook?

Opel

Sosiale medier-ekspert og vår foreleser Cecilie Staude har gitt oss i oppgave å velge en bedrift og analysere deres bruk av sosiale medier. Jeg valgte å se nærmere på Opel Norge sin bruk av Facebook, ettersom de har en enorm følgerskare på hele 3,1 millioner. Spørsmålet er om de klarer å engasjere de?

I dette blogginnlegget skal jeg definere én av Opels målgrupper før jeg skal se på hvordan de idag benytter seg av Facebook når de skal kommunisere med disse. Deretter vil jeg komme med anbefaling til hvordan Opel kan benytte seg av Facebook på en mer effektiv måte for å nå målgruppen. Tilslutt vil jeg ta opp noen utfordringer som følger med når en bruker sosiale medier som markedsføringskanal.

Når jeg skal kartlegge Opels tilstedeværelse på Facebook vil jeg benytte meg av POST- modellen. Dette er et nyttig rammeverk utviklet av Forrester, for å forankre og planlegge bruken av sosiale medier på en best mulig måte (Li og Bernoff, 2011).

Opel Norge – hvem er det?

Opel er et bilmerke mange nordmenn har et forhold til og er en av Europas største bilprodusenter. De opererer i et sterkt konkurransepreget marked, hvor Opel har hatt en beskjeden markedsposisjon de siste årene (ca. 2,2%). Dette skyldes avgiftsomleggingen fra 2007, i følge Opel selv, da dette resulterte i dyrere biler.

Dette er bakgrunnen til at Opel Norge for noen år siden innførte en ny pris- og produktstrategi. Her har de gjort utstyr du tidligere har fått i langt dyrere biler, tilgjengelig for folk flest. Her har de satt seg et mål om åtte prosent markedsandel innen 2020. Den nye strategien kommuniserer de tydelig gjennom deres visjon:

Sammen jobber vi alle for at Opel skal være et premium-merke for folk flest – «Mer Opel – mer premium»!

People: Interessent og målgruppe analyse

Hvem er det vi forsøker å nå ut til? Uten en slik forståelse, vil bedriften skyte i blinde og håpe på at budskapet kommer frem til de rette mottakerne.

For at budskapet i sosiale medier skal oppnå full effekt, vil jeg foreta en analyse av Opel sin målgruppe og interessenter. Denne analysen vil gi grunnlag for videre anbefalinger. Det bør tas forbehold om at den følgende analysen kun baseres på mine egne antagelser og synspunkter.

Interessenter

Sosiale medier kan være effektive kanaler for å kommunisere og bygge relasjoner til andre enn de som er kunder. Det er derfor lurt å bruke sosiale medier for å lytte til omgivelsene dine, og spore utviklingstrekk hos interessentene som kan påvirke virksomheten.

En interessent kan være virksomheter/prosjekter, personer, grupperinger, etc, som kan påvirke en organisasjons muligheter til å nå sine mål (Grunig, 1992). En målgruppe derimot defineres som en betegnelse på den gruppe adressater eller kategori av personer, foretak eller organisasjoner som en kommunikasjons- eller markedsføringsinnsats er innsiktet mot.

Med andre ord er en målgruppe de bedriften retter seg mot med et økonomisk insentiv, mens interessenter handler om hvilke aktører i organisasjonen i de interne og eksterne omgivelser det er viktig å ha et forhold til, herunder kundene. Det er ikke så tydelig skille mellom disse, men de som derimot klarer det, vil oppleve en mer effektiv kommunikasjon.

 

For å kunne dra nytte av innflytelsen interessentene har, må bedriften kunne kartlegge deres behov og hvilken rolle de spiller (Staude, 2016):

  1. FINN: Kartlegg omgivelsene for å finne de viktigste interessentene. Hvem er viktige for oss?
  2. FORSTÅ: Avdekke gap mellom egen oppfatting og interessentenes oppfatting. Hva er viktig for interessentene og hvilke behov har de? Her handler det ikke bare om å finne de, men også forstå interessentene. Hva slags informasjonskrav har de? Det er viktig med tanke på hvordan man kommuniserer med de ulike.
  3. FORKLAR: Kommunisere for å påvirke interessentenes kunnskap eller atferd. Er kommunikasjonen riktig i forhold til interessentenes behov og hva vil vi oppnå?

 

Jeg anser Bellona og Fremtiden i våre hender, som viktige interessenter for Opel å bygge gode relasjoner til, ettersom bilbransjen er en viktig bidragsyter til miljø og CO2-utslipp, og disse vil være opptatt av å vite hva Opel gjør for å bedre miljøet. Her kan det for eksempel være være ideelt å for eksempel å visualisere at Opel Zafira Tourer vant prisen for mest miljøvennlige bilen i 2016, og dette er fjerde gang på rad.

Samtidig blir det viktig å bygge gode relasjoner til politikerene ettersom besluttninger tas på dette nivået– noe som vil påvirke Opel i det lange løp. Her blir det viktig for Opel å invitere til samarbeid, og tydeliggjøre hva de kan bidra med for politikken. Slike tiltak virker forebyggende for eventuelle kommende kriser. For at den videre analysen skal bli så grundig og konkret som mulig, velger jeg å ikke inkludere disse interessentene.

Skjermbilde 2016-05-20 kl. 10.39.42

Til analysen har jeg laget kart hvor jeg har trukket frem noen av interessentene

Målgruppe

Opel har to ulike kundergrupper – privatpersoner og næringslivet. Innenfor næringslivet er alle bedrifter som går i pluss en potensiell kunde.

Innenfor privatpersoner har Opel forskjellige målgrupperbasert på de ulike produktene. Det er tydelig at de har lagt ned mye tid og resurser i Opel Astra ettersom den ble kåret til «Årets Bil i Europa 2016». Derfor vil jeg anta at dette er det viktigste segmentet til Opel, og her har jeg stasjonsvognen spesiellt i tankene.

Skjermbilde 2016-05-26 kl. 15.40.16

Skjermdump fra Opels Facebook side

Opel er en bil for folk flest, og denne bilen treffer spesiellt barnefamilier med middels utdannelse, inntekt, og levestandard, og gjerne i aldersgruppen 30-50 år. Barnefamilier trenger ofte en romslig bil, med smarte løsninger for barn. Samtidig vil et sportslig design og kjøreegenskaper ved langkjøring ofte være et viktig kriteria. Denne målgruppen vil heller ikke være særskilt opptatt av merke, men vil gjerne bli oppfattet som fornuftige.

Slik informasjon om målgruppens krav og forventniger er helt vesentlig for å klare å utforme budskap som gjør at de får lyst til å kjøpe bilen, slik at Opel kan drive sin virksomhet på en god og lønnsom måte.

Objectives 

Etter å ha gjort seg opp en mening om hvilke interessenter som er viktigst for bedriften, er det viktig å sette mål for hvordan vi skal påvirke de.

Ofte er bedrifter flinke til å sette mål for tradisjonelle kampanjer, som f.eks en TV-kampanje, men det å sette mål for sosiale medier blir ofte glemt. Mange starter sin mediestrategi med å velge plattform, for deretter å sette i gang tiltak som for eksempel en Facebook konkurranse– for så å måle antall likes.

 

 » Man kan ikke betale regninger med Facebook-fans, så hvorfor er man så opptatt av dem?

 – Ståle Lindblad 2016

Det er ikke i antall likes verdien ligger, det er kvaliteten på relasjonen som gir verdi. Derfor blir det mer viktig enn noen gang å utforme mål som fordrer interaksjon og transaksjon hos kundene. Dette kan være utfordrende å måle, men det er bedre å måle 80% riktig enn å ikke måle i det hele tatt, påpeker Lindblad i et av sine blogginnlegg.  Videre påpeker han at det er viktig å sette SMART– mål. Hvis en ikke setter konkrete og gode mål for tilstedeværelsen er det vanskelig å måle om tiden som er brukt i sosiale medier er godt utnyttet tid.

Ut i fra hva jeg kan se på Facebook sidene til Opel ser det ikke ut til at de henvender seg til en klar målgruppe, med et konkret mål. En stor del av det Opel poster er artikler om de fra media, og andre mer tilfeldige lenker.

Med tanke på at Opels administrerende direktør, Bernt G. Jessen, har uttalt et mål om økt markedsandel, vil et naturlig mål være å styrke relasjonen til målgruppen gjennom å bygge merkekjennskap og holdning. Opel sine 3,1 millioner Facebook følgere er neppe alle eiere av en Opel. Hvis Opel bruker kundedialogen på en bra måte, vil dette lede til engasjement og interesse hos målgruppen, noe som tilslutt vil gi markedsgevinster ved økt salg.

Strategy

Sosiale medier er ingen strategi. Opels Tilstedeværelse i sosiale medier må ha en konkret plan for å oppnå det overordnede målet. Hvilken plan må Opel legge for hvordan relasjonene til interessenter og målgrupper skal endre seg i tråd med de målene? For å få svar på dette burde de spørre seg selv:

  1. Hva ønsker vi å oppnå med å kommunisere i sosiale medier?
  2. Hvem vil vi kommunisere med?
  3. Hvilken kanaler burde vi bruke, og hvordan bruker vi dem?

(Sosial Kommunikasjon 2013)

Svaret på de to første spørsmålene fikk vi i de foregående trinnene, nå gjenstår det å finne ut om Facebook er den passende kanalen og hvordan en skal bruke den.

Sosiale medier er bare et sekkebegrep for kanaler som har et fellestrekk; en kan like, dele, kommunisere og remixe. Ut over dette er kanalene meget forskjellige, med ulike styrker, svakheter og brukerkulturer. Dette er helt vesentlig å kjenne til for å kunne skape en sosial kommunikasjon som er god.

En kan si at Facebook en god blanding av Twitter, Instagram og Youtube. Dermed er dette en kanal hvor visuell kommunikasjon blir viktig, både i form av bilder og video i kombinasjon med tekst. Det unike med Facebook er den umiddelbare og mer personlige kommunikasjonen, dermed er det også lettere å bygge sterke relasjoner med kundene. Kanalen passer derfor godt med målet om å styrke relasjonen til de eksisterende følgere.

Ettersom kanalen er svært brukervennlig, og inneholder mange funksjoner, er det like sannsynlig å treffe en som er 60 år som det å treffe en på 20 år. Dette bekreftes også med tallene fra IPSOS, hvor det i følge de, er ca 3.2 millioner nordmenn over 18 år på Facebook. Av disse igjen er det over 8 av 10 som er på Facebook hver eneste dag. Ettersom Opel ønsker å nå ut til «folk flest», med spesiell vekt på målgruppen mellom 30-50 år, er dette en ypperlig kanal å benytte.

Skjermbilde-2016-05-25-kl.-15.05.11-644x140

I følge Staude og Marthinsen kan brukere av sosiale medier grovt deles inn i tre: skaperne, delerne og kikkerne. Skaperne er de som aktivt deler innhold på Facebook. Delerne bidrar med noe mindre innhold, men deler gjerne skaperne sitt. Kikkerne bidrar i liten grad med innhold og deling, og bruker sosiale medier mest for å se hva alle andre gjør(Marthinsen og Staude 2013, 24).

Det sies at de mest aktive brukerne på Facebook, er alle over 40 år, hvor de liker og kommenterer andres statuser, bilder og linker. Dette er gode nyheter for Opel, ettersom en stor andel av deres målgruppe faller innunder kategorien delere.

Som vi lærte i en av forelesningene til Staude er den beste markedsføringen når dine egne målgrupper lager innhold for deg, som for eksempel å dele bilder eller omtaler. Ved riktig bruk av sosiale medier er det mulig å tilrettelegge for nettopp dette, men det krever mye av din egen kommunikasjon.

Vi ønsker ikke bare at forbrukeren skal bli eksponert for budskapet, men også utføre den handlingen vi ofte vil at markedsføringen skal utløse. En merkevare som inviterer til samtale, lytter aktivt og engasjerer seg i sine interessenter og deres stemmer, skaper sosial kommunikasjon (Staude og Marthinsen, 2013).

Bilkjøp sterkt knyttet til emosjoner, derfor vil det være viktig at kommunikasjonen trigger autentiske følelser, og at kunden skal kunne identifisere seg med merket.

For å få til dette er det viktig å tenke på samspill mellom bruk av tekst, bilder og video. Dette er kriterier jeg skal se på når jeg vurderer Opels tilstedeværelse på Facebook.

TechnologyOpel på Facebook

De tre punktene ovenfor danner grunnlaget for hvilken plattform Opel bør ta i bruk for at kommunikasjonen skal være effektiv og skape verdi – både for kunden og Opel.

Selv om Opel har over 3,1 millioner likes på sin Facebook side, er det dog ingen garanti for at budskapet når alle. Selv om du har mange som liker siden din, betyr ikke dette nødvendigvis synlighet og oppmerksomhet, tvert om faktisk. Har du mange likes, men lite engasjement sørger Facebook sine algoritmer for at innholdet ditt ikke blir vist i nyhetsfeeden til målgruppen din.

På verdensbasis viser verktøyet til Facebook, EdgeRank Checker (nå socialbakers), at stadig færre ser innholdet ditt (16 % 2012 og 6,51% i 2014). Disse tallene gjelder for kommersielle virksomheter. Tallene er enda høyere for ikke-betalt innhold.

Jeg har målt Opels engasjement ved å bruke Likeanalyzer, dette er et gratis verktøy utviklet av Meltwater som vurderer din nåværende Facebookaktivitet.

Skjermbilde 2016-05-19 kl. 16.01.31

Rapporten viser at Opel scorer med 65/100 poeng, hvor de scorer spesiellt lavt på engasjement (0,01%). Dette indikerer at Opel enten har tiltrukket seg «feil» målgruppe, eller så treffer de ikke med innholdet sitt.

I mai måned postet de 8 ganger på Facebook, og grovt regnet ser det ut til at de poster i snitt 2 ganger i uken. En stor del av det Opel poster er artikler om de fra media. Her går Opel rett i fellen, mange bedrifter legger ut lenker, men det engasjerer faktisk minst.  Tenker du visuellt er det lettere å skape engasjement, gjennom bruk av gode bilder og video. Dette viser også Likeanalyzer, hvor det fremkommer at Opels følgere responderer best på bilder.

Innlegget som vist på bildet under har har prestert best i følge Likeanalyzer. Spørsmålet er hvorvidt dette er gode bilder?

Skjermbilde 2016-05-25 kl. 21.27.57

 

Idium påpeker bilders emosjonelle kraft, og viser til at hele 90% av påvirkningskraften i kommunikasjon er nonverbal.  Marthinsen og Staude forklarer at et godt bilde er noe som forteller en historie, med et personlig preg. Budskapet må være enkelt, men likevel si mye. Her mener jeg Opel har noe å gå på, ettersom bildet ikke i like stor grad oppfyller kravene.

Når det gjelder bruk av video har Opel en del videoer liggende på siden sin, og de siste filmene er lastet opp for over 3 måneder siden. Utover dette er det ca 6 måneder siden siste film.

Studier viser at video som opplastes direkte på Facebook har opptil 135% større rekkevidde enn bilder. Dermed får Opel pluss for at de laster opp alle sine filmer i Facebook format, men de kan med fordel poste innlegg i video-format oftere.

Imidlertid ser ikke innholdet ut til å treffe hovedmålgruppen, ettersom det legges mye vekt på sportsbilen OpelGT Concept. Personlig mener jeg også at de bommer litt med kommunikasjonen i filmene, da det kan se ut som de bruker de samme reklamefilmene som de kjører i tradisjonelle medier. Det er viktig å tenke på kanalens egenart, og en av styrkene til Facebook er nettopp den personlige og nære kommunikasjonen.

På en annen side er tradisjonelle medier fortsatt viktig, derfor vil et mediesamspill være en viktig strategi for Opel. Med dette mener jeg at de burde ha samme budskap, men pakketert på forskjellige måter i de ulike kanalene.

Et annet poeng er at flertallet ikke hører på video, dermed må man få frem budskapet også uten lyd (Marthinsen, 2016).

Det er viktig å tenke på at Facebook lever av fornøyde brukere, og derfor nedprioriterer Facebook påtrengende reklame og konkurranser. Derimot belønner de deg med høyere organisk rekkevidde om innholdet ditt er relevant og av betydelig kvalitet. Samtidig har Facebook de seneste årene blitt en mer kommersiell aktør, hvor annonsører får større viktighet. Dermed blir det enda viktigere å skape engasjement for at innholdet ditt skal spres organisk.

Forslag til forbedringer

Måten Opel kommuniserer på Facebook har et forbedringspotensiale.

  • I forhold til samfunnsansvar og interessenter kan Opel med fordel jobbe mer strategisk med disse relasjonene på Facebook. Ha alltid de ulike målgruppene i bakhode når poster skal publiseres for å sørge for at posten treffer den tiltenkte målgruppen. Publiser også rett innhold til rett målgruppe oftere.
  • Opel har ingen mulighet for å legge igjen omtaler på Facebook-siden. Dette er synd, ettersom dette vil gi en god indikasjon på troverdighet og etterlater seg et professionellt inntrykk.
  • Inviter følgerene til samtale ved å stille mer spørsmål. Skap mer diskusjon rundt produktene.
  • Bruk video og bilder mer strategisk og i tråd med hva som utgjør et god visuell kommunikasjon. Ha fokus på å få frem autentiske emosjoner, og få målgruppen til å identifisere seg mer med merket. Dette kan de gjøre ved å for eksempel lage en video hvor de spiller på humor, og som målgruppen kan relatere seg til. Hva med å problematisere dette med å ha med småbarn på tur, for deretter å be følgerene komme med sin «værste» bilhistorie? Hvor Opel lager morsomme filmer basert på innsendingene? ( Inspirert av NRK sin One Night stand suksess)
  • Ettersom Facebook prioriterer annonsører, vil jeg anbefale Opel å ta i bruk betalte annonser på Facebook. I den tiden hvor jeg har undersøkt Opel, har jeg ikke fått opp remarketing annonser, noe de helt klart med fordel kan ta i bruk. Skreddersy annonsene for en spesifikk målgruppe, i en bestemt aldersgruppe, i et bestemt geografisk område, med bestemte interesser etc. Lag innbydende annonser med en klar ”call to action”. Bruk innsikten fra disse dataene til å optimalisere innholdet på siden for engasjement. Fordelen med dette er å dra nytte av Facebooks algoritmer. Som Lindblad påpeker i et annet blogginnlegg, Ikke jobb mot algoritmene, jobb med de, de er din venn.
  • Responder oftere på innlegg fra følgerene deres, og responder raskere på kommentarer. Bileiere er spesielt stolte av bilen sin etter valget er tatt. Jeg ser at Opel har over 500 innlegg fra stolte Opel-eiere som ønsker å vise frem det nyinnkjøpte gliset. Her er ikke Opel like flinke til å respondere. Blir de derimot flinkere til dette, bidrar dette til en bedre relasjon til eksisterende følgere. Og det er målet, ikke sant?

Utfordringer

Navigasjonshjulet1
Navigasjonshjulet (Kvalnes og Øverenget, 2012): Et godt verktøy som tar for seg seks viktige aspekter du må ta hensyn til, for hvorvidt ditt utspill i sosiale medier bør gjennomføres. Skjermdump fra: Etikk i sosiale medier

 

Til slutt ønsker jeg å trekke frem den etikken og jussen en kan møte på i bruken av sosiale medier. Navigasjonshjulet er ikke bare et godt verktøy for sosiale medier, men gjør seg også gjeldende uansett når du skal kommunisere på veiene av en bedrift. Ved å stille seg spørsmålene nedenfor er det lettere å drive god forettningskikk.

  1. Jus- er det lovlig?
  2. Identitet – er det oss? samsvarer det med det inntrykket man vil ha?
  3. Moral – er det riktig?
  4. Omdømme- hva gjør det med troverdigheten?
  5. Økonomi – Lønner det seg?
  6. Etikk- lar det seg begrunne

 

Av hva jeg kan se er Opel flinke til å følge ovennevnte punkter, likevel vil jeg ta for meg noen punkter som kan være nyttige for Opel å kjenne til.

Opphavsrett

Advokat Stine Helen Pettersen ga oss en innføring i hvordan lovverket fungerer med tanke på bildebruk, noe som er spesielt viktig i sosiale medier.

Opphavsrett til bilder kan være vanskelig og det er lett å gå i en felle. Hvor lenge et bilde er beskyttet kommer ann på hvor mye arbeid det er lagt ned i bildet. Loven sier at de bildene hvor det er tydelig at det er lagt ned mye arbeid, kvalifiseres til beskyttelse i livstid +70 år. De bildene med dårligere kvalitet er beskyttet i livstid + 15 år.

Dette er nyttig for Opel å kjenne til med tanke på alle bilder som er tilgjengelig på internett, og spesielt viktig med tanke på  bilder som Opels egne følgere har lagt ut, og tagget Opel. Selv om følgeren har tagget Opel, gir ikke dette automatisk rett til å bruke bildet i markedsføringen. Les mer om opphavsrett her.

Identitet – er det oss?

Mye av det du gjør i sosiale medier må samsvare med verdier og moral for selskapet. Dette konluderer Magnus Finset Sørdal med i sin masteroppgaveDiscovering Social Media –an Exploratory Study(2010).

Mange bedrifter fyller sosiale medier med selvskryt og benytter Facebook som en plattform for å stille ut produktene sine. Dette fungerer særs dårlig i sosiale medier, og spesielt på Facebook, ettersom kanalen bærer preg av personlig kommunikasjon.

Jeg opplever at Opel til en viss grad bruker Facebook til å stille frem produkter fremfor å vise frem mer av personligheten og identiteten til Opel. Det er nettopp sistnevnte som bidrar til å bygge tillit og relasjoner i sosiale medier. Bedrifter som fremstår som mer kommersielle, ser ikke kundene noen verdi i å følge.

Omdømme – hva gjør det med troverdigheten?

Når en skal kjøre konkurranser eller kampanjer i sosiale medier er det viktig å spørre seg selv om de vil styrke eller svekke omdømme. Med hashtaggen #DetNære ble nordmenn oppfordret av Freia til å dele sine nære øyeblikk på Facebook. Dessverre for freia sørget Sophie Elise for at folk ga de kritikk og brukte ord som palmeolje og regnskog. Det ble mye oppstyr, spesiellt når de tradisjonelle mediene hang seg på.

For Opel sin del er dette viktig å tenke på om de skal kjøre hashtag kampanjer på Facebook. Dette viser viktigheten av å på forhånd tenke over om kampanjen vil lønne seg med tanke på omdømme, og ha god oversikt over sine interessenter.

Konklusjon

Etter en nokså grundig  gjennomgang av Opels Facebook side, ser jeg at en stor andel av kommunikasjonen er enveis. Det fremkommer heller ikke tydelig hvilken målgruppe Opel retter kommunikasjonen sin mot, og mange av innleggene virker litt tilfeldige. Når det er sagt er jeg sikker på at Opel vil være i stand til å øke sin markedsandel om de er mer målbevisste i kommunikasjonen til de ulike målgruppene. Hvis de i tillegg «folkeligjør» kommunikasjonen mer, slik at de viser mer av Opels og personlighet, er jeg sikker på at målgruppen ser verdien av  å engasjere seg i innholdet.

Jeg gleder meg til å se mer av Opel på Facebook i tiden som kommer!

 

Kilder:

«Groundswell» 2008. Charlene Li & Josh Bernoff. Harvard Business Press

Forelesning 19 mai 2016 – Svein Tore Marthinsen

Ståle Lindblad – Video 1, BI, 29.03

Ståle Lindblad – Video 2, BI, 29.03

Ståle Lindblad – Video 3, BI, 29.03

Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen – Sosial Kommunikasjon (2013)

Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

I dette innlegget skal jeg ta en nærmere titt på Polar sin nettbutikk. Innlegget er del av eksamen i spesialisering i digital markedsføring innunder bachelor graden i merkevarebygging. Oppgaven fra vår foreleser Karl Philip Lund lyder som følger:

«I denne oppgaven skal du evaluere en nettbutikk(eller et nettsted) og komme med forbedringsforslag.»

Jeg valgte Polar av den enkle grunn av at de har gjennom tidene vært flinke til å bygge en stor internasjonal merkevare og posisjonere seg godt i bransjen. Derfor var jeg spent på hvordan de lykkes å dra med seg merkevarebyggingen også inn på digitale flater. Dette er en fin mulighet å anvende teori jeg har lært dette semesteret, til praksis.

Polar.com

Polar er et globalt selskap som ansees å være en av de ledende merkene innen hjertefrekvensmåling. Dette har de drevet med helt siden 1977. I dag har Polar 1 300 ansatte verden over, med heleide fabrikker, og 26 datterselskaper globalt. De har et distribusjonsnettverk som leverer varer til over 35 000 detaljutsalg i mer enn 80 land.

10 vurderingskriterier for nettbutikker

De 10 punktene jeg skal gå ut ifra er hentet fra ehandel.com. Ehandel.com er et nettsted som vurderer nordiske nettbutikker ut ifra ti vurderingskriterier:

  1. Førsteinntrykk
  2. Synlighet
  3. Brukervennlighet
  4. Kjøpsprosess
  5. Teknologi/hastighet
  6. Kundetilfredshet
  7. Trygghet
  8. Kundekommunikasjon
  9. Priser og utmerkelser
  10. Konsept og strategi

På hvert av punktene vil det gis et terningkast fra 1-6 hvor 6 er utmerket og 1 elendig/ikke tilstede.

Dette er ingen fasit, men min personlige mening.

1. Førsteinntrykk

Førsteinntrykk av nettsiden er viktig for at kunden skal gi nettbutikken en sjanse, og det er ikke så ulikt fra en fysisk butikk som en skulle tro. Se for deg at du går inn i en sportsforretning som ser rotete ut, og du sliter med å finne det produktet du er ute etter. Derfor ser du etter personale du kan spørre om hjelp, uten hell.

Da er sansynligheten høy for at du går ut igjen, og heller handler hos en konkurrent. For å finne ut om nettsiden din gir et godt førsteinntrykk kan du kartlegge hvor mange som har gått ut igjen ved å se på bouncerate tallene dine, er disse tallene høye, finnes det forbedrings potensiale.

Rent intuitivt plotter jeg inn www.polar.no for å komme inn på Polar sin norske nettside, men her blir jeg sendt til en side som sier at domenet er parkert. Dette er svært uheldig for første intrykket. Når jeg vel har kommet meg inn på riktig nettsted skal jeg i løpet av fem sekunder svare på om jeg har kommet til rett sted – hva og hvorfor jeg burde handle der.

 

For å måle nettopp dette bruker jeg følgende kriterier:

  • Er nettsiden appelerende?
  • Er det lett å finne frem til produkter?
  • Kommer viktig informasjon tydelig frem?

 

Polar sin logo er godt synlig i venstre hjørne og forsiden kommuniserer godt at dette er et nettsted som handler om sport og livsstil. For å få en mer objektiv oppfattelse av polar.com fikk jeg fem personer til å se på nettstedet i fem sekunder – for å deretter oppsummere hva de husket best og hvilken bedrift nettstedet tilhørte.

– Alle fikk med seg at det var Polar sin nettside, men de fleste spurte om de har begynt å selge smykker?

 

Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

Det første som møter deg er en produktkarusell som går i loop med diverse produkter. Årsaken til at de fleste stilte spørsmål til om de har startet med å selge smykker, er at produktet «Polar Loop Crystal» er det første produktet som blir frontet i produktkarusellen, og at du først får den informasjonen når du scroller litt lenger ned.

 

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Det er litt uheldig at du må scrolle ned for å se hvilket produkt de prøver å selge. Noe som kan indikere at bildene er for store for dette formatet. Nettsiden bruker nokså lang tid på å laste, noe som bygger opp under dette.

Utover dette har nettsiden et appelerende design som er i tråd med merkevaren Polar. Til venstre for logoen finnes det en kategorisering hvor «produkter» kommer godt frem. Derimot synes jeg det mangler noen argumenter for hvorfor jeg skal handle i nettbutikken, samt informasjon om frakt, leveringstid og returordrninger som bygger opp under at det er et trygt sted å handle.

Når du scroller lengre ned kommer du til kategoriseringen som vist på bildet under. Disse tar deg videre til samme landingsside som ved å trykke deg inn på «produkter». Personlig synes jeg denne oppbyggningen kan være litt uheldig, ettersom jeg forventer å finne mer informasjon og innhold hva angår de ulike kategoriene.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Det er først når jeg scroller meg helt ned på siden, at jeg blir spurt om å legge igjen min e-post adresse for å abonnere på nyhetsbrev.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

Fra forsiden kan du klikke deg inn på «kundestøtte» for å kontakte Polar for hjelp eller for å finne service informasjon. Ved denne måten å løse det på, økes terskelen for å faktisk kontakte Polar, ettersom det krever mange interaksjoner og leting etter den hjelpen du trenger. Samtidig virker hele prosessen ganske rigid.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Forbedringsforslag

  • Her ville jeg anbefalt Polar å kjøpe .no domene, og heller redirected til .com versjonen.
  • Det burde også tydeligere komme frem informasjon om viktige ting som leveringstid, fraktkostnader og returneringsmuligheter. Dette vil kunne bygge opp under hvorfor kunden burde handle her.
  • Bildene i produktkarusellen bør gjøres mindre, slik at hele bildet synes uten å scrolle.
  • Optimalt sett burde Polar gjøre noe mer ut av kategoriseringen lenger ned på siden. Kanskje man skulle laget en egen landingsside for hver kategori, hvor man rendyrker kategoriene og kryddrer de med ulikt content- marketing artikler?
  • Om Polar lykkes med å få inn e-post adressen til kunden tidlig i prosessen vil dette kunne gi flere fordeler. Kjøps prosessen senere kan bli gjort mye enklere, ved at systemet gjør en spørring opp mot egne systemer om personen allerede er kunde, og deretter forhåndsutfylle mange av feltene når kunden kommer til selve kjøpsprosessen. Samtidig gir dette en mulighet for å følge opp kunder som har lagt noe i handlekurven, for så å avbryte kjøpet.
  • Jeg vil anbefale å gjøre det enklere for kunden å kontakte Polar, gjerne fra forsiden med rask informasjon om for eksempel et telefonnummer eller en godt synlig chat.

 

Terningkast: 4

2. Synlighet

Google fungerer i dag som frontsiden for internett verden, og hvis du ikke er godt synlig her, så per. definisjon finnes du ikke. Dårlig synlighet på Google kan gi utslag i kroner omsatt. Her spiller både Search Engine Optimizing (SEO) og Search Engine Marketing (SEM) inn. Optimalt sett bør Polar både være synlig på eget merkenavn, men også på deres produkter.

Polar er godt synlig på sitt eget navn ved organiske søk på Google(SEO) ettersom det er et stort internasjonalt merke. Hvis jeg skal plukke på noe her, vil jeg si det er uheldig at det er XXL og Ellos som eier Google Shopping resultatene ved søk på kun merkenavnet Polar.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Du må søke «Polar Norge» for å få det mest optimale søkeresultatet. Her er det god bruk av sitelinks, med utfyllende informasjon. Fordelen her er at de «eier» store deler av søkeresultatet uten å bli forstyrret av konkurrenter, noe som øker sannsynligheten for klikk.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Ved søk på «Polar pulsklokke» dukker det kun opp Adwords annonser fra tredjeparts retailere som fører produktene til Polar, som Milslukeren, XXL og Komplett. Dette gjelder også for Google Shopping resultatene.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Det samme gjelder ved kun søk på produktkategorien «pulsklokke».Hvordan lykkes med nettbutikk?

Ved søk på mobil er resultatene litt dårligere. Når du søker på Polar her er det Google Shopping fra XXL som kommer opp, samt adwords annonse fra flust.no. Du må faktisk scrolle deg forbi alt dette før du kommer til de organiske treffene fra polar.com.

(Legg til bilde)

Forbedringsforslag

  • For å ta mer kontroll og eierskap over hvordan merkevaren Polar fremstår i det norske markedet, vil jeg anbefale å ta i bruk Google Adwords. Spesielt med tanke  på kun søk etter «Polar» i norge, er det de norske sidene vi er ute etter. Samtidig anbefaler jeg å ta mer eierskap til produktkategorien «pulsklokker», slik at det blir kommunisert akkurat hva Polar ønsker, også på mobil.
  • Jeg vil også anbefale å bruke Google Search Console for å overvåke søk i Google.

 

Terningkast: 3

3. Brukervennlighet

Når jeg skal vurdere brukervennligheten til Polars nettbutikk, vil jeg ta i betraktning hvordan produktene er kategorisert og om det er gode navigasjonsmuligheter som gjør det enkelt å finne frem og bruke siden, både på desktop og mobil. Om nettbutikken oppleves som lite brukervennlig, vil mange kunder falle av tidlig i prosessen.

Fra hovedsiden er det en banner øverst på siden bestående av fem hovedkategorier, dette er ingen dropdown meny, kun navigasjonsknapper som fører deg videre inn til en annen landingsside.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Når jeg klikker meg inn på siden for produkter, kommer jeg til en side hvor alle produktene er ramset opp og kategorisert etter overskriftene «Lifestyle», Sport, Pro, og «Mobilapplikasjoner og kompatible sensorer». De tre første kategoriene er de samme som er frontet på forsiden, som jeg beskrev under førsteintrykk.

 

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Det går ikke å filtrere basert på denne inndelingen, da alle tilgjengelige produkter er ramset opp og sortert basert på kategoriene. Dette kan fungere greit ettersom det kun er 15 produkter.

Men personlig synes jeg det var litt vanskelig å navigere meg frem for finne frem til rett produkt, og skille de fra hverandre. Den eneste tilgjengelige filtreringsfunksjonen er vist på bildet under.
Hvordan lykkes med nettbutikk?

Det finnes ingen mulighet til å sortere produktene etter pris eller bestselgere, heller ikke å filtrere på en del funksjoner som for eksempel Smart Calories. Prosessen for å finne produkter med denne funksjonen er svært omstendig, og gjemt. Først må du fra forsiden klikke deg inn på «produkter», deretter må du klikke deg inn på et enkelt produkt, derifra må du scrolle deg helt ned til funksjoner for så å trykke på «mer» under kategorien «Smart Calories».
Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

Når det gjelder søkefunksjonen på siden retter den opp feilstavelser og kommer med relevant informasjon basert på hva du har søkt etter. Når du klikker på linken i resultatene du finner mest relevant, åpnes den i en ny fane. Dette er uheldig da det øker bouncerate på siden.

Polar – På mobil

Hvordan lykkes med nettbutikk?Mobilhandelen øker kraftig, og i løpet av de siste tre årene er kjøp fra mobil nesten doblet. Kjøp fra mobilen har økt med 38% i løpet av det siste året. Bare i 2015, har en halv million norske kunder handlet med en mobil enhet.

I en svensk rapport om mobilbruk i 2015, kom det frem at:

«4 av 10 synes mobiltilpassede nettsider er vanskelige å bruke»

I dag holder det ikke bare å ha en mobiltilpasset side, om brukeropplevelsen er dårlig forsvinner kundene og mange av de kommer ikke tilbake.

Dette må man alltid ha i bakhodet når det kommer til utforming og vurdering av en nettside. Selv om ikke selve handelen foregår på mobilen har undersøkelser vist at vi gjør research på den. Har du ikke en mobiltilpasset nettside, vil også Google straffe deg med mindre synlighet.

Polar bestod Google sin mobiltest, og er med det teknisk sett regnet for å være mobilvennlig. Jeg dobbeltsjekket hvordan siden så ut på min iPhone. Oppsettet var tilpasset skjermen, og det så lekkert ut. Derimot så fungerer ikke filtrering funksjon som beskrevet over. Dette kan tyde på at testingen av websiden ikke er omstendig utført.

Forbedringsforslag

Terningkast: 2

4. Kjøpsprosses

Hvis du tilrettelegger for en enkel og smertefri kjøpsprosess er det sannsynlig at du selger mer. Jo færre felter man må fylle ut, jo bedre. Samtidig teller det positivt om viktig informasjon som frakt, leveringstid, returløsninger og betalingsmuligheter kommer tydelig frem, ettersom dette støtter opp under lysten til å kjøpe. Som beskrevet innledningsvis teller det også positivt om det spørres etter e-post tidlig i prosessen. Dette er ting jeg vil se etter når jeg vurderer Polar i denne kategorien.

Når du har kommet deg inn på produktsiden fra forsiden, får du kun opp to alternativer av knapper, «MER» og «SAMMENLIGNE», men ingen kjøp- knapp fra denne oversikten.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

Når du klikker på «Mer» knappen kommer du inn på siden spesifikt om produktet. Første inntrykket av denne siden er ganske lekker med et appelerende design, hvor du får presentert relevant informasjon.

De får en pluss for at de tilbyr en mulighet for å se video, men her synes jeg de går på en smell hva gjelder kjøpsprosess. Når en kunde har kommet såpass langt i kjøpsprosessen, at de faktisk er inne å ser på et spesifikt produkt forventer man å se en helt annen video enn selve reklamefilm for produktet. Her forventer jeg å få mer detaljert informasjon om hvordan jeg spesifikt kan bruke klokken, nesten som en demonstrasjon av funksjoner.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Den informasjonen jeg her etterspør kommer når du scroller deg litt lenger ned.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Uten å gå for mye ned i detaljer synes jeg Polar forsøker å kommunisere for mye på en gang. Jeg blir nesten litt overveldet av all den informasjonen jeg får presentert i mange forskjellige formater.

Helt nederst på produktsiden har de et avsnitt som forteller noe om de ulike funksjonene, med en «mer» knapp på mange av de. Noen av disse knappene fører kun ut igjen til produktsiden med alle produktene, mens noen fører ut til en ny side til produktene som har denne funksjonaliteten. Som for eksempel til siden for Smart Calories. Denne problematikken har jeg også påpekt i punktet om brukervennlighet.

Denne kategoriseringen har jeg ikke vært presentert for tidligere i kjøpsprosessen, og jeg blir rett og slett litt forvirret over hvor jeg befinner meg på siden.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Bestillingsprosess Polar

Som denne videoen illustrerer kan det være noe forvirrende når en skal bestille et produkt. Rent intuitivt trykker jeg på «kjøp nå»- knappen oppe i venstre hjørne.

Når jeg gjør det ser det tilsynelatende ut som at jeg har blitt tatt med til en ny bestillingsside, og når jeg scroller helt ned for så å kjapt scrolle opp igjen til der jeg var under bestillingen ble jeg forvirret av å se produktsiden fra det jeg trodde var fra «forrige trinn».

Det som egentlig skjedde da jeg trykket på kjøp-knappen var at jeg ble tatt med litt lenger ned på samme side hvor jeg skulle fylle inn bestillingsinformasjon. Her burde det fremkommet tydeligere at jeg ble tatt med lenger ned på siden, ved å legge til et script som visualiserer nettopp dette, slik at du ser at du blir flyttet nedover.

Overskriften på denne bestillingssiden er «presisjon og enkelhet», fulgt opp med denne setningen: «Buy from the official Polar webstore or find retailer». Her synes jeg det er uheldig at det til stadighet dukker opp setninger på engelsk, og at bestillingsprosessen ikke lever opp til slagordet.

Samtidig som at seksjonen for tilleggsutstyr er veldig enkel, opplever jeg den som ganske rotete. Her hadde det vært mer optimalt å få opp tilleggsutstyr som er anbefalt, eller som andre ofte kjøper. Eller hva med å kun få opp tileggsutstyr som passer med de alternativene som er valgt i de tidligere trinnene?

For å velge utstyr av denne listen, må jeg som kjøper være godt opplest på forhånd og vite eksakt hva jeg skal ha. Denne listen virker også veldig omfattende og lang på mobil.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Rett under blir jeg presentert for dette bildet, med en klar og tydelig knapp som viser totalpris, og forteller meg at frakten er gratis, bra!

Igjen dette med språk, uheldig at det står «Shipping» og «Payment methods». Skal siden oversettes til Norsk, er min personlige mening at man burde være mer konsekvent. Informasjonen om at utskiftbare armbånd kommer i mars 2016, burde fjernes.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Når jeg trykker på «kjøp nå- knappen» blir jeg tatt videre til min handlekurv, i en ny fane, med en ny nettadresse (www.shoppolar.no). Dette kan få uheldige konsekvenser med tanke på konverterings sporing. Her kan det se ut som Polar tracker de som havner i handlekurven, men ikke hvilke produkter som legges til, og til hvilken pris.

Når det kommer til innhold og informasjon i handlekurven er det først i dette trinnet jeg får informasjon om fraktkostnader.

«Få gratis frakt på alle ordre over  NOK 1,200 kr eller mer inkludert».

Igjen språk, dette var en veldig klønete måte å si at det er fri frakt på alle kjøp over 1,200 kr. Det er også mulig å legge inn en rabattkode.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

På neste side får jeg valget om å fortsette som gjest eller logge inn. Her får de pluss for at du kan slippe å logge inn og heller trykke «Fortsett som gjest».

 

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Noe jeg ble veldig glad for å se, var denne prosess linjen som forteller meg hvor jeg er i prosessen og hvor mange trinn som gjenstår.

For å forenkle prosessen og senke transaksjonskostnadene for kunden, hadde det vært gunstig om det hadde blitt spurt om etter e-post adresse eller telefonnummer tidligere i prosessen, slik at systemet kunne gjort spørringer mot interne systemer og forhånds utfyllt mange av feltene.

Skjermbilde 2016-05-15 kl. 18.27.38

 

Det er først i trinn nummer to jeg får informasjon om hvor lang leveringstiden er. Jeg har heller fortsatt ikke fått noen trygghets indikasjoner, som f.eks returordninger osv.

Forøvrig er dette er unødvendig trinn da det egentlig kun gir informasjon, og ingen handling av meg er påkrevd. Da hadde det vært bedre om jeg fikk denne informasjonen tidligere, slik at man kunne ha skippet dette trinnet. Jo færre antall klikk i prosessen, jo bedre.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Jeg valgte å stoppe testingen på trinn tre ved betaling, ettersom jeg ikke har fått noe informasjon om returordninger tidligere. Forøvrig virker denne prosessen enkel og grei.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Prossesen er lik fra mobil.

Forbedringsforslag

  • Akilleshælen i kjøpsprosessen ser ut til å være kategorisering og navigering for å finne rett produkt. Det kan tenkes at mange hopper av allerede her i prosessen. Se forbedringsforslag for punktet brukervennlighet.
  • Selve handlekurven bør fikses slik at produktet visuellt blir lagt til i en nedtrekks meny ved handlevogn ikonet øverst til høyre. Slik at du kun ved utsjekk blir sendt videre til den endelige handlekurven.
  • Prosessen på mobil burde forbedres og forenklet ytteligere. Selv la jeg merke til at det å fylle inn alle felter med navn, adresse osv ble et ork ettersom tastatur og skjerm er mye mindre. Jeg var fristet til å avslutte på mobil, for å fortsette på laptopen. Dette kan evt løses ved å kun taste inn telefonnummer eller personnummer, slik at systemet kan innhente informasjon fra andre kilder.
  • Som påpekt tidligere burde man spurt om e-post adressen tidligere i prosessen.
  • Kritisk informasjon som frakt, leveringstid, og returordninger burde kommet tidligere i prosessen slik at trinn to i bestillingsprosessen kan sløyfes.

 

Terningkast: 3

5. Hastighet/Teknologi

1 av 4 forlater nettsiden hvis den tar mer en 4 sekunder å laste inn. Ennå flere på mobil. Det betyr at hvor fort nettbutikken din laster vil ha noe å si for omsetningen din. En studie har vist at Amazon.com vil redusere konverteringene sine med 7% per sekund ekstra det tar å laste inn siden.

Polar vs. Garmin?

For å sette det hele i perspektiv ønsket jeg å sammenligne opplastningstiden til Polar mot en av deres konkurrenter, nemlig Garmin. Her brukte jeg verktøyet www.webpagetest.org, for å sammenligne.

Denne videoen gir et visuellt bilde over forskjellen i opplastningstiden, hvor de står side om side med en stoppeklokke. Trykk play for å finne ut hvem som var raskest.

Garmin er den klart raskeste av sidene og kom igang etter 2 sekunder, Polar henger etter med et sekund. Etter 3,3 sekunder ser siden til Garmin nesten ut til å være ferdigopplastet fordi mye av det visuelle er på plass, mens Polar fortsatt ikke har fått opp noen bilder.

For en ting er den faktiske opplastningstiden, en annen er opplevd hastighet. Dermed kan det tenkes at lastetiden til Garmin oppfattes som mye bedre, basert på opplevd hastighet.

Polar sin nettside har ikke fått opp et eneste bilde på siden før det har gått 14,3(!) sekunder, mens Garmin sin side er helt ferdigopplastet på 10,5 sekunder. Polar bruker hele 16,8(!) sekunder på å laste siden helt ferdig. Dette kan de miste kunder på og er absolutt noe de burde gjøre noe med.

Hvordan lykkes med nettbutikk?Det er nettopp opplasting av bilder som ser ut til å være akilleshælen til Polar, og verktøyet viser helt klart at det er bildene som krever mest(88%). Noe også Google verktøyet nedenfor påpeker.

I Google Page Speed scoret Polar 71/100 på desktop og 67/100 på mobil(99/100 på mobil brukererfaringer).

På desktop gir verktøyet klare indikasjoner på at bildene på siden er for store slik at det ødelegger for lastetid.

Forbedringsforslag

  • Her er det anbefalt og formatere og komprimere bildene riktig.

Terningkast: 3

6. Kundetilfredshet

Får du frem om de som har handlet hos deg før er fornøyd eller ikke? Å vise frem fornøyde kunder kan være et nyttig hjelpemiddel for å få en usikker kunde til å handle.

Polar har ingen Norsk Facebook side tilknyttet seg, de har kun en global Facebook side. Jeg mener dette er uheldig for håndtering av servicesaker og for å vise kundetilfredshet med en åpen og transparant kommunikasjon. I 2016 forventes det at ditt firma er representert på Facebook og at du kan få kundeservice igjennom denne kanalen.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

Derimot har de et globalt diskusjonsforum, men her går all kommunikasjon på engelsk, og systemet bærer preg av å være uoversiktlig og gammelt. Også her blir siden åpnet i ny fane, noe som er uheldig med tanke på fluktfrekvens og opplevelsen av navigasjon på siden. Jeg får ingen enkel oversikt over om kundene er fornøyd eller ikke.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

På Polar sine nettsider er det heller ikke mulig å rangere produktet fra f.eks 1-5 stjerner eller skrive en anmeldelse. Det finnes heller ingen kundeomtaler av selve nettsiden på polar.com.

Nettsiden har heller ingen Norske vurderinger på  TrustPilot, men derimot har den danske versjonen fått en del vurderinger. Det er den samme tekniske websiden, men med forskjellige språk og kontaktpunkter. Danskene får middels score på 5,3 av 10 mulige, noe som indikerer at det finnes en del forbedringspotensiale.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

Forbedringsforslag

  • Gi kundene muligheten til å legge igjen tilbakemeldinger på produkter eller butikken generelt.

Terningkast: 1

7. Trygghet

Trygghet viktig for folk som skal handle på nett. Kommer man til å få det man har bestilt og hva gjør man hvis det man har kjøpt ikke passer?

Som påpekt tidligere blir ikke informasjon om frakt, og leveringstid gitt før du er langt inne i kjøpsprosessen.

Retningslinjer for retur ligger gjemt helt nederst på siden. Hele prosessen rundt retur virker også veldig rigid og tungvindt. I bunn og grunn har de ikke andre trygghetsgarantier enn hva som ligger under norsk lov.

Kontaktinformasjon er heller ikke lett tilgjengelig, den ligger gjemt under retningslinjer for retur som vist på bildet under.

 

Hvordan lykkes med nettbutikk?

 

En annen mulighet for å finne kontaktinformasjon er fra forsiden å klikke deg inn på «kundestøtte», for så å klikke deg inn på «kontakt oss». Eller du kan scrolle deg helt ned på siden hvor du under overskriften «Om Polar» kan klikke på «Kontakt oss» for å komme til samme side.

Noe som også bygger opp under trygghet er å vise frem fornøyde kunder, dette gjøres ikke på nettsiden til Polar.

Polar får et pluss fordi Informasjonen om betalingsløsninger blir visualisert i form av Visa og Mastercard logoer på bunn av siden,  og dette er to store selskaper hvor det ilegges stor tillit.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

Forbedringsforslag

  • Som nevnt i tidligere punkt, vis frem fornøyde kunder.
  • Å ha din kontaktinformasjon lett tilgjengelig signaliserer trygghet. Som nevnt under punktet førsteintrykk bør det legges tilrette for at det er enkelt å kontakte Polar. Enten om dette er et telefonnummer eller en chat som alltid er tilgjengelig, spiller ingen rolle, det viktigste er at det føles betryggende for kunden.
  • Få tydelig frem fordelene som gjør Polar til en trygg nettbutikk å handle i, som gratis frakt osv.
  • Vurder å lage en god returordning, som igjen øker tryggheten.
  • Vurder å flytte Visa og Mastercard logoene lenger opp, slik at de blir mer synlig.

Terningkast: 2

8. Kundekommunikasjon

Som beskrevet i punktet om kundetilfredshet har ikke Polar en norsk Facebook side, kun en global side.

Når jeg går igjennom det globale diskusjonsforumet, ser samtalen ut til å foregå helt utenfor Polar sin kontroll. Her er det en del som klager på produktene sine, uten å få svar av Polar. Som vist på bildet under er det en som har et problem med at RC3 Gpsen er død. Denne er publisert 29.mars 2016, og enda ikke besvart.

Hvordan lykkes med nettbutikk?

På Facebook har Polar over 600.000 likes, men de har ingen mulighet for å gi vurdering i form av stjerner eller legge igjen reviews.

Polar poster ofte, stort sett hver dag. Det er en miks av artikler på nettsiden, produkter og videoer. Som påpekt tidligere foregår all kommunikasjon på engelsk, noe som kan virke skremmende og distanserende for norske kunder. Det mest optimale hadde selvsagt vært å opprette en egen side for Norge. Av de over 600.000 menneskene som har lagt en like på siden, får postene lite engasjement som likes, delinger og kommentarer. De ser også ut til å være flinke til å svare på de kommentarene som kommer.

På instagram derimot har de litt under 70.000 følgere, men her er engasjementet en del større. Her velger mange fler å legge igjen en like på innleggene deres, og Polar er også her flinke til å svare.

Polar har også et nyhetsbrev, men det har jeg ikke fått iløpet av perioden jeg har vurdert nettsiden.

Forbedringsforslag

  • Som beskrevet er det uheldig at all kundekommunikasjon foregår på engelsk. Vurder å lage en Norsk Facebook side.
  • Om det globale diskusjonsforumet skal tale til Polars fordel, bør det her settes igang tiltak for å svare på henvendelser der. Ellers ville jeg kanskje vurdert å legge ned hele tjenesten og heller flyttet dialogen over på andre plattformer som f.eks Facebook.
  • Vurder å legge til muligheten for å vurdere Facebook siden.

Terningkast: 3

9. Priser / utmerkelser

Nettsiden fronter ingen priser eller utmerkelser.

Forbedringsforslag

  • Om det er vunnet noen priser/utmerkelser burde de vises på nettsiden.

Terningkast: 1

 

10. Konsept og strategi

Hvilke strategi har du og hvordan kommer du med den? Strategien din burde være enkel å forstå og være godt kommunisert. Strategien din burde komme tydelig frem gjennom konseptet ditt.

Polar sin visjon lyder som følger:

» POLAR hjelper deg med å få innblikk i treningen din. Vi tilskriver det en kombinasjon av ekspertise innenfor sport, fysiologi og elektronikk, i forening med enforståelse av kundens behov.»

Polar har et klart og tydelig konsept, hvor de tilbyr produkter som er i tråd med visjonen. Derimot synes jeg ikke de får godt nok frem på nettsiden hvilken ekspertise de faktisk besitter.

På verdensbasis er Polar et stort anerkjent merke, så de gjør helt klart masse riktig, men de ser ikke ut til å leve strategien sin helt ut til websiden.

Her kan du lese hvordan  netthandelsekspert Karl Philip Lund mener du burde lage din strategi. 

Forbedringsforslag

  • Få inn uavhengige tester av produktene.  Det finnes flust av tester hvor pulsklokkene til Polar er representert. Mer informasjon fra objektive kilder vil få frem mer av ekspertisen som er lagt ned i produktene.
  • Som jeg var inne på tidligere, ville det talt i Polar sin favør å gjøre noe mer ut av kategoriene som er frontet på forsiden; «Lifestyle», «Sport» og «Pro». Som for eksempel å kryddre disse sidene med innhold som reflekterer deres ekspertise innen sport, fysiologi og elektronikk.
  • Terningkast: 5

Konklusjon

Totalt havner Polar sin nettbutikk på terningkast sterk 3. Den fungerer, men har et forbedringspotensialet.

Den største utfordringen slik jeg ser det er å få gjort noe med oppbygging av kategorisering og filtreringen av produktene. Det er stort sett den som skaper trøbbel for mange av punktene, ettersom det har en ganske stor betydning.

Hvis vi igjen tar opp eksempelet med sportsbutikken hvor du ikke finner frem til det du leter etter på en ryddig og grei måte, ender du med å gå ut igjen, hvis du ikke får den hjelpen du trenger fra personalet. Jeg tror dette kan overføres på Polar sin nettbutikk.

Hvis jeg skulle plukket ut en liten liste over ting jeg ville prioritert å fikse, som jeg tror vil gi en umiddelbar effekt for salget, er dette hva jeg ville prioritert:

  1. Gjør noe med bildene på siden, for å redusere lastetiden
  2. Få laget en bedre produktkategorisering, og gjør det enkelt for kunden å handle
  3. Gjør det enkelt for kunden å ta kontakt, uansett hvor de befinner seg på siden. Vis at dere er der for kunden.
  4. Informasjon om frakt, retur og levering på forsiden, altså gi kundene dine en grunn for å legge igjen pengene hos Polar.

 

Til slutt vil jeg rette en stor takk til min medstudent Even Ødegård for innlegget han skrev om hvordan vurdere en nettbutikk. Dette innlegget var til stor hjelp under arbeidet med vurderingen av Polar.

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Hvordan påvirker sosiale medier demokratiet?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Sosiale medier har blitt en viktig arena innenfor samfunnsdebatten. Den offentlige samtalen ser ganske anderledes ut i dag enn for bare 10 år siden. De som tidligere hadde makt i form av sin rolle får mindre betydning, og flere stemmer slipper til gjennom tastatur og ut i sosiale medier. Derfor spør jeg; vil sosiale medier endre demokratiet for alltid?

Det er nettopp dette Cecilie Staude ønsker at vi skal skrive om i dagens bloggoppgave. I dette innlegget skal jeg først ta for meg noen hovedtrekk i i den rivende medieutviklingen vi er inne i. Deretter vil jeg se på hva som driver mennesker til å bruke tid i sosiale medier. Dernest vil jeg drøfte om bruk av sosiale medier bidrar til maktfordeling og demokrati. Helt tilslutt vil jeg oppsummere alt jeg har trukket frem i en konklusjon.

Skisser noen hovedtrekk i den rivende medieutviklingen vi er inne i.

påvirker sosiale medier demokratiet?

 

Sosiale medier med mobilen i spissen har skapt en revolusjon i måten vi kommuniserer med omverdenen på. Tall fra Norsk mediebarometer 2015 viser at 85 prosent av befolkningen har en smarttelefon. Stort sett all kommunikasjon vi gjør med omverdenen smelter sammen i denne «dingsen». Under Social Media Days 2016 presenterte  Facebooks Client Partner for Norge, Tim Nilo, noen interessante fakta om hvordan vi bruker mobilen. Vi bruker mer tid digitalt enn før, og i snitt bruker vi tre timer på en smarttelefon. Den stadige økningen av smarttelefoner  påvirker også våre medievaner mye. Stadig mer bruk av nettaviser skjer via smarttelefon, og «alle» sjekker daglig Facebook via mobilen.

Tall fra Google consumer barometer  viser at 84% av oss nordmenn er tilkoblet internett hver eneste dag, og bruken av sosiale medier øker. Ifølge tall fra Norsk mediebarometer er 70 prosent av de som er på nett daglig innom Facebook, og 44 prosent er vært innom andre sosiale medier. Magma presenterer syv forbrukertrender innenfor innovasjon og utvikling; alltid på farten, alltid tilkoblet, avkastning på tid, kvalitetsinformasjon raskere, å leve i nuet, ”se på meg nå” og personvern.

Tall fra Google consumer barometer  viser at 47% av nordmenn er koblet til internett gjennom bruk av tre skjermer, en laptop, en mobil og et nettbrett. Det at vi alltid er pålogget gjennom flere ulike enheter avhengig av hvor vi er, gjør at oppmerksomheten vår blir mer fragmentert. Som en konsekvens av dette ønsker vi oss også kvalitetsinnhold raskere, derfor må også den offentlige samtalen gjøres så relevant som mulig, ettersom vi stadig blir mer opptatt av avkastning på tid.

Groundswell-teorien beskriver denne utviklingen som en trend hvor mennesker skaffer det man trenger av informasjon og tjenester fra hverandre via teknologi, isteden for på den tradisjonelle måten ved å måtte gå til selskaper og ulike virksomheter. Utgangspunktet for denne trenden er at vi i økende grad bruker ny teknologi, som mobiltelefonen, til å skaffe oss den informasjonen vi trenger i livene våre. At 79% av de under 35 tror de kan finne alt de trenger å lære på Youtube, bekrefter dette ytterligere.

Hva skjer med de tradisjonelle mediene når bruken av internett og sosiale medier øker?

TV-en sammen med de tradisjonelle mediene har vært spådd en dyster fremtid, ettersom bruken er fallende. Om de tradisjonelle mediene nå er forbigått av internett er vanskelig å si, men jeg tror ikke det er noe enten eller, det er nok både og.

Sosiale medier kan sees på som tillegg kanaler til de vi allerede har, men de endrede medievanene ser nå ut til å minske viktigheten av de tradisjonelle mediene. Dermed dermed mister de mye av den makten de tidligere har vært i besittelse av.

Hvorfor bruker mennesker tid i sosiale medier?

påvirker sosiale medier demokratiet?
Har du noen gang tenkt over hvorfor noen mennesker dokumenterer at de er på treningssenteret for å vedlikeholde drømmekroppen, eller at vi skryter av morsome opplevelser vi har med venner og bekjente i sosiale medier? Kanskje har du noen venner i sosiale medier som stadig oppdaterer profilbildet, eller noen venner som tilstadighet deler politisk eller faglig innhold på Facebook?

For å forstå atferden i sosiale medier må vi først forstå mennesker. Selv om teknologien utvikler seg raskt er det ikke nødvendigvis ensbetydende at menneskene utvikler seg i samme tempo. Ida Aalen er interaksjonsdesigner hos Netlife Research og forfatteren av «En kort bok om sosiale medier».

Hun mener behovene bak aktiviteten vår på Facebook, Instagram og Twitter er de samme som har vært i tusenvis av år. Vi mennesker har et universalt behov for å være sammen med andre og å bli anerkjent, dette er ikke så mye anderledes i sosiale medier. Faktisk kan det se ut til at vi drar dette med oss inn i de «nye» kanalene. Vi bruker sosiale medier primært som en informasjons- og underholdningskanal, som en måte å skape fellesskap og sosial interaksjon på og for å konstruere en personlig identitet. Aalen eksemplifiserer dette ved at vi deler bilder av gode opplevelser eller skriver på veggen til en venn, for å knytte bånd og vise hvem de bryr deg om.

På en annen side viser en ny rapport at Facebook-brukere deler færre statuser med personlig informasjon og at vi har blitt mindre «personlige» på Facebook. Det er kanskje naturlig ettersom kanalen har vokst i rekordfart, og kan sammenliknes med en stor folkemenge i det virkelige liv. For hvor sannsynlig er det at du forteller en stor forsamling av mennesker om hva du spiste til middag, eller at du går nedover Karl Johan med joggedress og viser grimaser? Jeg tipper at man da hadde blitt ansett som en rimelig merkelig person.

Igjen, atferden i sosiale medier henger sammen med de sosiale behovene vi har som mennesker. Jo større en folkemengde, jo mindre personlige kan det tenkes at vi blir. Dermed trekker vi heller inn i andre kanaler med færre mottakere, slik som Snapchat og Facebook Messenger.

En annen side ved sosiale medier henger sammen med vår personlige identitet, vi ønsker at andre skal oppfatte oss på en spesiell måte. Som for eksempel da hasjtaggen #jesuischarlie florerte rundt på sosiale medier etter terroren i Paris, og hvor profilbildene ble dekket av det Franske flagget. En årsak til at mange valgte å gjøre dette, var nettopp for å signalisere hva de er opptatt av, og for å vise sin støtte. På en annen side valgte kanskje like mange å gjøre dette for å bli ansett som en del av et samfunn, å bli anerkjent som en del av en helhet. Noe som er et viktig iboende behov for oss mennesker.

Sosiale medier brukes til mer enn hva det gjorde når Ida Aalen skrev boken i 2012. Forskningen henger ikke helt med på hva sosiale medier brukes til. Jeg tror de samme mekanismene ligger bak bruken i dag, men jeg tror også at bruken har blitt mer fragmentert. Med Facebook sin enorme vekst, og fremvekst av stadig nye kanaler gir det nye muligheter for sosialisering som stadig likner mer på hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre i det virkelige liv.

I boken «Sosial kommunikasjon» fra 2013 har de kommet frem til tre ulike brukere av sosiale medier med utgangspunkt i studiene til Groundswell og Petter Bae Brandtzæg(2012). 

  1. Delere
    • 3 av 10 er de om innimellom deler innhold med andre.
  2. Kikkere
    • 6 av 10 sosiale medierbukere i dag er passive
  3. Skapere
    • 1 av 10 er skapere 

 

Ettersom denne inndelingen er basert på fire år gamle studier, kan dette bildet være en del anderledes i dag. I tillegg er dette en forenklet modell av virkeligheten, for i realiteten hopper vi ofte ut og inn av disse rollene – det kommer ann på mediet og innholdet. Likevel tror jeg dette er et viktig bakteppe å ha med seg når en skal se på hvordan de nye medievanene kan påvirke demokratiet.

Dette er viktig fordi en må vite hva som driver folk til å engasjere seg i ulikt politisk innhold i sosiale medier. Studier viser at det er tilfredstillelsen av å føle oss viktig som er den viktigste driveren for å kommentere, dele eller like et innlegg. Vi ønsker å bidra der det er naturlig med noe vi har kunnskap om, enten det er en mening eller opplysning. Eller det kan være et ønske om å komme i kontakt.

Sosiale medier er derfor mange ganger knyttet til en delingskultur, og den som deler blir ansett som mer troverdig. Uavhengig av kanal har mobilen gitt oss uante muligheter til å dele øyeblikk og meninger med omverdenen.

Barn helt ned i 1 års alderen i dag bruker ipad til lek og læring i barnehagen, i følge medietilsynet. Dette viser at den generasjonen som nå vokser opp vil ha et helt annet forhold til digitale ting. De vil bli mer komfortabel med delingskulturen, og kanskje vil de ha et helt annet bilde av hva demokrati er, og hvem de anser som maktinnhavere.

 

Demokratiet påvirkes utvilsomt av de endrede medievanene, som igjen gir utslag i hvordan den offentlige samtalen foregår. Hva gjør dette med maktforholdene i samfunnet?

Drøft om bruk av sosiale medier bidrar til maktdeling og demokrati

Hvem har egentlig makten i samfunnet vårt i dag? Er det politikere, folket eller topplederene? Eller har det har vokst frem en ny type makt med digitaliseringen og sosiale medier? I såfall, hvordan påvirker dette demokratiet vårt?

Vårt samfunn har gjennom ny teknologi og sosiale medier blitt mer åpent og transparent. Hver enkelt står i større grad til å utrykke seg fritt om samfunnsaktuelle temaer, uten å være avhengig av massemedier for å komme på trykk.

Før jeg kan diskutere makt, må jeg selvsagt definere begrepet makt. Hva er egentlig makt, og hvem bestemmer hva som ansees som makt?

I følge Det Store Norske Leksikon definerte sosiologen Max Weber makt slik:

«Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.»

Her kan vi se at maktbegrepet er noe negativt vinklet, og ikke helt i tråd med de demokratiske verdiene. Begrepet Innflytelse er en form for maktutdøvelse som vil være mer passende for denne type diskusjon.

Innflytelse er en aktørs evne til å få en annen, eller flere andre aktører, til å tenke eller handle på en annen måte enn vedkommende ellers ville ha gjort. Med andre ord kan man utøve innflytelse ved å få en gruppe mennesker til å gjøre spesielle ting som kan føre til en reel endring. Det er først da man kan si at en har reell makt.

Ingrid Dahlen Rogstad påpeker at sosiale medier i prinsippet gjør det mulig for hvem som helst å kommunisere offentlig. Dette innebærer muligheter for å styrke demokratiet, men også byr det på ulike utfordringer som vi må håndtere.

Ida Aalen har utviklet tre hypoteser om hva sosiale medier kan bety for samfunnet vårt.

Hvem får innflytelse over hvem i sosiale medier?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Den første hypotesen Aalen legger frem er at de rike blir rikere. Kan folk som allerede har stor sosial kapital få enda mer innflytelse gjennom sosiale medier? Kan det tenkes at de som har lett for å bli kjent med nye mennesker offline, får styrket denne effekten gjennom sosiale medier?

Ta statsministeren Erna Solberg for eksempel, med sosiale medier har hun fått en mulighet til å boltre seg på flere kanaler- hun blir mektigere med blant annet sine 189.000 følgere på Twitter. Eller se på Martin Ødegård, en kjent fotballspiller som øker sin populæritet gjennom Instagram hvor han har 1,6 milloner følgere.

Disse er eksempler på personer som allerede har et bredt nettverk som med sosiale medier får dette ytterligere utvidet. Mennesker som allerede er kjent eller har en form for maktposisjon, får enda flere muligheter til å ytre seg for å nå bredere ut.

Den andre hypotesen er at de fattige blir rikere. Sosiale medier har skapt økt likeverd og nye muligheter for alle mennesker å delta i samfunnsdebatten. Her finner man eksempler på at helt vanlige personer har blitt betydningsfulle fordi de evner å bruke sosiale medier som en plattform for å synliggjøre sine synspunkter.

Bjørn Hansen er en person som hele det politiske Norge kjenner til i dag, fordi han evner å formulere seg godt på Twitter. Før hans inntog i sosiale medier var han arbeidsledig, og ikke et spesielt kjent navn i politikken. I dag har Hansen nesten 5000 følgere på Twitter.

Itillegg har man sett at mennesker med handicap har fått sin livskvalitet økt ved å logge seg på sosiale medier. Mennesker som ellers har vanskeligheter med å komme seg ut av døren, kan få et helt nytt liv ved å kommunisere med andre mennesker gjennom sosiale medier.

Dermed kan disse nye kanalene inkludere mennesker som ellers ikke ville deltatt i samfunns debatten, og gi en fornyet styrke til demokratiet. Vi kan dermed også si at de som er fattige har med sosiale medier fått verktøy som gjør at de kan føle seg rikere.

Den tradisjonelle makten utfordres?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Nye mennesker har makt i samfunnet vårt nå som kanskje ikke var der tidligere. Det kan være vanskelig å tåle for mange, og at den definisjonen av makt faktisk har endret seg en del. Ta for eksempel Sophie Elise, bloggeren fra Harstad, som ble kåret til den mektigste personen i mediebransjen i fjor. Dette kan virke litt rart og vanskelig for en del mennesker å forstå.

Dette kommer tydelig frem da Espen OttosenInformasjonsleder i NLM, skrev dette i en artikkel på VG

«Jeg nekter å gå med på at bloggeren Sophie Elise Isachsen har særlig mye makt»

Her mener Ottosen at vi lever i et samfunn i sterkt forfall om det skulle være slik at Isachsen har så mye makt som denne prisen tyder på.

Videre skriver han at det er noe galt hvis vi konkluderer med at denne 21-åringen har en viktig rolle i samfunnsdebatten. Er det virkelig det, spør jeg da?

Han trekker frem Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted som en person med utvilsomt mye makt, til tross for at de færreste vet hvem han er. Ottosen hevder videre at det kan være et demokratisk problem hvis kåringen viser seg å være korrekt.

Den «nye» makten besittes av helt «nye» mennesker

Det er kanskje fort gjort for den eldre garde eller folk som har mer av den den tradisjone makten, å avfeie at de yngre bloggere og andre personligheter i sosiale medier er den nye makten. De hevder kanskje at det det ikke er en ekte makt fordi denne nye makten representerer en makt til å selge for eksempel sminke.

Faktum er at denne nye makten har mye å si for samfunnsutviklingen fordi de bidrar til å sette ting på agendaen. Som da Sophie Elise fikk Freia til å endre sin kampanje på bakgrunn av et innlegg hun skrev om at Freia bruker palmeolje i sine påskeegg. Dette beviser bare at hun besitter en betydelig makt til å få noe til å skje, og ser vi tilbake på definisjonen av makt og innflytelse så er det vel nettopp dette hun viste at hun har.

Et annet godt eksempel er Susanne Kaluza som var journalist, men som sa opp jobben for å begynne å blogge. Det tok ikke lang tid før hun virkelig satte agenda i samfunnet. Hun slo opp dette med at fastleger har en reservasjonsrett, det vil si at de har mulighet for å praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ønsker abort.

Kaluza fikk saken igjennom på stortinget og fikk massiv oppmerksomhet. Hun fikk gjennom sosiale medier mobilisert folk til å gå i fakkeltog på Youngstorget, og politiet anslo at det var et sted mellom 10 000 og 15 000 oppmøtte. Hvis ikke dette er makt, og utøvelse av innflytelse så vet ikke jeg.

De som har vokst opp med den tradisjonelle formen for makt kan dermed oppleve det ganske underlig når mennesker kommer i studio på dagsrevyen på NRK, som plutselig har blitt «fagpersoner» eller viktige debutanter innenfor et tema «bare» for at man har blogget om det.

Den siste hypotesen Ida Aalen legger frem er ar de fattige blir fattigere. Er det slik at med sosiale medier blir sjenerte mennesker sittende inne foran pcen istedet for å sosialisere i den virkelig verden?

Ingen har klart å finne et klart svar om hvorvidt den ene hypotesen er mer riktig enn de andre. Alle kan være sanne samtidig, men personlighetstype spiller en viktig rolle for hvordan det slår ut.

Vil den nye makten danke ut den tradisjonelle?

Jeg vil ta meg den frihet av å drodle litt rundt en ny hypotese. Kan det også være slik at de rike blir fattige, dersom de med store nettverk ikke evner å tilpasse seg? Blir makten deres svekket av å ikke klare overgangen til det digitale med sosiale medier i spissen? Kan dette være noe av årsaken til at Sophie Elise ble pekt ut som mediebransjens mektigste person og ikke Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted?

Hypotesen jeg fremstiller belyser en utfordring som følger med digitaliseringen. De som ikke har tilegnet seg digital kompetanse står i fare for å miste makt eller bli holdt utenfor, og hvor dette skaper digitale skiller. Dermed ser vi at sosiale medier utfordrer den tradisjonelle måten å tenke makt på, og makten er kanskje i ferd med å forskyve seg eller forandre form?

Konklusjon

Sosiale medier utfordrer definisjonen av makt, og truer de tradisjonelle mediers makt. Det nye og det gamle flyter sammen ved at bloggere og brukere av sosiale medier er premissleverandører for samfunnsutviklingen og bidrar til å sette agenda for tradisjonelle medier, men også motsatt. Det er et mediesamspill hvor begge gir agenda til hverandre. Det er egentlig ikke så interessant å konkludere om det ene mediet vinner over det andre, ei heller å skille mellom kanaler og makthavere.

Poenget er at de nye medievanene bidrar til et mer åpent og transparent samfunn slik at det er vanskeligere for mennesker og bedrifter å lukke seg inne.

Med sosiale medier desentraliseres makten, og vi kommer nærmere de som har makt. Bare se på Panama papers, saken som førte til at regjeringssjefen på Island svært motvillig måtte gå av og saken fikk verdensomspennende konsekvenser bare på en måned. Uten sosiale medier hadde kanskje ikke saken blitt så stor og fått konsekvenser så umiddelbart?

Vi kan dermed si at makt har blitt mer fragmentert og det er ikke lenger vedtatt hvilke rammer makt er definert i, og flere har fått tilgang på makten. Sosiale medier gir demokratiet enorme muligheter på en ny måte. På mange måter kan man si at makt er flyktigere, i den forstand at det er lettere å ta, men det er også lettere å tape makt. Du blir avslørt raskere hvis du utøver eller misbruker makten din, men du kan og tilegne deg den gjennom sosiale medier.

Tidligere kunne NRK diktere hva vi måtte av underholdning på fredagskvelden og de kunne diktere hvem som faktisk slapp igjennom og kom på trykk. Slik er det ikke lenger, vi publiserer selv og alt ligger tilrette for at en kan nå ut til akkurat de mennekene vi ønsker.

Ytringsfriheten står ganske sterkt i Norge og den kan styrkes med sosiale medier. Forfatteren av boken liker liker ikke fra 2012 har forsket på nettopp dette. Økonomi og utdanning betyr lite for politisk deltakelse på sosiale meder. Mens man i tradisjonelle medier kan se en sammenheng mellom økonomi og deltakelse. Dermed kan alle delta i den politiske debatten i sosiale medier, uavhengig av status.

Dermed kan jeg konkludere med at sosiale medier bidrar til økt likeverd ved at alle kan delta på likere linje ved å ha en ropert ut i samfunnet. Sosiale medier gjør deling og spredning av budskap og innhold enklere enn før, og dette kommer demokratiet til gode.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Øvrige kilder:

Charlene Li & Josh Bernoff – Groundswell (2008)

Ida Aalen – En kort bok om sosiale medier (2013)

Forelesning med Cecilie Staude (20.04.16)

Forelesning med Svein Tore Marthinsen (22.04.16)

 

Omnikanal- neste generasjons Retail

omnikanal

Det snakkes mye om omnikanal eller omnichannel om du vil, men hva er det egentlig? 

Min bakgrunn fra Retail og telecom har ført til en spesiell fasinasjon av hvordan fremtidens butikker kommer til å se ut. I fjor skrev jeg dette innlegget hvor jeg forsøker å spå nettopp butikkens fremtid. Her beskriver jeg en butikkfremtid hvor offline og online smelter sammen for å gi en bedre handleopplevelse, uten å egentlig vite hva omnikanal er. Når Forbes skriver at omnikanal vil være Retail’s beste venn i 2016, er det klart jeg blir nysgjerrig.

Clas Ohlson, Jernia, Lindex og Telia er bedrifter som satser på omnikanal strategier. Men hva er egentlig omnikanal?

Det finnes mange gode artikler om omnikanal på nettet, men jeg syntes det er vanskelig å orientere seg for å se hele bildet. Derfor har jeg samlet all informasjon og sammenstilt det for deg slik at du får et totalbilde av hva omnikanal dreier seg om. I dette innlegget skal jeg fortelle deg  hva omnikanal er, hvilke trender som har drevet frem denne utviklingen, og jeg vil vise deg konkrete eksempler på bedrifter som har lykkes med sin omnikanal strategi.

Hva er omnikanal?

Omnikanal er en trend som bygger på krysskanal tankegangen hvor skillet mellom butikk- og netthandel viskes ut. Det finnes ingen offisiell definisjon på hva omnikanal er. Ordet «omni» kommer fra latin og betyr alt eller alle steder.

Forbrukerens kjøpsprosess er ikke som den en gang var, det er ikke lenger slik at man kan følge kundereisen kronologisk fra A-Å. Forbrukeren veksler mellom ulike salgskanaler, plattformer og enheter. Det vil si at kunden kanskje starter på F, hopper til A og videre til Å. Dermed blir det viktig å sy sammen denne kundereisen, slik at forbrukeren opplever hele reisen sømløst.

Det betyr at forbrukerne ønsker alle fordelene fra nett, som bedre utvalg og levering hjem, men også muligheten til å kjenne på produktet og prøve om det passer.

Med andre ord betyr omnikanal samme brukererfaring uavhengig om kunden handler via nettbutikken, på mobil, via sosiale medier, epost eller i en fysisk butikk.

Denne filmen illustrerer den nye kundereisen og hvordan omnikanal strategien burde fungere, optimalt sett.

Omnikanal er ikke en trend som plutselig har oppstått, men utviklet seg over tid. Det har blant annet fått Amazon til å åpne sin første butikk – og flere vil komme.

Making Waves skriver at omnikanal har skjedd i fire steg:

  1. Én-kanal – vi løste behovet ved å handle et fast sted
  2. Multikanal – utvikling av mer spissede kanaler som supermarked, nærbutikken, kioskene og nettbutikker
  3. Krysskanal – kundene startet å bevege seg på tvers av alle disse kanalene
  4. Omnikanal – kundene bruker kanalene samtidig

Karl Fredrik Lund – Head of Consumer Business Unit i Telia sa i 2015 til netthandel.no at omnikanal egentlig bare er neste generasjons Retail.

Noe han ser ut til å få rett i.

Bakgrunn for fremvekst av omnikanal

Hvert år utformer Virke en omfattende rapport rundt utviklingen innenfor e-handelen. I rapporten for 2015 trekker de frem tre faktorer de mener veksten av omnikanal drives frem av:

  1. Økt modenhet hos forbrukerne
  2. Teknisk modenhet eller populært kalt hyperadopsjon
  3. Generasjonsskifte

Økt modenhet hos forbrukerene går på at forbrukerene har blitt erfarene netthandlere. De undersøker i større grad selv, og er mer opplyst nå enn tidligere. Generasjon Z og hyperadopsjon fortjener en grundigere forklaring.

Generasjon Z

Som skrevet innledningsvis trekker Virke frem generasjonsskifte som en drivkraft mot omnikanal. Hils på Generasjon Z.

Kampanje skriver at kappløpet om å nå Generasjon Z – starter nå. Dette er den nye generasjonen digitale barn. Disse barna er født etter 1995, og har fått sosiale medier inn med morsmelka. Denne generasjonen er mer utålmodige og krever mer av bedrifter enn hva den forrige Milleniumsgenerasjonen har gjort.

Hvis man sammenlikner disse generasjonene har Generasjon Z 8 sekunders tålmodighet mot Milleniumsgenerasjonens 12 sekunder. Tålmodigheten for å la seg overbevise av reklame er minimal.

De foretrekker å fikse problemene sine selv apper, og de handler varene sine på nett. De bruker heller sosiale medier for å få hjelp, enn å sende en email til kundeservice. Generasjon Z er overeksponert for innhold og dermed er de mer skeptiske til alt som blir presentert. Med andre ord krever denne generasjonen en helt annen tilnærming enn tidligere generasjoner.

Teknisk modenhet – hyperadopsjon

Hyperadopsjon handler om at vår frykt for teknologi har blitt lavere. For noen år siden da bestemødre skulle ta i bruk datamaskin, kunne de finne på å spørre: «Hvis jeg trykker på denne knappen, går det i stykker da? Vil jeg ødelegge internett for andre da?»

I dag adopterer vi et produkt eller tjeneste fordi vi ser i større grad at dette er gøy, eller vil gi oss en verdi eller nytte. Det viktigste for oss er den verdien produktet eller tjenesten kan tilby meg.

Den tradisjonelle butikken er under angrep?

omnikanal

Den tradisjonelle butikken har vært under angrep i lengre tid. Mens noen har bukket under, er det mange som opplever et sterkt press på marginene.

I januar 2013 gikk bokhandleren Notabene konkurs, årsaken var i følge styreleder Christian Melby økt konkurranse fra nett og at det handles færre fysiske bøker. Samme år gikk FotoKnudsen med sine 23 butikker konkurs. Ole Bjørn Knudsen, administrerende direktør frem til konkursen, forteller at de hadde for lite fokus på det som burde være vekstområde. De klarte ikke ikke den digitale overgangen med den strukturen de hadde.

Utfordringen rundt den digitale overgangen kan også sees i 2016, da DNB i år besluttet å si opp 600 ansatte og legge ned 59 filialer. Den underliggende årsaken er trolig kundens nye digitale vaner – de er i stor grad selvbetjente.

Netthandel som trussel – Frykten for «showrooming»

omnikanal

Kundenes nye digitale vaner har ført til at mange bedrifter er redd netthandel, og ser det som en trussel. Når jeg arbeidet som Account Manager i Retail spurte jeg ofte selgerene hva som var den største utfordringen ved salg av telefoner og abonnement i butikk. De fleste svarte at de lave internett prisene gjorde det vanskeligere å overbevise kunden til å kjøpe i butikk.

Dette er en tendens som også Virke drar frem i sin rapport.

De ser ikke bort fra at mange har vært redde for at netthandelen kommer til å kannibalisere på de fysiske butikkene.

En lokal butikkeier ønsker nok kanskje ikke at varene han selger skal være tilgjengelig til en rimeligere pris på nett.

Men sanheten er at det fortsatt er kun en liten andel av det totale salget som foregår på nettet. I følge Virke utgjør netthandelen fortsatt bare anslagsvis 5-6 prosent av våre varekjøp. Samtidig viser de til flere internasjonale studier hvor over 50 prosent av varekjøpene påvirkes av digital aktivitet.

Fra «showrooming» til «webrooming»

omnikanal

Skjermdump fra Youtube

Kjøpsatferden endres, og forbrukerene er i kontakt med din merkevare gjennom forskjellige kanaler til ulike tider. En undersøkelse utført av Google viser at 40 prosent av den norske befolkning gjør research på nett før de handler i butikk.

Frykten for mange bedrifter er at folk tester produkter i butikk før de handler på nett, altså at de bruker butikken som et slags showroom. Her kan Creuna med ferske tall for 2015 melde om en nedgang. Her sier 12 prosent færre at de vil prøve i butikk å kjøpe på nett etterpå, målt mot året før. Nesten 10 prosent færre sier at de i fremtiden vil bruke butikker som showrooms.

Dette stemmer godt overens med resultatene fra utenlandske undersøkelser. Merchant Warehouse kunne avsløre at ca. 60 prosent undersøkte produkt i butikk, og bestillte varen på nett. Mens hele 90 prosent faktisk hadde sett et produkt på nett, og kjøpte varen i butikk.

Med andre ord går vi fra «showrooming» til «webrooming», og folk foretrekker faktisk å kjøpe varen i butikk.

Det gjør det enda mer relevant å skreddersy overgangen mellom de to butikkopplevelsene.

Mobilen er et viktig element

omnikanal

I følge en undersøkelse Google gjorde mars 2015, kom det frem at 82% bruker mobiltelefonen som salgsstøtte når de vurderer å gjøre et kjøp i butikk. Og en av tre har kjøpt produkter eller tjenester fra en bedrift basert på informasjonen de mottok under det de kaller et mikro-øyeblikk. Dermed blir det stadig viktigere å ha en mobiltilpasset nettside. Fra mai i år varsler Google at de ruller ut en oppdatering som skal løfte mobilvennlige nettsider ytterligere i søkeresultatene. Dette styrker beviset for at mobilen blir enda viktigere i fremtiden.

Ettersom mobilen har blitt en integrert del av livene våre, er vi nå vitne til en fundamental forandring i hvordan forbrukere konsumerer medieinnhold.

Mikro-øyeblikk

omnikanal

Skjermdump fra Youtube

Google skriver at det i dag er det hundrevis av, jeg-vil-vite, jeg-vil dra til, og jeg- vil- kjøpe -øyeblikk. Det er de øyeblikkene som virkelig teller. Målet for alle annonsører er å være tilstede i alle mikroøyblikk kunden har. Det kan være øyeblikket når kunden tenker at det egentlig hadde vært deilig med en tur til syden, eller det kan være da hårføneren gikk i stykker og man trenger en ny. Dette styrker utviklingen av omnikanal ytterligere. Google har laget en video som forklarer dette med mikroøyeblikk svært godt. (Artikkelen fortsetter etter videoen)

 

Creuna hadde også spurt om folk foretrekker å bruke selvbetjening via en maskin istedenfor å snakke med personell i butikk. I fjor var 30 prosent positive til dette, men i år har ca 20 prosent flyttet seg ned til vil ikke. Det man ser er at folk i større grad tar frem mobilen, fremfor å trekke en kølapp for å snakke med personellet. Den samme informasjonen kan de enkelt finne ut av ved noen få tastetrykk på mobilen.

Supermarked-kjeden Target i Usa har oppdaget at 98 prosent av Target`s kunder gjør kjøpene digitalt, og at tre fjerdedeler av kundene starter kundereisen gjennom en mobiltelefon. Derfor er mobilen nå den nye inngangsdøren hos Target.

En annen studie Google henviser til i sin artikkel, viste at majoriteten av kjøp etter et mobilsøk, ikke foregikk online, men i en fysisk butikk (73%) eller via mobilen (16%). Det som er viktig er å levere en helhetsopplevelse i kundens foretrukne kanal(er). Videre konkluderer de med at butikker må vinne mikro-øyeblikk for å vinne omnikanal kundene. Om omnikanal sier Google:

«It’s not a store experience or an online experience; it’s a mobile-first experience.»

Disse har gjort suksess med omnikanal strategi

Clas Ohlson

omnikanal

Nettbutikken er integrert med de fysiske butikkene, slik at du kan få levert varene hjemme eller hente i butikken, eller bare bruke nettsidene til å sjekke lagerstatus på varer. I det siste har de også merket at folk bruker kundeservice på chat, mens de er i butikkene. Disse er på vei til å bli omnikanal klare.

Telia

omnikanal

Skjermdump fra Youtube

Telia er en av de bedriftene som retter fokus mot omnikanal. De opplyser at 76 prosent av kundedialogen foregår digitalt. Selv om de ikke er fullt ut omnikanal enda, er de et godt stykke på vei når de i januar 2016 tok i bruk beacons-teknologi i sine butikker, som første mobiloperatør i Norge.

Beacon-teknologien sender skreddersydde meldinger til forbipasserende kunder sin mobiltelefon, men bare når kunden har behov for det.

Privatkunder med Mitt Telia-appen installert på sin mobiltelefon og et batterinivå på under 35 prosent, vil nå kunne motta en melding på mobiltelefonen hver gang de passerer en Telia-butikk, og de tilbyr å lade mobilen gratis i butikken.

Fremdeles er cirka halvparten av salget hos Telia knyttet til de fysiske butikkene, mens resten skjer i de øvrige kanalene. De siste årene har også Telia økt satsingen på egeneide mobilbutikker som en sentral salgs- og servicekanal.

Beacon-teknologien kan være første steg på Telia sin vei inn i fremtiden – og maksimal utnyttelse av mulighetene omnikanal tilbyr. Om kort tid kan det f.eks. være slik at når kunde som har bestilt, men enda ikke mottatt, en iPhone 7 får flere valgmuligheter enn tidligere.

Han/hun kan:

  • Få varsel/oversikt på mobiltelefonen over butikker i nærheten som har telefonen på lager
  • Få varsel ved forbipassering av en butikk som har telefonen på lager: «Hei, ser du har bestilt iPhone 7 fra Telia. Vil bare si at vi på Telia Sandvika har den på lager».

 

Rebecca Minkoff – «Den tilkoblede butikken»

Hvis du enda ikke har studert Rebecca Minkoff`s suksess som omnikanal er det jammen på tide. Butikken er et veldig godt case å studere hvis du lurer på hvordan du kan dra handleopplevelsen ett skritt lenger.

Butikken strekker seg over 2.000 kvadrat og har interaktive skjermer både i hovedetasjen og prøverom. Her kan de trykke på skjermene- som ser ut som speil når de ikke er aktivert- for å bla igjennom ulike «lookbooks», eller bestille en gratis kaffe eller et glass champagne. Kundene må oppgi sitt telefonnummer for å benytte denne tjenesten, som deretter vil bli brukt under shoppingen som en måte for butikkens medarbeidere til å kommunisere med kunden i forhold til prøverom status og for å lagre en liste over klærne som er prøvd på. Dermed er butikken i stand til å skreddersy for neste handletur, ettersom de har opparbeidet seg gode data om kunden.

Ikke nok med det, de har gjort prøverom opplevelsen mye mer relevant og tilpasset. Prøverommet er utstyrt med smart teknologi som gjenkjenner hva hvilke elementer som er hentet inn i prøverommet – og henter frem hvilke plagg som passer til, og viser andre tilgjengelige størrelser og farger. Omtrent som du ville finne når du handler på nett.

 

Se den fantastiske handleopplevelsen i denne videoen.

Macy`s

Kundene veksler i mye større grad mellom online og offline butikker, derfor har Maycy`s tilpasset hele sin organisasjon rundt dette for å gå all-inn på omnikanal. De lar kunden gjøre sine innkjøp hvor hun vil, når hun vil. I denne videoen snakker Macy`s ledere om sin vellykkede omnikanal tilnærming.

Norge tar sisteplassen i Skandinavia på omnikanal

En skandinavisk rapport om omni-kanal i 2015 gjort av Avensia, viser at bedrifter ikke gjør nok for å integrere online med offline kanaler. Rapporten har studert hvor langt 30 av de største retail-kjedene i Sverige, Danmark, og Norge har kommet i sine omnikanal satsning. De konkluderer med at Sverige er det landet som har kommet lengst i sin omnikanal satsning, etterfulgt av Danmark og Norge stikker av med sisteplassen.

Fortsatt mange selskaper står fast i gamle forretningsmodeller. Mange bedrifter mangler de riktige verktøyene til å se og forstå hva kundene opplever når de handler online og hvorfor kunder faller i fra på vei gjennom kjøpsprosessen. Hvis de ikke tilpasser seg den nye forbrukeratferden, vil de snart bli forbikjørt av nye og innovative selskaper. Dette kan føre til en forskyvning av makt i markedet om de ikke er i stand til å tilpasse seg.

Ingen av de undersøkte norske forhandlerene er omni-kanal klare, men mange begynner å bli omnikanal modene. 

Flere aktører, som Jernia og Lindex har nå som uttalt strategi at det viktigste er at kunden handler hos dem, ikke at kjøpet skjer i butikk eller på nett. Men det er Clas Ohlson som trekkes frem som den sterkeste omnikanal modene forhandleren i Norge.

Hva er forskjellen på omnikanal og krysskanal?

Omnikanal

Mange bruker begrepene omnikanal og krysskanal om hverandre, som om det skulle bety det samme. I 2013 husker jeg at vi snakket om 360 graders markedsføring. En hadde stor fokus på en helhetlig kommunikasjon og brukeropplevelse i alle flater og kontaktpunkter med kunden. Mange forveksler dette med omni-kanal. Dette er helt feil.

Hubspot påpeker en viktig forskjell mellom omnikanal og krysskanal, og det er at omnikanal bygger nettopp på det at kundene beveger seg på tvers av alle disse kanalene. Du kan levere godt på mobil, og ha en godt designet nettside. Men hvis de ikke fungerer sømløst sammen, er de ikke omni-kanal. Når vi snakker omnikanal skal en og samme kunde bli gjenkjent, uansett om de besøker Websiden, den fysiske butikken, eller oppsøker bedriften via sosiale medier. Dette alene er ikke nok for at det skal kalles omnikanal.

Hva krever forbrukeren?

Virke trekker frem en forbruksundersøkelse fra IBM Institute for Business Value fra 2013 som viser hvilke krav forbrukerene har til butikker som opererer på tvers av kanaler:

  • Samme pris offline og online
  • Levering av varer, både fra butikk og online-lager
  • Sporing av ordrestatus
  • Konsistent sortiment på tvers av kanaler
  • Mulighet for retur av online-kjøp i butikk
  • Mobil først!

Faktisk så forventer forbrukerene mer av bedrifter og merkevarer i dag, kontra tidligere. Undersøkelser Creuna har gjennomført forventer flere at nettbutikken husker mine preferanser og tidligere kjøp. Nettopp fordi dette gjør handleopplevelsen enklere. Vi vil med andre ord bli husket og gjenkjent. De ser nå en økende tendens til at forbrukere også forventer dette i en fysisk butikk.

Du kan med andre ord kunne gå i butikken for å se på en ny tv, du skal kunne få opp relevant produktinformasjon enten via en interaktiv skjerm i butikken eller med mobil. Når du har bestemt deg, betaler du i kassa, og velger å få sykkelen levert på døra dagen etter. Sømløs handel betyr å sette kunden i sentrum på en helt annen måte. Da begynner vi å snakke omnikanal.

Omnikanal: Personalisering ved hjelp av Big data

Skjermbilde 2016-03-19 kl. 10.18.57

Fokus på personalisering og gode kundeopplevelser blir stadig viktigere for omnikanal. Philip Kotler beskriver hvordan markedsføringen har utviklet seg fra et produkt perspektiv til et kundeperspektiv. Selv i 2016, kan vi ikke si at vi er helt der enda. Vi må slutte med produkt perspektivet hvor fokuset ligger på masse markedsføring.

Fokuset bør heller ligge på kundens livssyklus, hvor man fokuserer på en personifisert dialog med kunden.

Vi må kunne dra nytte av den dataen og informasjonen kunden etterlater seg, for å gjøre kundereisen enda bedre og sømløs for kunden. Dataene kan være alt fra søketrafikk på nettet, sosiale medier, data på biltrafikk, reisebestillinger, kjøp i butikk eller på nett og mange flere områder. Da snakker vi omnikanal!

Når du vet hva kunden liker, hvor du kan nå de, og hvordan, kan du tilrettelegge. Du har bredere grunnlag for å bruke det budskapet som fanger hans oppmerksomhet, tilrettelegge for hvor han prefererer å handle, og du vet hvordan de mest sansynlig kommer til å respondere på kampanjen.

Konklusjon

Som vi har sett ligger Norge bak på utvikling av omnikanal satsninger. Med andre ord finnes det et stort utviklings potensiale for norske butikker. Forbrukerene utvikler seg raskere enn selskapene, og skal butikkene unngå konkurs i fremtiden er de nødt for å tilpasse seg kunden.

De må ta innover seg at de digitale avdelingene ikke lenger er en separat del av selskapet. Bedrifter må slutte å klappe digital markedsførerene på hode, og si godt jobbet- fortsett med det dere driver med. Fordi det de driver med er kanskje noe av det viktigste for selskapet, og burde integreres i hele selskapet.

Takk for meg – over og ut!

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Beacons – Starten på et «omnikanal-eventyr»?

Beacons

Marketing-faget er under forandring. Som morgendagens markedssjef – bør du være like opptatt av teknologi som markedsføring- skriver Hans Petter Hansen

Hvis morgendagens markedsfører skal lykkes, kreves det kjennskap og strategisk tilnærming til nye utviklingstrekk og trender. Hansen kommer med en klar oppfordring- hvis du ikke vet hva Beacons er, bør du definitivt lese deg opp på det.

Vi går inn i en verden hvor mobilen er en integrert del av våre liv, og den blir stadig viktigere for oss. Som en naturlig utvikling vil snart de fleste av våre digser kommunisere trådløst til mobilen vår. Enda bedre er det når mobilen kan snakke med verden rundt oss. Enten vi er på jobben, på en utstilling, en konsert, i en butikk eller en kafe et sted i verden.

Er beacons-teknologi litt 2014, eller vil trenden fortsette inn i 2016? I fremtiden blir det viktig å viske ut skillet mellom nettbutikker og fysiske butikker. De må fungere sømløst sammen. Beacons-teknologien kan være det første skrittet inn i en sømløs kundereise, og kan være starten på et «omni-kanal-eventyr».

Beacons får fotfeste i 2016

Markedsparter tror beacons kommer til å fortsette å vokse i 2016. Men de skeptiske til om 2016 blir året hvor beacons kommer til å ta helt av. Så snart man kan bevise caser med god kost-nytte, og finner ut hva som er lurt og mindre lurt, mener de markedet kommer til å vokse.

Teknologi selskapet mibeacon har gjort en undersøkelse av USAs 100 største detaljhandlere. Her fremkommer det at halvparten bruker beacons i dag, mens 85 prosent svarer at de har planlagt å adoptere beacon teknologi innen utgangen av 2016.

Business Insider forventer at  over 44 billioner dollar av retail salget i US, vil være direkte påvirket av beacon-triggede meldinger i 2016. Analysebyrået Mintel anslår i sin rapport om europeiske forbrukertrender for 2016, at beacons og virituell virkelighet vil være de to teknologiene som vil påvirke bransjen. De tror også at 2016 blir året hvor beacons-teknologien blir mainstream.

Ifølge analysebyrået Allied Business Intelligence vil det være 60 millioner nettvarder innen 2019.

Hva er beacons?

Beacons, eller nettvarder, er små radiosendere som kommuniserer til mobilen din via blåtann. Dette er sendere som kobler vår digitale og fysiske verden sammen. Den sporer opp dine bevegelser gjennom mobilen, og gir deg tilbud og informasjon ut i fra hvor du befinner deg. Det vil si at du må ha skrudd på blåtann på mobilen for at de skal kunne kommunisere sammen. I tillegg må du ha en mobilapp som er laget for å kommunisere med beacon.

Beacons vekker til live appen du allerede har innstallert på telefonen. Den appen du installerte for en tid tilbake, i god tro på at du kommer til å benytte deg av tilbudene. Men sannheten er at du glemmer å bruke den, det gjør i alle fall jeg. Ta for eksempel Narvesen appen. Jeg reiser med t-bane hver dag og besøker Narvesen daglig. Appen lastet jeg ned ettersom det var noen kroner å spare ved å benytte tilbudene.

Men nei, jeg går inn på Narvesen med mobilen i hånden, uten å engang offre appen en tanke.

Hva kan beacons gjøre for Retail?

Denne lille senderen kan lokke kunden inn i butikken, gi velkomstgave eller avslag som belønning  basert på din historiske kundeprofil. Videre kan beacons kartlegge hvordan kunden beveger seg i butikken, hvilke varer de plukker opp, og hvor lenge de har sett på en enkelt vare.

Beacon kan også være behjelpelig med produktinformasjon, ved at den måler med nøyaktighet din avstand til produktet. Når du har kommet nærme nok, dukker produktinformasjon opp på mobilskjermen. Informasjonen som dukker opp kan være skreddersydd i forhold til din kundeprofil.

Denne tre-minuttes filmen forklarer kort hva Beacons kan gjøre for retail.

Hva med strømforbruk og personvern?

Ny teknologi kan utfordre og forandre etablerte forretningsmodeller, og de møtes gjerne med en god dose skepsis. Dermed har det blitt etablert noen myter rundt bruken av beacons- teknologien.

Strømforbruk

En av mytene er at beacon tapper mobilen for batteri, ettersom brukeren må slå på blåtann. Men dette er feil, alt skjer med en ny blåtann teknologi som kalles Bluetooth Low Energy eller Bluetooth Smart. Til forskjell fra dagens blåtann bruker den nye veldig lite batteri, og krever ikke at to enheter må koples sammen. For at beacons-teknologien skal fungere må brukeren dermed ha den nye blåtann teknologien bygget inn i sin mobil.

Personvern

Når det kommer til personvern er det ikke slik at du får tusenvis av meldinger sendt til mobilen når du trasker gjennom Karl Johan. Beacon i seg selv lagrer ikke informasjon, den gir bare telefonen et signal som sier «her er jeg». Det er appen som fungerer i bakgrunnen som lagrer og sender ut informasjon.

Appen har du frivillig installert, du har akseptert å dele informasjon om deg slik at det lagres for å gi deg en mer personlig handleopplevelse. Du velger dermed selv hvilke bedrifter og butikker som skal kunne sende deg informasjon. Her snakkes det om hyperadopsjon, i dag er vi mer villige til å gi fra oss informasjon dersom vi føler vi får verdi tilbake.

Nettstedet e-Marketer skriver at smarttelefon-brukere faktisk ønsker tilbud i sanntid, men kun 7 prosent av markedet tilbyr det. Beacons-teknologien kan bidra til at handleopplevelsen blir mer sømløs og friksjonsfri, noe nettstedet også kan bekrefte i en annen artikkel. I en undersøkelse gjort av PwC kommer det frem at omlag halvparten av USA`s internett brukere svarte at teknologi vil forbedre måten man utfører handlelen. Dette sier noe om at forbrukerene er mer enn  modene for at teknologien inntar butikkene, men butikkene på sin side har (enda) ikke innfridd behovene.

Unacast er et norskt teknologisk selskap som tilbyr en plattform som utnytter beacons teknologienKjartan Slette, daglig leder i selskapet Unacast,  ble intervjuet av Kampanje. Han mener vi i fremtiden må forholde oss til personvern som en feature. Her påpeker han at vi alltid må følge lovverket, lagre data sikkert og gi kunden anledning til å se og slette sine data.

Hvilke bedrifter har gjort suksess med Beacons?

Fler og fler bedrifter tar i bruk beacon-teknologien, og de fleste kan melde om suksess. I Norge har blandt annet Aker brygge, Dyreparken i Kristiansand, og Telia tatt i bruk teknologien. I USA kan dagligvarekjeden Target, og kleskjeden Macy’s melde om gode resultater.

Telia

Telia er blant de første aktørene i Nord-Europa til å ta i bruk iBeacons. Fra februar til mars i 2015 gjennomførte de et pilotprosjekt i tre av sine butikker. Når Telia-kunder var i nærheten av butikken mottok de via Telia sin mobilapplikasjon en rabattkupong. Her fikk kundene tilbud om en gratis Music Angel Social Power batteripakke, om de viste kupongen i butikk. Totalt ble 953 kuponger sendt ut, og den totale konverteringsfrekvensen var på 28 prosent. Konverteringsfrekvensen er et mål på hvor mange av de besøkende kundene som ble konvertert til betalende kunder.

Resultatet var slående:

  • 40 prosent av kundene mottok melding
  • 50 prosent av de som leste meldingen benyttet seg av tilbudet
  • 60 prosent av brukerene valgte å dele informasjonen fra telefonen til Telia

De erfarte også at flere av kundene kom tilbake til butikken samme dag for å benytte seg av tilbudet de fikk tilsendt på mobilen. Når det kommer til personvern er aktivt samtykke fra kunden en forutsetning. Kundene som deltok i beacon-prosjektet lastet ned appen, og aksepterte å sette på stedsangivelse. Her så de at godt over 60 prosent av brukerene valgte å dele dette med Telia.

Telia lanserer beacon i alle sine 65 butikker

Etter et vellykket pilotprosjektet valgte Telia å lansere beacon i alle sine 65 butikker. Etter den offisielle lanseringen 11. januar, ser de at andelen av kunder som samtykker til tilbud via beacons økte til over 60%.

Stian Dalviken jobber i produktutvikling og innovasjonsavdelingen til Telia, og i denne videoen forteller han om den nye beacon-satsningen.

 

Ønsket først og fremst å tilby kunden verdi

Jeg tok en prat med Stian Dalviken. Han fortalte at det viktigste med beacon-prosjektet var å gjøre noe av verdi for kunden og at det ikke skulle oppleves som påtrengende.

I forkant av prosjektet gjorde de en kundeundersøkelse hvor hensikten var å kartlegge kundens smerter og frustrasjoner i forhold til mobilbruk i dagliglivet. Her kom det frem at kundene setter dårlig batteri på topp tre av problemer. Dermed ville Telia hjelpe kunden med akkurat dette – og beacon eventyret startet.

Privatkunder med Mitt Telia-appen installert på sin mobiltelefon og et batterinivå på under 35 prosent, vil nå kunne motta en melding på mobiltelefonen hver gang de passerer en Telia-butikk, og de tilbyr å lade mobilen gratis i butikken. Ved å sette grensen på under 35 prosent, sikrer Telia at kunder som faktisk trenger det får tilbud.

 “Valuable creepy scale”- balanse mellom verdi og creepy

For en ting er å tilby kunden verdi, en annen ting er å tilby denne verdien med høy relevans og til rett tid. Det er en hårfin balanse mellom hva som oppfattes som spam og verdi. Dalviken introduserer meg for utrykket “valuable creepy scale” for å forklare dette ytterligere.

– Se for deg at du sitter på en benk i byen. På mobilen er du inne å ser på et par sko du har veldig lyst på. Når du er ferdig og reiser deg opp for å gå, ser du en melding på nærmeste billboard som sier: “Hei Cecilie, de skoene du akkurat tittet på er nå på salg i butikken 200 meter til venstre i denne gaten.”

Reklamen er høyst relevant, og tilfører verdi, men i denne settingen blir det bare creepy og du løper din vei. Folk har forskjellig oppfatninger av hvor denne grensen går, og Dalviken påpeker at de i fremtiden vil prøve seg frem til hva som vil være det mest optimale, med kunden i fokus.

Beacon-fremtiden i Telia

Beacon er en spennende teknologi de kommer til å eksperimentere mer med i fremtiden, slik at det kommer kunden til gode. Til netthandel.no forteller Telia at de ser et potensiale fremover til å skreddersy hjelp og service basert på kundeprofilen som eventuellt dukker opp når man entrer butikken.

– Vi må være der kundene er, og vi må være der på deres premisser. Det er bærebjelken i moderne retail, sier Karl Fredrik Lund i TeliaSonera Norge til Netthandel.no.

Et annet bakteppe for prosjektet er å tiltrekke seg dyktige og flinke medarbeidere i fremtiden. Gjennom sin beacon- satsing viser de at de er et fremoverlent innovativt selskap som våger å tenke nytt. Dette er viktig for at de skal vokse i fremtiden, og da er de helt avgjørende med ny riktig kunnskap og dyktige medarbeidere som skal drive veksten videre.

 Target

Target startet et pilotprosjekt med beacon-teknologi i 50 utvalgte butikker. På samme måte som Telia, må kunden laste ned Target`s egen app for at mobilen skal kunne kommunisere med beacon. Dermed plukker beacon opp hvor i butikken kunden befinner seg, og sender ut relevant informasjon om produktene som befinner seg i nærheten.

Target oppgir ikke antall personer som aktivt bruker deres mobilapp, men techcrunch kan melde om at det er den mest nedlastede appen i Appstore.

De sier også at kunder som jevnlig handler online i kombinasjon med butikk, har en tendens til å bruke tre ganger så mye penger enn kunder som kun handler i deres fysiske butikker. De ønsker også å gjøre handleturene dine mer effektive. Hvis du bruker Target appen til å lage handleliste, kan de ved hjelp av beacons-teknologien guide deg gjennom den mest effektive ruten i butikken for å spare tid.

 

Macy’s

Macy`s er en av USAs største kleskjeder, med nesten 900 butikker i 45 forskjellige stater. De kan fortelle at aktive, mobile kunder konverterer bedre enn de som kun er offline. De sier at kunder som både er online og offline er 8 ganger mer verdt.

Macy’s har tatt i bruk beacons-teknologien for å få en enda tettere kontakt med kundene. Deres målsettning er å gi kundene den beste opplevelsen, uansett hvor hun velger å interagere med de, mobil, laptop, butikk, eller gjennom bruk av alle.

Konklusjon

Som vi har sett kan beacons by på mange nye muligheter for retail. Det kan sees på som første skritt inn i et omnikanal-eventyr. Den fysiske butikken vil ikke forsvinne med det første og netthandel er (fortsatt) ikke en trussel, tvert om, det et viktig element til vekst for fremtidens butikker. Forbrukerene er mer enn klare for å ta i bruk ny teknologi. Det  er ikke slik det var for 10 år siden, hvor det tok lang tid å innarbeide ny teknologi på markedet. I dag er vi mer mottakelig for teknologi og det er tydelig at det er en del udekkede behov i retail bransjen i dag.

Forbrukeren har beveget seg fremover, men butikkene henger etter.

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene