CategoryUkategorisert

Hvorfor er forretningsverden mannsdominert?

mann

I seks år har jeg har jeg arbeidet innenfor mannsdominerte yrker, alstå helt siden 2009.  Jeg har jobbet med salg av elektrovarer i butikk i tillegg til å ha tilbrakt over 4 år i telecom-bransjen. Begge er eksempler på bransjer hvor det tradisjonelt sett er flest menn, og hvor menn stort sett brillierer. Jeg lurer på hvorfor?

Den kjente bloggeren Voe, som nå studerer digital markedsføring har også fått kjenne på mannsdominansen innen den teknologiske verden. I et blogginnlegg skriver hun:

«I løpet av studiene har vi fått besøk av utrolig mange vellykkede menn. Altså, vellykkede i den forstand at de har tjent loads med penger, og ja, de aller fleste er menn.»

Hvorfor er de aller fleste menn? Det har gjennom tidene vært mye diskusjoner rundt hvorfor det er så få kvinner i toppjobbene, og hvorfor kvinner har lavere lønn enn menn.

Derfor spør jeg igjen; hvorfor er de aller fleste menn? Kunne det ikke likegreit vært suksessfulle kvinner? Er det slik at det ligger nedlagt i vår arv og biologi at vi kvinner skal ha ansvar for barn og hjem, mens vi trenger en mann til å forsørge oss? Eller kan det rett og slett være fordi kvinner i mindre grad ønsker å konkurrere om toppjobbene? Eller er både kvinner og menn fulle av feilaktige fordommer?

Er kvinner begrenset av biologien?

La oss se litt på vår historiske arv. Mennesket er 5 mill år gammelt og helt siden steinalderen har kvinnene hatt hovedansvar for barn, og menn har hatt ansvar for krig og jakt. Basert på slike antakelser kan man dermed lese artikler i media at kvinner sakker akterut på arbeidsmarkedet når de får barn, og at kvinner dropper karrieren når de får barn. Men i alle dager sier nå jeg, det må da to mennesker til å få barn?

På en annen side kan biologien endres raskt hvis teknologien forandrer seg. Få menn er stand til å overleve ved å kaste spyd for å tiltrekke seg kvinner, fordi vi i dag er opptatt av helt andre egenskaper. Gjennom pappapermisjonen er menn hjemme med barn, og stadig fler menn tar sin del av husarbeidet.

I steinalderen var menn og kvinner ganske langt fra hverandre, mens i dag, pågrunn av  utviklingen i teknologien, nærmer de seg, hvor kvinner og menn driver med mye av det samme. Dermed er det heller ikke noen hold i argumentet basert på biologi.

Er kvinner mindre konkurranseorienterte da?

En studie fra Harvard Kennedy School har vist at kvinner i mindre grad enn menn er villig til å konkurrere og til å satse på å vinne. I studien fremkommer det at kjønnsforskjeller i høystatus yrker fortsatt er betydelig, selvom studien viste at begge kjønn hadde samme prestasjonsnivå. Hvis dette stemmer og kan oversettes til arbeidslivet, kan dette være en av årsakene til at det er så få kvinner i toppjobbene, ettersom disse svært ofte er konkurranseutsatte.

Det kan godt hende de har rett i at kvinner er mindre konkurranseorienterte, men jeg lurer også på om disse funnene kan ha en annen underliggende årsak. Kan det ha seg slik at vi kvinner er så redd for å feile, og dermed trekker seg unna? Eller kan det ha noe med kvinners egne sterotypier av hvordan kvinner presterer i arbeidslivet?

Jenter er flinkest på skolen, mens gutta ender med lederjobbene.

Statistisk sett er jenter flinkest videregående skole og får best karakterer, likevel er kvinner dårlig representert i realfagene og det er gutta som ender opp med lederjobbene. Hvorfor det er slik, ønsket Sarah-Jane Leslie ved Princeton University å finne ut av.

Mestringstro påvirker mer enn hva evnene skulle tilsi

Studiene viste at vår oppfattelse eller våre fordommer påvirker prestasjon. Siden statistikken viser at gutter gjør det bedre i matematiske fag enn jenter, blir prestasjonen til jentene tydlig påvirket av denne holdningen. Priming påvirker prestasjon og mestringstro mer enn hva evnene skulle tilsi. En annen studie antyder at vi ikke engang er klar over at vi sitter med slike fordommer.

Både menn og kvinner har disse fordommene

En eldre studie fra et amerikansk faktultet, kom frem til noen interessante funn da de isenesatte en ansettelsesprosess hvor de skulle rekruttere en ny assistent professor.

De satt sammen to helt like fiktive CVer, bare med forskjellige navn, en mann og en kvinne. Forskerene fant at CVen med et mannlig navn ble vurdert 73% av gangene til å være verdig en ansettelse, mens den samme CVen med et kvinnelig navn kun ble vurdert ansettelsesverdig i bare 45% av tilfellene. Dette ble vurdert av både mannlige og kvinnlige ansettere.

For å avlive disse mytene, eller kall det fordommene, har flere andre studier vist, at det ikke er noen kjønnsforskjeller så store,  at de overskygger forskjeller innad i hvert kjønn; for eksempel er mannlige ledere seg i mellom, mer forskjellige fra hverandre enn hva de er fra kvinner generelt. 

Hvorfor så få kvinner i toppstillinger?

Kvinner utgjør 50 prosent av den norske befolkning, mens bare 35,8 prosent av norske lederstillinger, skriver Dagbladet i mars 2016. Hvorfor er kvinneandelen så lav i toppstillinger i Norge? Forklaringen kan ligge i rent psykologiske årsaker. Studier har nemlig vist at vi ansetter andre som er lik oss selv, som på fagspråket kalles likhetseffekten. Så hvis det er flest menn i toppstillinger i norge, så er det kanskje ikke rart at det blir ansatt flest menn?

Elin Ørjasæter, tidligere hodejeger og nåværende lektor på Høyskolen i Kristiania  sa til NRK i 2014 at:

«Arbeidsgivere oppfører seg som om de skal rekruttere en ny bestevenn, ikke en ny arbeidstaker.»

For en stund tilbake ble det publisert en artikkel i Kampanje, hvor Westerdals-elev Ronja Perez Møystad, også opplever denne tensensen i kronikken «Menskoppen begynner å renne over for alvor«. Her skriver hun at gutter oftere velger å samarbeide med gutter, og trekker seg bort fra jentene. Igjen, rent psykologiske faktorer som vi kanskje ikke er klar over.

På en annen side er det også svært omdiskutert om en skal ha bilde på CVen, eller ikke. En studie gjort av forskerne Bradley Ruffle og Ze’ev Shtudiner, ved de to israelske universitetene, Ben-Gurion og Ariel University Centre, kom de frem til at attraktive jenter ikke bør legge ved bilde i CVen.

I studien ble det sendt ut over 2500 fiktive søknader, og til hver jobbsøknad sendte de to like CVer, en med bilde og en uten. Studien viste at pene menn hyppigere ble kalt inn til intervju enn mindre attraktive menn, mens det derimot var omvendt hos det kvinnelige kjønn. Der ble attraktive kvinner sjeldnere kalt inn på intervju hvis de la ved et bilde i CV-en. Det skulle vise seg at 93 prosent av de som skulle velge ut kandidater til jobbintervju, var kvinner.

Forskernes konklusjon ble derfor den gode gammeldagse teorien om at kvinner er sjalu på pene kvinner. Om denne studien kan overføres til Norge vites ikke, men Elin Ørjasæter sa i en debatt på TV2 at i store tall har vi sett at CVer med bilde, overskygger de faktiske kvalitetene til kandidaten, og ofte er dette basert i sterotypier som ikke er sanne, dermed blir vår oppfattelse av kandidaten ikke objektiv.

For å oppsummere har vi her sett to motstridende funn, på den ene siden er det flest menn i toppstillinger i norge, og basert på likhetseffekten kan det tenkes at menn ansetter menn. På den andre siden har utenlandske studier vist at det er flest kvinner som velger ut kandidater til jobbintervju, og dermed siler ut attraktive kvinner fordi de er sjalu. Det vi helt tydelig kan se, er at ansettelses prosessen i sterk grad psykologisk drevet, fra begge kjønn.

Hvorfor har kvinner lavere lønn enn menn?

Norske kvinner tjener 13,9 prosent mindre i måneden enn menn, skriver NRK basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Hvorfor det er slik er det mange som forsøker å finne et svar på. Tidligere har man antatt at kvinner har lavere lønn fordi de opererer innen kvinnedominerte yrker. Det skal vise seg å ikke være riktig.

Den svenske Forskeren Charlotta Magnusson ved Instituttet for sosial forskning ved Universitetet i Stockholm, har gjort en undersøkelse som konkluderer med at kvinner med lønnsambiajoner bør skaffe seg et yrke med høy prestisje, der kjønnssammensettningen er jevn, i følge en artikkel fra Aftenposten.

Hun påpeker likevel at i noen prestisjeyrker er lønnsforskjellen hele 32 prosent. Dette forklares ved at menns arbeidsoppgaver består i større grad av mange tjenestereiser, krav til tilgjengelighet utenom kontortid og ubetalt overtidsbetalt.

Derimot viser en undersøkelse fra Universum Communications, gjort blandt økonomer og ingeniører, at lønnsforskjellene ikke kan forklares av ulik arbeidsmengde. Undersøkelsen viste at menn i snitt bare arbeider 1,8 timer mer i uken, enn hva kvinner gjør.

Forskerene forklarer en del av lønnsforskjellene med at menn i større grad ønsker å bygge opp en god privatøkonomi og oppnå en ledende posisjon. Mens kvinner i større grad er opptatt av balanse mellom privatliv, karriere og å bytte arbeidsgiver.

De trekker også frem to andre medvirkende årsaker

  1. Det er bedre betalt i privat sektor: 85 prosent av mennene jobber i det private, mens tallene for kvinnene var 75%.
  2. Lønn etter endt fødselspermisjon påvirkes i negativ retning. Av kvinnene sier 40 prosent at permisjonen har påvirket lønnen i negativ retning, mens kun 6 prosent av mennene sier det samme.

Likestilte arbeidsplasser har bedre arbeidsmiljø, og er mer effektive.

I en artikkel fra Universitas skriver de at likestilte arbeidsplasser har et bedre arbeidsmiljø og er mer effektive, fordi de ansatte rett og slett trives bedre. Ikke bare trives de ansatte bedre, men verdien av selskapet kan faktisk øke. I en studie fra NHH hadde bedrifter som økte kvinneandelen til 40 prosent, også økt verdien av selskapet.

Student og deltidsansatt i Trigger, Frida Marie Grande, tar i sitt blogginnlegg et oppgjør med «pølsefesten» i kommunikasjonsbransjen, og kommer med en konkret oppfordring:

La oss avslutte denne pølsefesten en gang for alle, og jobbe for at 2016 blir året der kvinnene i kommunikasjonsbransjen virkelig kommer til syne. Vi skal ikke la hvite menn med grått hår styre sjappa alene. Vi skal være med! 

Konklusjon

For å oppsummere kan vi si at begge kjønn er fulle av fordommer og sterotypier som ikke er sanne, og dermed påvirker kvinners mestringstro mer enn hva man hadde trodd. På samme måte, kan det tenkes at kvinner vegrer seg for å gå inn i forretningsverden, ettersom vi er farget av den generelle oppfattelsen av at det er suksessfulle menn som dominerer.

På en annen side har flere undersøkelser vist at kvinner har mindre lønn enn menn, selv om kjønnene jobber omtrent like mye. Forskjellene ligger i at menn i større grad er opptatt av god personlig økonomi og å oppnå en ledende posisjon, og kvinner med barn er mer opptatt av balanse mellom karriere og privatliv.

Jeg er helt enig med Grande at vi bør avslutte denne pølsefesten en gang for alle, og at vi kvinner må bli mer synlige. Spørsmålet er bare om vi skal følge guttas spilleregler, eller om vi skal forsøke å forandre de?

Det er ikke en kvinnekamp mot menn, det er heller en kvinnekamp mot oss selv.

Ved å være klar over våre egne fordommer oven for oss selv, og den psykologien som rår i arbeidslivet vil vi i større grad være i stand til å følge «guttas» spilleregler. Når studier viser at kvinner på mange områder presterer likt eller til og med bedre enn menn, hvorfor skal menn da stikke av med toppjobbene? Sagt på en annen måte, vi lar de stikke av med de, fordi vi ikke tør å innta «deres» bransje.

Vi  kan ikke bare gjemme oss bak fordommene, vi må heller tørre å stole mer på oss selv. 

Jeg oppfordrer kvinner til å ta på seg dressjakken, gå ut i forretningsverden med høy selvtillit og våge å tro vi kan oppnå både god lønn og en ledende posisjon, selvom vi har et medfødt fødselsorgan. Når kvinner sier at de dropper karrieren når de får barn så tror jeg ikke dette er rent frivillig, men fordi de ikke har noe valg.

«Vi hører ikke om noen kvinner som sier de ikke kan ta ut foreldrepermisjon fordi det ikke passer med jobben, mens det er et legitimt argument for menn», sier forsker forsker Sigtona Halrynjo ved ISF og Core, i en artikkel fra Dagsavisen. Og mens kvinnen trapper ned, fortsetter fedrene som før.

Dette kan også henge sammen med funnene fra Universum Communications, hvor kvinner i større grad er opptatt av balanse mellom karriere og privatliv.

Så kjære kvinner, brett opp ermene å krev mer av mannen deres, og krev deres plass i arbeidslivet.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Hva er Native Advertising?

Hva er Native Advertising?

Native Advertising er et begrep som har svirret på mange markedsføreres tunge den siste tiden, men hva er egentlig Native advertising, eller direkte oversatt til Norsk: “innfødt annonsering?

Som vi skal se er ikke Native advertising nytt, og formatet er tuftet på at det skal etterligne og skli naturlig inn med øvrig innhold, slik at reklamen blir mindre pågående.

Mer konkret er Native advertising innhold som er betalt for å «blande» seg «naturlig» inn i øvrig innhold – som ikke er betalt for. Som i feeden på Facebook, eller på en nettavis, hvor det kommersielle innholdet blander seg inn i det redaksjonelle, eller gjennom en Google Adwords annonse. Derfor er kanskje «integrert reklame» det beste norske ordet?

En kan på mange måter si at native advertising er en under-kategori av innholdsmarkedsføring. Joe Pulizzi – ansett som innholdsmarkedsføringens far, definerer content marketing slik:

«Innholdsmarkedsføring er markedsførings- og forretningsprosesser som skal skape og distribuere verdifull og interessant innhold som skal tiltrekke seg, skaffe og engasjere en klart definert og forstått målgruppe – med det formål å oppnå lønnsom aktivitet fra kundene (Pulizzi sitert i Krokan m.fl. 2016).»

PS: Innlegget er fortsatt under konstruksjon, og er ikke ferdig. Har du innspill? Tips meg gjerne!

 

Hans-Petter-Nygård Hansen ønsket tilbake i 2014,  å finne ut hva native advertising er, og hva vi burde kalle native advertising på norsk, og spurte Facebook-gruppen «Stort og smått om sosiale medier« om hjelp. Her er en liste over noen av forslagene han fikk inn:

  • Merkevarejournalistikk
  • Naturlig reklame
  • Kjærnemarkedsføring
  • Integrert markedsføring
  • Kamelonreklame
  • Snikreklame
  • Innfødt reklame
  • Medietilpasset reklame

Videre skriver han at native advertising også blir kalt «Brand journalism» «advertorials», samt «tekstreklame». I tillegg har Kampanje omtalt innholdsmarkedsføring som «redaksjonell markedsføring«– til manges misnøye.

Selv skriver han at han er usikker på om vi trenger å definere hva det er, og hva det ikke er.

Stadig flere merkevarer legger sine annonsekroner på Native advertising

Bruken av Native advertising som reklame format har de seneste årene fått god fart, og blir i stadig større omfang tatt i bruk av store Norske aktører som Tine, Rema 1000, Bama og Komplett, bare for å nevne noen. Tall Business Insider sitter på viser at stadig flere merkevarer legger flere av sine annonsekroner på Native advertising –  7,9 milliarder dollar i 2015, og det estimeres til å nå svimlende 21 milliarder dollar i 2018.

I en artikkel fra Kampanje skriver de at International  Content Marketing Forum(ICMF), har gjennomført en undersøkelse om norske og internasjonale selskapers syn på fremtiden for content marketing  og dens andel av markedsbudsjettene.

Her svarer de største selskapene at de bruker mellom 20-30 prosent av markedsbudsjettene på innholdsmarkedsføring, og melder at de tror på en økning av andelen over de tre-fire årene. Tilbake i Norge, indikerer selskapene at veksten vil ligge på over 30 prosent.

Native advertising er ikke et nytt fenomen

Native advertising og innholdsmarkedsføring er ikke et nytt fenomen, det gjør egentlig bare et stort comeback. På 1950 tallet dukket “The Guinness Guide To Oysters” opp i et magasin, da presentert som en guide til ni variasjoner av østers. På slutten av guiden får vi tips om at disse østersene smaker aller best når du skyller den ned med en kald øl, og ikke hvilken som helst øl –  En  Guinness Extra Stout.

Forskere og fagpersoner har enda ikke kommet til en unison enighet om hva native advertising egentlig er, og definisjonen av begrepet. Derfor er fenomenet og diskusjonen vedrørende native advertising og innholdsmarkedsføring, i dagens mediebilde fortsatt preget av en del synsing uten faglig eller akademisk substans. 

Hvilke effekter kan vi forvente av native advertising eller innholdsmarkedsføring?

En del er derfor mer opptatt av de umiddelbare effektene de kan måle digitalt. En av disse er nettopp Helene Friis, Dep. Manager Digital & Direct Marketing, Telenor Norge Mobile, som oppfordrer markedsførere til å droppe definisjonsfjaset og eller snakke effekt!

Hun mener akademia går seg bort i jakten etter en passende definisjon av content marketing, og at effekten er viktigere.

Telenor har i mangel av en bransjestandard for måling, definert en egen Key Performance Index som de kaller CMI – Content Marketing Index. Denne har til hensikt å måle kundeinteraksjon relatert til det de publiserer i egne, digitale kanaler. Her har de definert et månedlig CMI-mål på 1.1millioner kundeinteraksjoner på tvers av samtlige kanaler.

 

Friis mener måling av hvordan mennesker involverer seg i merkevarens innhold, kan bidra til å bevise verdien av content marketing, noe som i sin tur vil gi innsikt for bedre kvalitet på det som produseres og lære oss å skape samspill i marketingmiksen.

Jeg er delvis enig.

–  Kall meg gjerne miljøskadet eller firkantet, men uten en klar definisjon av begrepet, hvordan vet vi da at undersøkelsene måler det det har til hensikt å måle? 

Det er ikke uten grunn at vi i dag har allmenkjente begreper innen markedsføringen som blant annet; merkeholdninger, merkevarekjennskap, merkevarekunnskap, posisjonering, persepsjon også videre. Hadde det ikke vært for en klar begrepsavklaring, hadde ikke forskningen klart å finne frem til effektene, eller forklaringer på de ulike fenomenene.

Så, uten en klar begrepsavklaring av hva native advertising egentlig er for noe, hvordan kan kan vi forstå hvordan forbrukerene faktisk responderer på sponset innhold – utover måleparametere som CTR, engasjement-rater, delinger, kommentarer og likes?

Hva bruker merkevarer native advertising til i dag – og hvordan måles effekten?

Ifølge en artikkel fra Content marketing institute var et av de mest vanlige målene for native  ads å øke merkekjennskap (63%)

Mottakelsen av sponset innhold har vært blandet. På den ene siden finner mange at dette er interessant innhold, ofte av god kvalitet tilpasset den aktuelle målgruppen. På den andre siden føler enkelte lesere seg lurt dersom de – etter å ha lest en artikkel – oppdager at den er betalt av en merkevare(Barland m.fl, 2016,91).

Kampanje skriver i samme artikkel som referert til innledningsvis, at content marketing tidligere har vært brukt til omdømme og merkevarebygging. Derimot sier 85 prosent at content marketing også blir viktigere i kampanje sammenheng. Videre sier 73 prosent at de er godt fornøyd med effekten av content marketing.

HubSpot på sin side hevder at merkevarene risikerer å ødelegge omdømme sitt, dersom de velger å «gå native». Bakgrunnen for advarselen stammer fra en undersøkelse hvor de indikerer at leserne ikke ser forskjell på en annonse og ordinært ikke-betalt innhold. Noe som er i tråd med hva norsk forskning hittil har kommet frem til.

Kan vi dermed tolke det dithen at native advertising skader merkevaren?

Native advertising har hele fire ganger høyere engasjement-rater, sammenliknet med tradisjonell banner annonse

På en annen side melder Business Insider at native advertising får høyere egasjement-rater(hele fire ganger høyere), sammenlignet med tradisjonelle banner annonser, spesielt på smarttelefoner(0,38% CTR i 2015).

–  Mine umiddelbare tanker er at dette er fin-fine tall å levere til ledelsen, men hva ligger egentlig bak tallene?

Kan det tenkes at forbrukerene klikker mer ukritisk inn på en native ads artikkel på mobil, ettersom skjermen er mindre og bruken er preget av en scroll-raskt-og klikk-atferd?

 

Tall fra en undersøkelse utført av byrået ShareThrough kommer frem til liknende tall:

  • Forbrukerne la merke til native advertising 52 % oftere enn tradisjonelle annonser, det vil si tradisjonelle bannere.
  • Native advertising resulterte i en 18 % økning av kjøpelysten blant forbrukerne, sammenlignet med bannere.
  • 32 % av forbrukerne var villige til å dele en native advertisement med venner eller familie. Tilsvarende tall for tradisjonelle bannere var 19 %.

 

 

Har Adblock egentlig noe å gjøre i dagens debatt om Native Advertising?

Bakgrunnen for at native advertising i dagens mediemarked har gjort comeback er sammensatt av flere ulike faktorer, en av de er den økende bruken av AdBlock. Dette er en nettleserutvidelse som filtrerer bort all reklame fra ulike nettsteder, og som har gitt markedsførere og mediehus over hele verden en stor hodepine. Bransje nettstedet Kampanje, kunne i desember 2016 melde at 34 prosent av norske internettbrukere har tatt i bruk annonseblokkeringsverktøy. Dette innebærer tapte annonsekroner for mediehusene, og mindre effekt av bannerannonsene for merkevarene. På en annen side vitner den utbredte bruken av annonseblokkeringsverktøy om at forbrukeren er lei av å bli forstyrret når de forsøker å konsumere det innholdet de ønsker. Som Kantar TNS (tidligere TNS Gallup) påpeker, er det kanskje dags for å identifisere nye og bedre måter å kommunisere med målgruppene, istedenfor å krangle med utviklerne av annonseblokkeringsverktøy.

Er native advertising løsningen for å unngå Banner Blindness?

Den økende bruken av AdBlock gir oss kun en liten bit av det store bildet, en annen mer interessant faktor er begrepet “Banner Blindness” – på norsk “Bannerblindhet”.

Dette er et begrep innen internettets psykologi som forklarer hvordan vi mennesker har utviklet en slags mental annonseblokkerer, hvor vi “filtrerer” ut annonser på en nettside ved ikke å legge merke til dem, eller ignorerer dem. Resultatet er at bannerannonsene ikke blir sett. Derfor gir det lite eller ingen mening å gi de elektroniske annonseblokkeringsverktøyene skylden for at den tradisjonelle reklamen har mistet sin effekt.

På en annen side har nyere forskning også kommet frem til at forbrukere også viser indikasjon på å overse eller å mentalt blokkere en native advertising artikkel dersom logo er sterkt synlig i merkingen.
PS: Innlegget er fortsatt under konstruksjon, og er ikke ferdig.

I år har jeg påbegynt skrivingen av min bachelor-oppgave, som nettopp omhandler native advertising. Ettersom debatten er kompleks dukker det stadig opp ny innsikt. Derfor vil jeg gjennom dette semesteret oppdatere dette innlegget etterhvert som jeg kommer til ny innsikt vedrørende native advertising.  

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studien

Et fantastisk år med digital markedsføring

2017_2

2016 har vært et fantastisk år, på mange måter! Jeg er overbevist om at jeg kan takke valgfaget digital markedsføring for det (Dig2100). Alt startet med denne bloggen.

Da jeg startet på bachelor løpet i merkevareledelse hadde jeg på forhånd bestemt meg for ikke å jobbe ved siden av studiene – for å ha fullt fokus på skolen å få gode karakterer. Dette skulle vise seg å snu i 2016, ikke dårligere karakterer, men mer jobb.

Jo mer jeg blogget, og jo mer arbeid jeg la ned i bloggen, jo flere muligheter fikk jeg. Foreleserene i dette faget er de fremste i bransjen og har et stort nettverk, og når disse deler blogginnleggene med sitt nettverk, eksponeres en for store muligheter. Jeg tror det var slik en representant fra MarkedsPartner kom over min blogg.

Etter endt kurs fikk jeg en hyggelig mail, hvor denne personen hadde fulgt bloggen min over tid og lurte på om jeg kunne være interessert i å jobbe for de, og det var jeg.

Høsten etter sommerferien fikk jeg jobbe som intern for MarkedsPartner, og i første omgang dreier dette seg om å skrive innlegg som publiseres på deres egen blogg.

Denne prosessen har lært meg enormt mye, og jeg har gått fra å studentblogge til å blogge proffesjonelt. Attpåtil får jeg betalt for å skrive og tilegne meg kunnskap om temaer som virkelig interesserer meg. Denne høsten har jeg skrevet syv blogginnlegg og lært meg mye mer om fremtidens SEO (Søkemotoroptimalisering), og spesielt Inbound marketing metodikken. Dette omhandler i praksis alle felt innenfor digital markedsføring, alt fra e-post markedsføring, til marketing automation til Facebook og Google annonsering osv.

I tillegg vil dette arbeidsforholdet komme til stor nytte når jeg starter skrivingen på bacheloroppgaven neste år, ettersom jeg skal skrive om native advertising, noe MarkedsPartner har kompetanse innenfor.

Dette er forøvrig et lite stalltips til neste års studenter; om du finner et tema innenfor digital markedsføring som interesserer deg, hvorfor ikke skrive bachelor om det?

Som om dette ikke er nok, har jeg fått flere henvendelser via bloggen hvor små og store bedrifter har spurt meg om hjelp til digital markedsføring. Dette har vært veldig gøy, men også litt skummelt ettersom jeg bare er en student. Skal jeg, studenten Cecilie hjelpe andre bedrifter? Har jeg nok kompetanse til det? Det skulle det vise seg at jeg faktisk hadde.

Det var en bedrift jeg valgte å jobbe med, og det var her jeg valgte å opprette eget foretak, slik at jeg kunne jobbe prosjektbasert med de.

Dette viser hvor stor etterspørsel det er etter digital kompetanse der ute, og ikke undervurder dette.

Jeg og noen få andre utvalgte i mitt kull ble også kontaktet direkte av hovedkontoret til Facebook i Dublin, hvor vi ble invitert til å søke på en Account Manager stilling. Noe jeg også gjorde, og kom videre til intervju. Dette var nok en av høydepunktene i 2016. Cecilie fra lille Norge, fra den enda mindre byen Sarpsborg, ble invitert til intervju med sjølvæste Facebook! Igjen, dette viser hvor store muligheter valgfaget digital markedsføring gir, og det gjelder å gripe fatt i de.

En annen morsom greie var innlegget jeg skrev om offentlige digitale tjenester, hvor jeg også ble lagt merke til av Norges fornyingsminister.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til neste års studenter

 Ikke undervurder arbeidet med Google Online Marketing Challenge (GOMC), det er mye jobb, men det er verdt det.

Min gruppe ble rangert som Norges beste gruppe!

Dette er gull verdt med tanke på jobb senere. Ikke bare legger det opp til et forretningsgrunnlag for deg, ettersom dette er en spesialkompetanse bedrifter er villige til å betale deg for, men som også er glimrende CV-mat. Kandidater som kan og er gode på Google Adwords vil jeg tro er særdeles attraktive for mange bedrifter i dag.

Den kunnskapen og de tekniske ferdighetene en får etter endt kurs er gull verdt, men det er til syvende og sist DU som bestemmer hvordan du skal utnytte denne muligheten.

Hvem og hvor er DU i 2017?

Jeg vil med det takke for et fantastisk 2016, og ønske 2017 velkommen!

Godt nytt år!

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Hvordan ser arbeidsmarkedet ut i 2025?

Skjermbilde 2016-06-18 kl. 11.13.02

Arbeidsmarkedet endrer seg i rekordfart, og i dette innlegget får du servert de heteste arbeidsmarkedene for år 2025 (og de ferdigheter du kommer til å trenge for å kapre en jobb i dette markedet)

Fastcompany skriver i en artikkel, at to-tredjedeler av den amerikanske befolkning tror at roboter og datamaskiner om 50 år, vil gjøre mye av arbeidet mennesker i dag utfører. I rapporten «The Future of Jobs «, utført av World Economic Forums i 2016, anslås det at 5 millioner arbeidsplasser vil gå tapt i 2020 på grunn av automatisering, og at tallene vil fortsette å stige.

Jobber som tradisjonellt sett har blitt ansett som «safe» – kontor og administrativt arbeid, produksjon, og selv jurister vil bli hardest rammet, i følge rapporten.

«There are some overarching shifts poised to change the nature of work itself over the next decade,» Sier Devin Fidler, forskningsdirektør for Institute for the Future

Dette betyr at nye ferdigheter og strategier vil bli etterspurt, for å hjelpe folk til å gjøre suksess i fremtidige arbeidsmiljøer.

Så, hva trenger du for å bli en attraktiv arbeidstaker i 2025?

Artikkelen trekker frem fem ferdighetsområder som ekspertene anbefaler, samt noen arbeids kategorier i sterk vekst, definert av Bureau of Labor Statistics (BLS) og andre kilder som er relatert til de.

1. Teknologi og «data-tenkning»

Det er ingen overraskelse at tekniske ferdigheter vil bli etterspurt. Men, som Fidler sier, «data-tenkning»- evne til å prossessere store mengder data for å oppdage mønstere og gi disse dataene en mening – vil bli verdsatt.

«Ettersom den totale mengden informasjon som er tilgjengelig for deg øker og øker, er nøkkelen til suksess, evne til å håndtere det på en måte slik at du ikke blir overveldet,» sier han.

Relaterte jobber: Stillinger innen Programvare utvikling vil vokse med 18,8% fra nå og til 2024, i følge BLS, mens systemanalytikere vil vokse med 20,9% frem til 2024. Stillinger som krever analytiske ferdigheter, slik som markeds analytikere og markedsføring spesialister, vil øke 18,6 %.

2. Omsorgspersoner

Ettersom flere lever lenger, er alle aspekter av helsesektoren klar for vekst. Og mens telemedisin, robot kirurgisk utstyr, og andre former for automatisering endrer hvordan noen helsetjenester er levert, kommer etterspørselen etter omsorgspersoner til å øke etter hvert som vi forplikter oss til å gi helsehjelp for flere deler av befolkningen – som forøvrig vokser og lever lenger , sier John Challenger, administrerende direktør for rekruttering og karriere karriereveiledning`s selskapet Fast Challenger, Gray og Christmast, Inc.

«Det kommer til å ta lang tid for roboter å være god på myke ferdigheter, som sosial og emosjonell intelligens og tverrkulturell kompetanse.»

Relaterte jobber: Fast Challenger har analysert seg frem til de hotteste arbeidsmarkedene fra 2018 til 2025, og halvparten av sektorene var innenfor omsorg og helse.

De hotteste inkluderer medisinske teknikere, fysioterapauter og erginomieskperter.  Veterinærer vil også være etterspurt, i følge rapporten. BLS fant også at støtte funksjoner tilknyttet omsorg, for eksempel medisinske sekretærer og medisinske assistenter også vil være i høy etterspørsel.

Hjemmehjelp i helsevesenet er også forventet å vokse med en heidundrende 38,1%.

3. Sosial intelligens og forståelse for nye medier

Det kommer til å ta lang tid for roboter å være god på myke ferdigheter, som sosial og emosjonell intelligens og tverrkulturell kompetanse «, som er enormt verdifullt i en verden der du eller jeg vil kunne jobbe med noen i Filippinene innen en time.

Virtuellt samarbeid i seg selv blir også veldig nyttig i et slikt miljø, «sier Fidler.

I tillegg blir verdifulle ferdigheter som forståelse for hvordan nye medier fungerer, og hvordan du best kan kommunisere effektivt ved hjelp av ulike medieplattformer, være viktige ettersom roboter mest sannsynlig ikke vil være i stand til å kopiere dette.

Relaterte jobber: Salgs relaterte yrker er en av de fem beste vekstområdene verden over, ifølge WEF-rapporten. I USA, estimerer BLS at jobber innenfor detaljhandelen og andre salgs representative jobber, markedsføring spesialister og kundeservice representanter, anslås hver til å vokse mellom 6,4% og 18,6%, avhengig av kategori innen 2024.

4. Livslang læring

Ettersom verden beveger seg så raskt som den gjør nå, kommer vi til å bli et samfunn av mennesker som alltid lærer seg nye ting, sier Julie Friedman Steele, styreleder i World Future Society, en medlemsorganisasjon for futurister. Men vi blir også nødt til å endre hvordan vi lærer, sier hun.  Mange ting avanserer raskt, og det vil bli vanskelig for lærere og trenere å holde tritt med den nyeste måten å tenke på. I stedet vil vi bruke teknologi for å finne de beste informasjons kildene for å holde våre kunnskaper og ferdigheter gjeldende.

Antonia Cusumano, HR-sjef i konsulent giganten PwC , sier at vi må også må snu oss mot mer dynamiske ressurser.

» Se for deg at du har 10 minutter til rådighet på en busstur hjem som pendler. Du åpner en app fra en av mange bedrifter som tilbyr 10-minutters-video snutter med læring. På denne måten kan du friske opp kunnskapene innen for eksempel koding. Fremover kommer måten vi lærer på, til å rette seg mer mot smbiter av informasjon du kan få med deg når du trenger det på farten, og til en hver tid, » sier hun.

Relaterte jobber: Lærere og trenere havnet på Challenge`s liste for åtte hotte fagfelt innen 2025. I WEF-rapportens liste over de ulike vekstsektorene, ble utdanning og opplæring rangert som nummer seks.

5. Tilpasningsdyktighet og forretningssans

Med muligheter innenfor innovasjon og entreprenørskap og fremveksten av «gig økonomi» sier Cusumano, at forståelse for hvordan bedrifter fungerer blir viktig.

Selv om du jobber for et firma, må du i fremtiden, mer enn noensinne ha en bedre forståelse for hvordan forretninger drives.

«Det er slik milleniums generasjonens er oppvokst. De er mer på bølgelengde til å samarbeide. De vet hvordan de skal utføre prosjektbasert arbeid og beveger seg raskt, som jeg tror er iboende i dagens økonomi,» sier hun.

Relaterte jobber: BLS anslår at organisasjons analytikere, regnskapsførere og revisorer vil oppleve tosifret vekst gjennom 2024. Rapporten fra Intuit estimerer at mer enn 40% av den amerikanske arbeidsstyrken vil være freelancere innen 2020.

 

Er du enig i hva Fastcompany skriver i sin artikkel? Og hva tror du blir viktig i arbeidsmarkedet fremover?

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Hvordan selge uten å være en sleip selger?

Business man confused with his good and bad conscience

Hvem elsker å selge?

Ingen…

Nesten ingen i alle fall, og ikke jeg heller.

Jeg har jobbet i over 6 år som selger på ulike nivåer, og her snakker vi alt fra telefonsalg , dørselger, til Account Manager.

Her husker jeg vi lærte sleipe salgsmetoder, som det å sette kofferten innenfor døren til kunden, slik at de ikke kunne lukke døren og vi kunne tvinge oss på. Eller da jeg jobbet som telefonselger fikk jeg et manus å følge, og dersom kunden kom med innvendinger skulle jeg takle de fortløpende ved hjelp av denne. Poenget var å overtale kunden ved å nesten «overfalle de«.

«Du som selger skulle vinne, og for å vinne skulle du bruke alle skitne triks i boken.»

Det spilte ingen rolle om kunden var den rette for produktet, eller om kunden trenger produktet i det hele tatt– alle skulle ha alarm, og alle bedrifter skulle ha et verdiløst «verdi-dokument».

Slik var det, punktum.

I disse jobbene var jeg tvunget til å selge for å overleve, for å få penger inn i kassa. Hvis man tenker over det er vi alle tvunget til å selge i livet generelt, for eksempel på jobbintervju eller på date. Du må selge deg selv inn for å få drømmejobben, eller drømmekjæresten. Salg er en ting du aldri kommer unna, og det er en konstant ting du må gjøre.

Utfordringen er å selge uten å selge, uten å være den slepe selgeren som selger på den tradisjonelle måten?

Hvordan øke salget på nett?

Det samme lar seg overføre om du selger noe på nett, du må aktivt selge produktet ditt, men du må gjøre det uten å «selge», da det fort kan oppfattes som slitsomt og støy. Det virker som om markedet har forstått dette prinsippet, ettersom innholds markedsføring har eksplodert de seneste årene.

Utfordringen er å konvertere menneskene som konsumerer innholdet ditt til salg.

Mange setter i gang med å opprette en blogg eller webside for å produsere innhold og håpe at det selger seg selv. Tanken er selvfølgelig at hvis innholdet er bra nok kommer kundene av seg selv.

Dette er tull….

Det er det man kan kalle «håpe markedsføring» og «håpe salg».

Fremtiden innen salg, er å selge uten å føle deg som en selger. Du får folk til å kjøpe på en ny måte, og ikke ved å skrike løp å kjøp. Måten vi kjøper på har forandret seg, folkene vi kjøper av vil vi ha en forbindelse med, vi vil ha et slags forhold til de.

Regel 1: Ha en forretningsplan og en strategi

For å øke salget på nett er regel nummer en å ha en forretningsplan, og en god web-strategi.

Hvis du skal drive med innholds markedsføring, er det avgjørende å ha gode CTA-knapper på nettsiden din, slik at du kan samle inn e-post adresser. Selv om du ikke skal selge direkte, er det likevel viktig å spørre om salget. E-post adressen er første steg til salget, det er viktig å huske!

Målet er ikke å konvertere til salg med en gang noen besøker nettsiden din, men å bearbeide leads til salg. Det gjelder å finne en balanse mellom å være «salesy» (i mangel på et godt norskt ord), og  det å være en autoritet som bygger tillit. Du må ikke være for pushy, men samtidig ikke for «snill».

Regel 2: Vær autentisk, vær deg selv.

Selv om du driver en seriøs og profesjonell bedrift, er det viktig å tenke på at mennesker kjøper av folk de liker. Derfor mener jeg regel 2 er å ikke være for profesjonell, men forsøk heller å løsne litt opp.

Gi litt blaffen innimellom, og by på seg selv. Ikke vær den stive forretningsmannen eller kvinnen som snakker et avansert språk eller som er rak i ryggen til en hver tid.

Vi som mennesker knytter oss helt naturlig til andre mennesker. Derfor bør du velge å være den personen du er. Dette er årsaken til at mange Youtubere har blitt så suksessfulle, og kan bygge bedriften sin på det. Mange bedrifter mangler den genuine kontakten med andre mennesker, og det er ofte det som feller de.

Finn din egen stil som person eller bedrift. Ikke prøv å blidgjøre alle. Mange bedrifter vil være for alle, og det er bare å innse med en gang– det går ikke.

Gjør tabber, det er helt ok, ikke prøv å være perfekt, folk liker faktisk å høre om når du gikk på en smell. Det viser at du er menneskelig, og er i stand til å lære av dine feil.

Regel 3: Ikke overfokuser på kvalitet.

Misforstå meg rett, kvaliteten på innholdet ditt må være av en viss standard, ellers gidder ikke folk å engasjere seg i det. Så det må være godt innhold som gir verdi.

Når det er sagt er det noen som er besatt av kvalitet, det blir aldri bra nok. Dette resulterer i dårlig effektivitet, og det funker ikke i dagens marked. Som jeg skrev i forrige innlegg, er det viktig å få noe ut på markedet, implementer som et helvete!

Optimalisere kan du gjøre i ettertid, og ofte er det langt fra ord til handling. Poenget er at jo høyere du setter listen for kvalitet, jo vanskeligere er det å få noe gjort. Samtidig henger dette sammen med regel nummer 2, vær autentisk!

Grunnen til at mange bedrifter mislykkes er fordi de er for fancey, med alt for avansert språk og alt for glatt-polert.

Du må våge å være personlig for å bygge relasjoner med kunden, du må vise at din bedrift har en menneskelig side.

Regel 4: Ikke fokuser på inntjening eller omsetting.

Igjen, misforstå meg rett. Alle bedrifter driver i bunn og grunn med salg, og tall er viktig for bedriftens eksistens.

Men.. Hvis du kun lar deg styre av tall, er du straks inne på den «gamle» måten å selge på. Du blir så fokusert på at du må selge mer for å øke omsetningen, at du glemmer hvorfor du lager innhold.

Fokuser på verdi.

Skal du drive med innholdsmarkedsføring eller inbound marketing er hele bedriften din bygget på verdi.

Fokuser heller på hvordan du som person eller bedrift kan gi verdi til kundene dine. Så snart du retter fokuset mot verdi isteden for salg, kroner og øre og heller produserer godt innhold, vil kundene få tillit til deg. Har du en god web-strategi og en god balanse mellom «sleip» og «snill», vil salget komme.

Produser gratis innhold, gi bort noe av verdi. Gi verdi først, og ha en god strategi på hvordan folk skal finne deg og interagere med deg.

Når du gir folk et tonn av verdifullt innhold, så vil folk kjøpe av deg. Dette er en psykologisk effekt hos oss mennesker, det Cialdini kaller gjensidighetsprinsippet. Når noen gir oss noe, føler vi oss forpliktet til å gi tilbake.

 

 

Regel 5: Lag konsistent innhold

Dette er noe jeg selv sliter med å få til i en hektisk hverdag. Faktum er at vi mennesker er vanedyr. Bare tenk deg hva du gjør når du står opp, du går kanskje rett å setter på kaffen, så hopper du i dusjen, deretter gjør du deg klar osv. Vi gjør akkurat de samme tingene dag ut og dag inn.

Derfor er det så viktig å lage konsistent innhold, ikke bare lag noen innlegg eller videoer i noen måneder for deretter å stoppe. Prøv heller å levere over tid, skriver du blogginnlegg en gang i uken så gjør det konsistent over et helt år!

Folk liker å vite hva de har å forvente av deg, slik at de kan følge deg over tid. Jeg har to gode eksempler:

  1. Klar Effekt har startet med et fast frokost-webinar hvor de snakker om forskjellige ting rundt digital markedsføring. Klokken 08.15 hver eneste dag. Dette er helt perfekt for min del, ettersom jeg nå har implementert dette som en del av min morgen rutine. De har helt klart fått meg inn i deres verden, som en av mine rutiner
  2. Helt digital: sender ut nyhetsbrev hver eneste fredag for å holde meg oppdatert på hva som har skjedd i mediebransjen den siste uken. Det er helt supert! Jeg har ikke alltid tid til å sette meg inn i alle endringer som skjer i den digitale verden.

Det er her mange faller av, og det viser seg at den mest utholdende er den som vinner. Vær konsistent i ditt arbeid, da vet folk at du er seriøs og de vet hva de har å forvente av deg.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Merkevaren din er viktigere enn innholdet!

Skjermbilde 2016-09-04 kl. 12.29.44

I faget digital markedsføring ble vi introdusert til en digital verden. En verden av endringer, digitale endringer, endringer i kjøpsprosess, og endringer i teknologi. Endringer som til syvende og sist påvirker jobbene våre, og som appåtil skjer raskere enn vi tror.

Et paradigmeskifte til og med.

Mye har forandret seg, og bare i løpet av 5 år, kommer måten vi jobber med markedsføring og markedsanalyse endres fundamentalt. Dette gjelder for hvordan vi selger, kommuniserer og analyserer markedene våre.

Men er det sant? Er det slik at ny teknologi snur fullstendig oppned på verden? Og innen så kort tid?

Nå skal alle drive med content marketing!

Early_History_of_Content_Marketing

Bare se på eksposjonen av innholdsmarkedsføring– i dag skal alle drive med content marketing og native ads, nettopp fordi forbrukeren har blitt mer kritisk til tradisjonell reklame enn før. Forbrukeren er lei av å bli mast på, de bruker Adblock, og ser nett-tv for å slippe reklame. Noen hevder også at merkevarer vil ha en annen rolle i folks liv, og Redgruppen skriver at framveksten av digital teknologi har endret måten forbrukere engasjerer seg med merker.

Dette var jeg selv også delvis overbevist om, helt fram til i dag. Etter første forelesning i merkevarebygging, fikk foreleseren vår Adrian Peretz, Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og medforfatter av merkevareledelse, meg på andre tanker, med beina godt plantet på jorden igjen.

Det er ikke noe forskjell og kundene har ikke forandret seg!

Teknologien løper avgårde – det gjør ikke hjernen.

Faktum er at vi er mennesker, og vi er late, kognitivt late. Vi er den dyreart som bruker mest hjerneenergi i verden, og faktisk bruker hjernen sinnsykt mye energi, selv når vi ikke gjør noen ting!

En-psykologisk-analyse-av-internett1

Da er det kanskje ikke så rart vi søker til latskap? Alle disse endringene det snakkes om, handler faktisk ikke så mye om at forbrukerene har blitt kritisk og lei– vi blir bare late, kognitiv late. Vi overlater mer til datastyrte ting for å forenkle hverdagen vår, for å slippe å bruke så mye hjerneaktivitet.

 

«Vi har blitt så kognitivt late at det til og med har blitt et nytt uttrykk i psykologien–cognitive offloading

Det vil si at prosessene kjøres mer og mer digitalt, eller sagt på en annen måte; vi lar internett ta over mye av tenkningen vår. Vi gir jobben til noen andre, til mobilen eller til datamaskinen.

Det vi gjør, er faktisk å åpne opp for at annonsørene kan nå oss lettere. De unge har faktisk blitt så vant til å søke på Google, at de søker på ting de faktisk kan.

Ja, forbrukeren opptrer anderledes, atferden er anderledes fordi vi har fått digitale vertkøy, men er det slik at forbrukeren har blitt mer kritisk? Har de selv tatt styringen ved å bruke adblock og se nett-tv? Og har markedsføringsbransjen endret seg så fundamentalt?

La oss si at du ønsker deg nye joggesko, og du Googler joggesko. Hva skjer da? Joda, plutselig dukker det en hel masse annonser for joggesko på din datamaskin. Er det du som har styrt dette? Nei det er maskinen, det er annonsøren. Det er ikke brukerene som styrer det, det er merkene. Det er merkene som styrer hva du ser på Google.

«Så fra en merkevares perpektiv, ville jeg takket menneskene for at de har blitt kognitivt late, slik at annonsørene faktisk er i stand til å nå de lettere.»

Vil merkevarer ha en annen rolle i folks liv?

Skjermbilde 2016-09-04 kl. 12.48.50

Det er her argumentet for content marketing, og native ads slår litt sprekker for min del. Det hevdes at forbrukeren er lei tradisjonell reklame, så for å treffe dagens forbruker må du tilføre verdi, en verdi i form av innhold, og ikke opptre forstyrrende.

Betyr dette at merkevarer kommer til å ha en annen rolle i folks liv? Må dagens markedsførere forkaste alt det gamle, og tenke nytt? Skal vi putte mer innhold inn i forbrukerens liv, når de allerede har overlatt mye av prosesseringen av innhold til en datamaskin?

«Menneskene har ikke endret seg fordi maskinen endrer seg.
Psykologien har ikke endret seg, men vi oppfører oss annerledes, vår atferd er annerledes, men hjernen er fortsatt den samme som for millioner av år siden.»

Vi må være i stand til å forstå den menneskelige prosessen. 

Kunden har ikke endret seg, men  måten vi kommuniserer endrer seg dramatisk. Teknologien har ikke endret kundene, men hvordan de får tak i informasjon.

Misforstå meg rett, jeg er på ingen i måte i mot innholdsmarkedsføring eller native ads, men det må brukes på en strategisk måte, og ikke bare brukes for å brukes.

Vi må huske på at merkevaren vil fortsatt spille en viktig rolle i menneskers liv, ettersom det de skaper en del psykologiske effekter som gir mennesket verdi, blant annet å slippe å tenke.

Merkevarer fungerer på bakgrunn av hvordan vi er skrudd sammen som mennesker.

b21771ca0389c9b2cc4b9ae866c62498

Allerede på 1800- tallet var det kjent hvilke grunnleggende psykologiske effekter merkevarer har på oss mennesker, uten at ordet merkevare eller branding hadde dukket opp i språket. Dette kommer godt frem i boken «The Portrait of a lady»,  skrevet av Henry James i 1881, hvor det beskrives at det vi eier og kler oss i er hvordan vi forstår vårt eget selv. Måten vi tolker andre mennesker på, er basert på de valgene de har tatt. Med andre ord, det vi eier og har på oss representerer hvem vi er som mennesker.

Fenomenet at mennesker uttrykker sin sin symbolitet har eksistert lenge før markedsføring startet. Mennesker er utrolig late og har et stort iboende behov for å signalisere hvem vi er som mennesker, hvem vi ikke er, og hvem vi tilhører.

Det er nettopp dette som er en av de største fordelene med merkevarer, de hjelper oss med å symbolisere identitet.

Chapter-18_0

Markedsførere har ikke gjennom tidene hjernevasket oss, det eneste de har forstått er hvordan hjernen funger. Markedsføringen er bygget opp på psykologiske mekanismer som allerede finnes der, derfor er det viktig å huske på at merkevarer fungerer fordi mennesker er skrudd sammen på den måten vi er. Merkevarene påvirker ikke menneskers psykologi, men den utnytter menneskers psykologi.

Hjernen er fortsatt den samme, selvom annonsørene pusher ut innhold på internett som aldri før. Man kan selvsagt argumentere med at nyere hjerneforskning har slått fast at hjernen kan forandre seg, som det at den fysiske hjernestrukturen blir større eller forandrer seg når du lærer en ny ferdighet, som det å spille piano.  Samtidig har en annen forskning oppdaget at en ny hjernebølge dukker opp når vi tekster, noe som kan indikere at hjernen er i ferd med å forandre seg. Men for at hjernen skal forandre seg fundamentalt vil ta millioner av år.

Merkevaren din er viktigere enn innholdet ditt!

Så, for å oppsummere; bruk innholdsmarkedsføring eller native ads som en del av en helhetlig merkevare strategi. De «gamle» teoriene vi lærte om i forbrukeratferd og i merkevarebygging er fortsatt gjeldene ettersom hjernen fortsatt er den samme. Endringene i markedsføringsfaget er ikke så fundamentale som man tror, vi har bare fått nye verktøy, som vi må være i stand til å utnytte oss av.

Verdi for forbrukeren kommer ikke nødvendigvis kun i form av innhold, men verdi i form av merkevare. Det ser ut til å være glemt i dagens content marketing debatt!

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Hverdagen – sett deg selv først!

Skjermbilde 2016-08-08 kl. 14.53.27

Etter en lang sommerferie er det tilbake til hverdagen, til blogging, skole og til selvutvikling. En ting jeg har lært meg i ferien er evnen til å sette deg selv først, ikke din karriere, ikke ditt hus, ikke dine karakterer, men deg og dine.

Du må ikke jobbe så mye at du mister deg selv, for det har jeg vært svært nære flere ganger, men for hver gang, minner jeg meg selv på, at uten meg selv blir det heller ingen karriere, ingen hus, og heller ingen gode karakterer. Kanskje det blir det, kanskje ikke, men da er jeg uansett ikke fullstendig tilstede.

Da jeg for to måneder siden gikk ut i ferie etter et knallhardt semester, med stålfokus, hard innsats, og med lidenskap langt oppetter ørene, satt jeg igjen med spørsmålet:

«Hvem er jeg uten all den streben etter suksess?»

Der satt jeg med all for mye fritid, og lurte på hva i alle dager jeg skulle bruke den på?

Skal jeg dra å treffe mine venner i Sarpsborg som jeg ikke har truffet siden semesterstart? Skulle jeg dra på den yoga timen jeg lenge har tenkt på, men utsatt til den gang jeg får bedre tid?

Skulle jeg se den serien jeg lenge hatt lyst til? Skulle jeg gjøre alle de tingene jeg har hatt lyst til, men i lang tid latt skole og jobb gå foran? Hva har jeg lyst til egentlig, som bare er meg?

Jeg hadde faktisk ingen aning, så det endte med at jeg brukte mye av tiden på å fortsette streben etter suksess, etter resultater, så jeg fortsatte å blogge, selvom det var ferie og jeg kunne gjøre hva jeg ville.

Jeg valgte å bruke tiden min på å:

  • Oppdatere Facebook siden min
  • Lage meg logo
  • Lage meg en god e-post signatur som gjenspeiler min merkevare og bloggen min.
  • Jeg implementerte Facebook Instant Articles på bloggen (må rette opp i en del HTML feil før det blir helt riktig),
  • Jeg brukte tid og penger på å eksperimentere med Facebook annonsering.
  • Jeg tok HubSpot sertifisering
  • Jeg skrev to-tre innlegg som er klare til publisering til høsten,
  • Jeg implementerte Facebook pixler på bloggen

 

Og slik fortsatte det.

Det var så lenge siden jeg tok meg et pust i bakken, tok meg tid til å bare være meg. Ikke medienerd Cecilie, ikke skole Cecilie, ikke markedsføring Cecilie, men bare Cecilie.

Jeg hadde mistet meg selv litt, uten å bevisst være klar over det. Jeg hadde latt lidenskapen rive meg med, for jeg virkelig elsker det jeg driver med, men det gjorde meg også blind på når jeg burde ha stoppet opp.

Skjermbilde 2016-08-08 kl. 14.56.21

Nå har jeg dratt på den yogatimen jeg lenge har utsatt, jeg har sett 3 sesonger av «Mistresses» på få uker( neida, jeg mente dager), jeg har vært en tur i Kreta med mine nærmeste, jeg har vært en tur til Kiel med kjæresten, jeg har gitt blaffen i oppvasken, og sovet lenge. Og vet dere hva?

Det har vært så deilig!

Hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Jeg er meg igjen, jeg er bare Cecilie.

Denne ferien har lært meg noe viktig, at jeg må sette meg selv først, alltid. Ikke bare i ferien, men også når jeg nå skal tilbake til hverdagen. Jeg må finne balansen mellom jobb og meg selv.

Livet handler ikke bare om jobb og karriere, for hva er vitsen om du ikke skal kunne nyte livet. Det er derfor man jobber, ikke sant?

Tidligere studenter har fortalt meg at det semesteret jeg nå har i møte, er det tøffeste semesteret under hele studietiden, og derfor desto viktigere å sette meg selv først.

Jeg skal ikke stoppe å blogge, jeg skal ikke stoppe å pugge, jeg skal ikke stoppe med å jobbe hardt, jeg skal bare sette av dedikert tid for å bare være meg selv.

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Fremtidens offentlige digitale tjenester

Offentlige digitale tjenester

For en tid tilbake hadde klassen digital markedsføring på Høyskolen Kristiania, besøk av Norges moderniserings minister, Jan Tore Sanner. Han holdt et foredrag som omhandlet Norges Offentlige digitale tjenester. Denne dagen ble historisk, ettersom det var første gangen høyskolen fikk en statsråd til å forelese. Jeg må si det var veldig stas!

I den forbindelse fikk vi en oppgave av vår foreleser Karl Philip Lund å skrive om et problem jeg skulle ønske var løst. Dette var en av flere oppgaver vi kunne velge å levere inn til sensur, men jeg valgte å prioritere en annen fremfor denne.

Likevel synes jeg denne fortjener oppmerksomhet, og jeg skal derfor i denne oppgaven ta for meg hvordan offentlige digitale tjenester på nett presterer i dag, og hvordan de kan forbedres med enkle grep.

– Det handler ikke bare om digitalisering, men også om hvordan den digitale verden fungerer, nye brukervaner, og ikke minst SEO.

Vi finner ikke det vi trenger av offentlige digitale tjenester

Jan Tore Sanner la frem for en tid tilbake en digital agenda for Norge. Her kom det frem at at yngre folk sjekker offentlige digitale tjenester på nett, men ender opp med å ringe den ansvarlige instansen, fordi de ikke finner det det trenger. 

Når det offentlige jubler over at de har (endelig) digitalisert søknadsskjemaet for Husbanken og uføretrygd, blir jeg ikke spesielt imponert. Det skulle da bare mangle, det er slik man forventer at det burde fungere i dag.

Teknologien de siste årene har utviklet seg lynraskt sammen med forbrukerene, slik at bedrifter og det offentlige ikke henger med. Forbrukerene som også er innbyggere, forventer mer av bedrifter i dag, og dette gjelder såvel for bedrifter som for offentlig sektor.

Hva kreves av offentlige digitale tjenester?

Det snakkes en del om Generasjon Z, eller de digitalt innfødte. Disse menneskene er født inn i en verden av internett og teknologi.

Jeg ser bare på tantebarnet mitt på ett år som blir grinete om han ikke får spille på nettbrettet. For han er det fra en veldig tidlig alder, helt naturlig å trykke på en skjerm og interagere digitalt. Bare tenk hvor teknisk kyndig han kommer til å være bare om noen få år. Dette må offentlig sektor ta i betraktning ved utvikling av offentlige digitale tjenester.

I følge en innbyggerundersøkelse gjennomført av CGI sammen med markedsanalysebyrået TNS SIFO, kommer det frem at dagens unge har høye forventninger til digitale tjenester.

De vil ha en felles portal for alle offentlige instanser, stemme elektronisk og kunne bestille time hos lege og tannlege på nett. De tror at de kommer til å anvende helserelaterte digitale tjenester mer i fremtiden, og etterspør bedre integrasjon mellom helseinstitusjoner og mer innsyn i sine egne journaler.

 

Samtidig viser alle trender nå til at forbrukere krever en mer sømløs hverdag, derfor har fremveksten av omnikanal skutt fart.

Hvorfor ligger det offentlige digitale tjenester så langt etter?

I det private går digitaliseringen av seg selv, fordi vi etterspør digitale løsninger. Dermed svarer private selskaper med ny teknologi som tilfredstiller behovene. Slik funker det ikke i offentlig sektor,  hvor overgangen fra papir til digitalt ikke drives frem av markedet.

Utfordringen med offentlige digitale tjenester er at overgangen fra papir til digitale løsninger, gjør noe med måten man jobber på. Arbeidsformene i offentlig sektor er fortsatt tilpasset et papirbasert samfunn.

Hva er status på offentlige digitale tjenester i dag?

Selv om det offentlige har startet digitaliseringen og lagt en overordnet plan for å fornye måten de arbeider på i dag, vil det fortsatt ta lang tid før de vil være helt optimale for å møte forventningene til innbyggerene.

Slik jeg ser det er det likevel mange småting som tilsammen kan utgjøre en forskjell, og dette er ting som kan implementeres i dag uten store omfattende omveltninger.

Min pasientjournal

Da media for en liten stund siden fortalte om at man kunne sjekke journalen sin på nett, ville jeg selvsagt prøve. Jeg startet med å Google «Min pasientjournal».

Offentlige digitale tjenester

 

Søkeresultatet på Google er forvirrende, og det er helt tydelig at de ikke har gjort en god SEO jobb her. At jeg har rett på innsyn i min pasientjournal er ikke det første jeg vil se, jeg vil komme rett inn på tjenesten for å bruke den med en gang.

I mitt tilfelle klikket jeg meg inn via linken til helse-nord fra søkeresultatet i Google, og rotet litt rundt for å finne innloggingen. Når jeg da fant hovedsiden til «Min pasientjournal», klikket jeg meg ut igjen fordi jeg ikke trodde det var samme tjeneste.

Alt i alt er det ganske kaotisk å finne frem til tjenesten på Google.

Dette er ikke slik generasjon Z vil ha det, de forventer et mye høyere digitalt nivå. En annen svakhet med tjenesten er om du har flyttet fra en kommune til en annen, får du ikke med deg journalen din dersom legen ikke har lastet opp det dokumentet. 

Generasjon Z, og forøvrig resten av befolkningen som lever mer digitalt, finner seg ikke i å måtte navigere på dårlige websider som ikke snakker sammen. Det er et virvar å finne frem til hvilken offentlig tjeneste på nett en skal benytte, for å dekke de ulike behovene.

En må simpelten vite på forhånd akkurat hvilken side du skal inn på, for det å finne frem selv på Google er klin umulig.

Er nettsidene til kommunene noe bedre?

Mange av de kommunale nettsidene er ikke oppdatert siden 2004. Utfordringen er at kommunene bestemmer mye selv, og i følge Jan Tore Sanner bruker de 7 milliarder hvert år til ulike IKT ting.

Personlig synes jeg  det er en uting at alle de kommunale nettsidene er så forskjellige. Bare se på disse tilfeldig utvalgte nettsidene:

  1. Oslo kommune

Offentlige digitale tjenester

 

2. Ringerike kommune

Offentlige digitale tjenester

 

3. Sarpsborg Kommune

Offentlige digitale tjenester

Det jeg skal frem til er at digital prioritering er forskjellig fra kommune til kommune. 

Hvis vi kaster et blikk over på Danmark, som anses for å være langt fremme digitalt, ser vi at de i 2009 opprettet et kommune IT-fellesskap, som har ansvar for felles IT- løsninger for kommunene. På denne måten har alle innbyggere i hele landet, en god digital opplevelse, uansett hvilken kommune en bor i.

Dette synes jeg Norge burde ta lærdom av.

«Skrot de gamle nettsidene, forhandle om en felles løsning som alle kommunene kan benytte, med mulighet til å bygge sin unike kommune-identitet.»

I Norge finner jeg heller ingen nettside som gir meg en totaloversikt over alle kommunnenes nettsteder. Slik ser det ut når jeg søker «Kommuner Norge» på Google:

Offentlige digitale tjenester

 

Jeg mener det er uheldig at det er Wikipedia som først dukker opp, og igjen helt tydelig at det ikke er gjort noen som helst form av SEO-arbeid.

Hvordan vil en bruker finne informasjon om Norske kommuner? Ikke via Wikipedia i alle fall. I Danmark har de en side som heter Danske Kommuner, og selv om de ikke slår wikipedia på SEO, er det likevel nyttig for brukerene at denne er synlig ved søk på Google.

Portalen Norge.no

Offentlige digitale tjenester

 

Når du skal få folk til å bruke tjenestene dine må man først vite om den. Denne portalen har visst eksistert siden 2004, og jeg har aldri hørt om den. Min samboer hadde hørt om den og sjekket den ut for noen år siden, og det ble med det ene besøket.

Den skal fungere som en offentlig veiviser til offentlige tjenester på nett. I praksis burde dette bety at denne siden kommer først opp ved et søk på Google.

Så la oss gjøre et forsøk på å google «Søke studieplass»:

 

Offentlige digitale tjenester

Her kommer samordna opptak opp, noe som forsåvidt er en bra ting, men hva er da poenget med samleportalen, som skal veilede deg til de ulike offentlige tjenestene på nett?

Hvis en skal følge digital logikk, mener jeg at det ville vært mer naturlig om du hadde fått opp denne siden fra norge.no, som søkeresultat på Google:

 

Offentlige digitale tjenester

 

Som vi ser via søket på «søke studieplass» kommer ikke norge.no engang opp som et søkeresultat på Google. Det samme gjelder om du kun søker etter «Norge» på Google.

 

Offentlige digitale tjenester

Igjen er det Wikipedia som dukker opp, etterfulgt av det Store Norske Leksikon. Til og med Gulesider ligger over norge.no på Google, med en artikkel hvor de kårer Norges campingfavoritt(!)

Offentlige digitale tjenester

I dag, i 2016, hvis du ikke dukker opp på Google, så pr.definisjon finnes du ikke!

Lånekassen og skatteetaten er derimot gode på nett

Lånekassen er et eksempel til etterfølgelse! De er gode på digital tilstedeværelse, nettsiden er god å navigere på, og all kommunikasjon og søknadsprosess foregår digitalt. 

Digitale løsninger for skatt og selvangivelse fungerer også svært bra. Etter at det ble mulig å sjekke selvangivelsen på nett, var det 3 millioner mennesker som sjekket det første døgnet.

Dette fortjener applaus!

Vi blir vi stadig mer fornøyd med offentlige tjenester

I 2008 startet Norsk Kundebaromenter med årlige målinger av brukertilfredshet for utvalgte offentlige tjenester. I følge artikkelen fra forskning.no fikk disse tjenestene i snitt en score på så vidt over 60 av 100 mulige poeng i 2008, og i 2014 har scoren steget til 70,56 poeng. Dette viser at det stadig går fremover, og at vi stadig blir mer fornøyd.

Det offentlige må starte å tenke omnikanal

I digital agenda skriver de at de skal sette brukeren i sentrum, for så å bygge tjenesten.

For å lykkes med digitalisering i offentlig sektor er jeg sikker på at de er nødt for å se på brukeren fra et helhetlig ståsted, og sette seg selv i brukerens sko, ettersom alle trender tilsier at brukeren krever en sømløs hverdag. Dette gjelder såvel for privat som for offentlig sektor.

Dagens brukere er ikke interessert i å forholde seg til så enormt mange etater, og det offentlige må gjøre det enklere for brukeren å finne frem til det de trenger.

Det vil som Sanner påpekte ta lengre tid for å gjøre dette optimalt, men jeg mener de kan komme langt bare ved å styrke innsatsen på SEO arbeid.

Hvor godt fornøyd er du med de offentlige digitale tjenestene?

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Komplett guide for Google Online Marketing Challenge (del 1)

Google Online Marketing Challenge

Som en del av eksamen i digital markedsføring, deltok jeg i Google Online Marketing Challenge (GOMC). Dette innlegget er første del av en serie, hvor jeg deler mine erfaringer ved deltakelse i denne konkurransen. 

Innleggene er ment som en hjelp til neste års deltakere i Google Online Marketing Challenge (selvfølgelig også for de som er nysgjerrig på prosessen). Dette innlegget tar for seg de forberedende fasene, del to tar for seg skrivingen av pre-campaign-report, og del tre tar for seg skrivingen av post-campaign-report.

Det å gjøre det bra i Google Online Marketing Challenge, vil gi deg enorme fordeler i arbeidsmarkedet, og bidrar til å gjøre deg til en svært attraktiv arbeidstaker. Det er krevende å delta i Google Online Marketing Challenge ved siden av de andre kravene i kurset, men sett dette som hovedprioritet, det vil du nyte godt av i det lange løp.

Mye av dette innlegget kan virke ganske greskt første gang du leser det, men etterhvert som dere starter kampanjene kan det være lurt å gå tilbake å lese dette innlegget igjen, for da gir det mer mening.

Jeg skriver en bacheloroppgave om holdninger til artikler i nettaviser. Det hadde vært veldig hjelpsomt dersom akkurat DU kunne avsett 5-10 minutter til å svare på undersøkelsen: https://goo.gl/6IkdpL

1

 

Google Online Marketing Challenge (GOMC)

Først litt informasjon om hva Google Online Marketing Challenge er. Vi laget en en online markedsføringskampanje ved hjelp av Google Adwords, for en sportskjede i Oslo som heter Bull Ski og Kajakk. Konkurransen er internasjonal med over 1000 deltagende skoler verden over, og i regi av selve Google.

Google Online Marketing Challenge

Skjermdump fra Youtube

For å se mer om hva dette går ut på, vil jeg anbefale deg å se på denne videoen:

Google Online Marketing Challenge, er en del av eksamen og ble utført i grupper på tre studenter. Vi fikk utdelt $250 til å kjøre en Adwords kampanje for en bedrift som ikke har det fra før(eller ikke har kjørt en AdWords kampanje de siste seks månedene), og kampanjen kjørte over en periode på 3 uker.

Google Adwords sertifisering

Vi fikk faktisk ganske lang tid fra vi fikk utdelt første del av Google Online Marketing Challenge, og frem til første innlevering. I denne perioden fokuserte vi på at alle tre deltakerene skulle bestå Google Adwords Fundamentals. Selv om dette ikke er et krav for å delta i Google Online Marketing Challenge, er det er svært nyttig å ha med seg inn i konkurransen, fordi det vil gi deg en bedre forståelse av hvordan Adwords fungerer. For å bli Google Adwords sertifisert, må du bestå Google AdWords Fundamentals, og en AdWords eksamen til. Vi tok kun Fundamentals, men hadde vi brukt tiden anderledes hadde vi nok tatt en eksamen til for å bli sertifiserte.

Sertifiseringen er mer krevende enn hva man skulle tro!

I ettertid så vi at vi tok ganske lett på den delen, og utsatte arbeidet ettersom vi hadde en formening om at dette burde gå ganske lett. Det skulle vise seg at det var mer krevende enn hva vi først hadde trodd!

Ettersom ingen av oss hadde noen erfaring med AdWords fra før, og forelesningene i temaet gikk ganske fort, var dette en vanskelig eksamen å ta, hvor mange studenter strøk flere ganger. Ulempen med å stryke er at du må vente ca. en uke før du kan ta den på nytt. De eksamens forberedende sidene til Google var mange og omfattende, så du bør bruke en del tid på å navigere og gjøre deg kjent med sidene.

Når du først tar eksamen er det Multiple Choice oppgaver, og flere av alternativene kan være riktige. Det gjelder å resonnere seg frem til hvilke som er de mest riktige.

Når Adwords eksamen er ferdig får du kun beskjed om du har bestått eller ikke, du får ingen beskjed om hvilke du svarte feil på. Vær bevisst på dette når du tar eksamen første gangen, og forsøk å huske eller skrive opp spørsmålene, slik at du kan lese deg opp til riktig svar til neste gang.

Tips til Google AdWords sertifiseringen:

  • Kom i gang med å bli sertifisert så tidlig som mulig i semesteret(om du vet du har kommet inn på digital markedsføring, start med dette NÅ!) Da blir det lettere for deg når du skal velge bedrift til Google Online Marketing Challenge, og når du kommer til konto og kampanje oppsett i Google Adwords.
  • Et annet tips er å være konsekvent med hvilket språk du tar eksamen på, har du lest deg opp på norsk, så velg norsk under eksamen. Testen går på tid, og det går med unødvendig tid på å huske hva begrepet på norsk, er på engelsk osv. For eksempel: Fleksibelt samsvar = Broad match. Denne listen kan være til hjelp. Bare husk at rapportene til Google Online Marketing Challenge, skal skrives på engelsk, så det kan være like greit å kaste seg ut i det.

Valg av bedrift/nettside

Vi stod fritt til å velge hvilken bedrift vi ville, og vi brukte faktisk ganske lang tid på dette. Vi var usikre på hva slags nettside som ville være strategisk lurt å velge med tanke på Google Online Marketing Challenge.

I konkurransen, og i AdWords generellt er en god nettside med gode landingssider viktig for kvalitetspoeng. Har du bra kvalitetspoeng, blir du også belønnet med mer synlighet, uten å nødvendigvis betale mer enn konkurrentene dine. Even Ødegård har skrevet et bra innlegg som forklarer dette med kvalitetspoeng ganske godt, så jeg anbefaler deg å lese det.

Det er utfordrende å finne en en bedrift som ikke har Adwords, men som har en optimal nettside for Google Online Marketing Challenge. De som er lett å finne, er stort sett flinke på digital markedsføring, og har AdWords.

Vi valgte en bedrift som selger høy involverings sports produkter, og vi valgte å fokusere på  produktkategoriene kajakk og rulleski. Vi innså tidlig at det kunne være vanskelig å få konvertering på f.eks en kajakk til over 10.000 kr, kun på en tre ukers periode, men vi hadde et lite håp.

Tips til valg av bedrift/ nettside:

    • En bedrift med nettbutikk er desidert det beste. Grunnen til dette er fordi det gjør det lettest å måle effekten av Google-kampanjen dere setter opp.
    • Helst B2C. Grunnen til dette er at det er ofte flere salg B2C enn B2B og dere har ikke så lang kampanjeperiode i Google Online Marketing Challenge.
    • Lav involvering og fysiske varer er nok best. Tjenester kan fungere, men da må det være noe som selges hyppig. Altså det går fint å ha høy involvering produkt som krever stor investering, men utfordringen er at du risikerer å ikke få noe salg i perioden hvor dere deltar i Google Online Marketing Challenge, og da ikke får målt effekten like bra.
    • Velg en bedrift med en logisk oppbygd nettside. Vi lurte litt på GodOst, men fikk svar fra dagligleder litt for sent til at vi kunne bruke de. Så vidt han visste, hadde de ikke kjørt noen AdWords kampanje tidligere (gratis lead fra meg, værsegod, første mann til mølla).

I Neste innlegg tar for seg skrivingen av pre-campaign report som første del av Google Online Marketing Challenge, og det kan du lese her.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Har Opel 3,1 millioner engasjerte følgere på Facebook?

Opel

Sosiale medier-ekspert og vår foreleser Cecilie Staude har gitt oss i oppgave å velge en bedrift og analysere deres bruk av sosiale medier. Jeg valgte å se nærmere på Opel Norge sin bruk av Facebook, ettersom de har en enorm følgerskare på hele 3,1 millioner. Spørsmålet er om de klarer å engasjere de?

I dette blogginnlegget skal jeg definere én av Opels målgrupper før jeg skal se på hvordan de idag benytter seg av Facebook når de skal kommunisere med disse. Deretter vil jeg komme med anbefaling til hvordan Opel kan benytte seg av Facebook på en mer effektiv måte for å nå målgruppen. Tilslutt vil jeg ta opp noen utfordringer som følger med når en bruker sosiale medier som markedsføringskanal.

Når jeg skal kartlegge Opels tilstedeværelse på Facebook vil jeg benytte meg av POST- modellen. Dette er et nyttig rammeverk utviklet av Forrester, for å forankre og planlegge bruken av sosiale medier på en best mulig måte (Li og Bernoff, 2011).

Opel Norge – hvem er det?

Opel er et bilmerke mange nordmenn har et forhold til og er en av Europas største bilprodusenter. De opererer i et sterkt konkurransepreget marked, hvor Opel har hatt en beskjeden markedsposisjon de siste årene (ca. 2,2%). Dette skyldes avgiftsomleggingen fra 2007, i følge Opel selv, da dette resulterte i dyrere biler.

Dette er bakgrunnen til at Opel Norge for noen år siden innførte en ny pris- og produktstrategi. Her har de gjort utstyr du tidligere har fått i langt dyrere biler, tilgjengelig for folk flest. Her har de satt seg et mål om åtte prosent markedsandel innen 2020. Den nye strategien kommuniserer de tydelig gjennom deres visjon:

Sammen jobber vi alle for at Opel skal være et premium-merke for folk flest – «Mer Opel – mer premium»!

People: Interessent og målgruppe analyse

Hvem er det vi forsøker å nå ut til? Uten en slik forståelse, vil bedriften skyte i blinde og håpe på at budskapet kommer frem til de rette mottakerne.

For at budskapet i sosiale medier skal oppnå full effekt, vil jeg foreta en analyse av Opel sin målgruppe og interessenter. Denne analysen vil gi grunnlag for videre anbefalinger. Det bør tas forbehold om at den følgende analysen kun baseres på mine egne antagelser og synspunkter.

Interessenter

Sosiale medier kan være effektive kanaler for å kommunisere og bygge relasjoner til andre enn de som er kunder. Det er derfor lurt å bruke sosiale medier for å lytte til omgivelsene dine, og spore utviklingstrekk hos interessentene som kan påvirke virksomheten.

En interessent kan være virksomheter/prosjekter, personer, grupperinger, etc, som kan påvirke en organisasjons muligheter til å nå sine mål (Grunig, 1992). En målgruppe derimot defineres som en betegnelse på den gruppe adressater eller kategori av personer, foretak eller organisasjoner som en kommunikasjons- eller markedsføringsinnsats er innsiktet mot.

Med andre ord er en målgruppe de bedriften retter seg mot med et økonomisk insentiv, mens interessenter handler om hvilke aktører i organisasjonen i de interne og eksterne omgivelser det er viktig å ha et forhold til, herunder kundene. Det er ikke så tydelig skille mellom disse, men de som derimot klarer det, vil oppleve en mer effektiv kommunikasjon.

 

For å kunne dra nytte av innflytelsen interessentene har, må bedriften kunne kartlegge deres behov og hvilken rolle de spiller (Staude, 2016):

  1. FINN: Kartlegg omgivelsene for å finne de viktigste interessentene. Hvem er viktige for oss?
  2. FORSTÅ: Avdekke gap mellom egen oppfatting og interessentenes oppfatting. Hva er viktig for interessentene og hvilke behov har de? Her handler det ikke bare om å finne de, men også forstå interessentene. Hva slags informasjonskrav har de? Det er viktig med tanke på hvordan man kommuniserer med de ulike.
  3. FORKLAR: Kommunisere for å påvirke interessentenes kunnskap eller atferd. Er kommunikasjonen riktig i forhold til interessentenes behov og hva vil vi oppnå?

 

Jeg anser Bellona og Fremtiden i våre hender, som viktige interessenter for Opel å bygge gode relasjoner til, ettersom bilbransjen er en viktig bidragsyter til miljø og CO2-utslipp, og disse vil være opptatt av å vite hva Opel gjør for å bedre miljøet. Her kan det for eksempel være være ideelt å for eksempel å visualisere at Opel Zafira Tourer vant prisen for mest miljøvennlige bilen i 2016, og dette er fjerde gang på rad.

Samtidig blir det viktig å bygge gode relasjoner til politikerene ettersom besluttninger tas på dette nivået– noe som vil påvirke Opel i det lange løp. Her blir det viktig for Opel å invitere til samarbeid, og tydeliggjøre hva de kan bidra med for politikken. Slike tiltak virker forebyggende for eventuelle kommende kriser. For at den videre analysen skal bli så grundig og konkret som mulig, velger jeg å ikke inkludere disse interessentene.

Skjermbilde 2016-05-20 kl. 10.39.42

Til analysen har jeg laget kart hvor jeg har trukket frem noen av interessentene

Målgruppe

Opel har to ulike kundergrupper – privatpersoner og næringslivet. Innenfor næringslivet er alle bedrifter som går i pluss en potensiell kunde.

Innenfor privatpersoner har Opel forskjellige målgrupperbasert på de ulike produktene. Det er tydelig at de har lagt ned mye tid og resurser i Opel Astra ettersom den ble kåret til «Årets Bil i Europa 2016». Derfor vil jeg anta at dette er det viktigste segmentet til Opel, og her har jeg stasjonsvognen spesiellt i tankene.

Skjermbilde 2016-05-26 kl. 15.40.16

Skjermdump fra Opels Facebook side

Opel er en bil for folk flest, og denne bilen treffer spesiellt barnefamilier med middels utdannelse, inntekt, og levestandard, og gjerne i aldersgruppen 30-50 år. Barnefamilier trenger ofte en romslig bil, med smarte løsninger for barn. Samtidig vil et sportslig design og kjøreegenskaper ved langkjøring ofte være et viktig kriteria. Denne målgruppen vil heller ikke være særskilt opptatt av merke, men vil gjerne bli oppfattet som fornuftige.

Slik informasjon om målgruppens krav og forventniger er helt vesentlig for å klare å utforme budskap som gjør at de får lyst til å kjøpe bilen, slik at Opel kan drive sin virksomhet på en god og lønnsom måte.

Objectives 

Etter å ha gjort seg opp en mening om hvilke interessenter som er viktigst for bedriften, er det viktig å sette mål for hvordan vi skal påvirke de.

Ofte er bedrifter flinke til å sette mål for tradisjonelle kampanjer, som f.eks en TV-kampanje, men det å sette mål for sosiale medier blir ofte glemt. Mange starter sin mediestrategi med å velge plattform, for deretter å sette i gang tiltak som for eksempel en Facebook konkurranse– for så å måle antall likes.

 

 » Man kan ikke betale regninger med Facebook-fans, så hvorfor er man så opptatt av dem?

 – Ståle Lindblad 2016

Det er ikke i antall likes verdien ligger, det er kvaliteten på relasjonen som gir verdi. Derfor blir det mer viktig enn noen gang å utforme mål som fordrer interaksjon og transaksjon hos kundene. Dette kan være utfordrende å måle, men det er bedre å måle 80% riktig enn å ikke måle i det hele tatt, påpeker Lindblad i et av sine blogginnlegg.  Videre påpeker han at det er viktig å sette SMART– mål. Hvis en ikke setter konkrete og gode mål for tilstedeværelsen er det vanskelig å måle om tiden som er brukt i sosiale medier er godt utnyttet tid.

Ut i fra hva jeg kan se på Facebook sidene til Opel ser det ikke ut til at de henvender seg til en klar målgruppe, med et konkret mål. En stor del av det Opel poster er artikler om de fra media, og andre mer tilfeldige lenker.

Med tanke på at Opels administrerende direktør, Bernt G. Jessen, har uttalt et mål om økt markedsandel, vil et naturlig mål være å styrke relasjonen til målgruppen gjennom å bygge merkekjennskap og holdning. Opel sine 3,1 millioner Facebook følgere er neppe alle eiere av en Opel. Hvis Opel bruker kundedialogen på en bra måte, vil dette lede til engasjement og interesse hos målgruppen, noe som tilslutt vil gi markedsgevinster ved økt salg.

Strategy

Sosiale medier er ingen strategi. Opels Tilstedeværelse i sosiale medier må ha en konkret plan for å oppnå det overordnede målet. Hvilken plan må Opel legge for hvordan relasjonene til interessenter og målgrupper skal endre seg i tråd med de målene? For å få svar på dette burde de spørre seg selv:

  1. Hva ønsker vi å oppnå med å kommunisere i sosiale medier?
  2. Hvem vil vi kommunisere med?
  3. Hvilken kanaler burde vi bruke, og hvordan bruker vi dem?

(Sosial Kommunikasjon 2013)

Svaret på de to første spørsmålene fikk vi i de foregående trinnene, nå gjenstår det å finne ut om Facebook er den passende kanalen og hvordan en skal bruke den.

Sosiale medier er bare et sekkebegrep for kanaler som har et fellestrekk; en kan like, dele, kommunisere og remixe. Ut over dette er kanalene meget forskjellige, med ulike styrker, svakheter og brukerkulturer. Dette er helt vesentlig å kjenne til for å kunne skape en sosial kommunikasjon som er god.

En kan si at Facebook en god blanding av Twitter, Instagram og Youtube. Dermed er dette en kanal hvor visuell kommunikasjon blir viktig, både i form av bilder og video i kombinasjon med tekst. Det unike med Facebook er den umiddelbare og mer personlige kommunikasjonen, dermed er det også lettere å bygge sterke relasjoner med kundene. Kanalen passer derfor godt med målet om å styrke relasjonen til de eksisterende følgere.

Ettersom kanalen er svært brukervennlig, og inneholder mange funksjoner, er det like sannsynlig å treffe en som er 60 år som det å treffe en på 20 år. Dette bekreftes også med tallene fra IPSOS, hvor det i følge de, er ca 3.2 millioner nordmenn over 18 år på Facebook. Av disse igjen er det over 8 av 10 som er på Facebook hver eneste dag. Ettersom Opel ønsker å nå ut til «folk flest», med spesiell vekt på målgruppen mellom 30-50 år, er dette en ypperlig kanal å benytte.

Skjermbilde-2016-05-25-kl.-15.05.11-644x140

I følge Staude og Marthinsen kan brukere av sosiale medier grovt deles inn i tre: skaperne, delerne og kikkerne. Skaperne er de som aktivt deler innhold på Facebook. Delerne bidrar med noe mindre innhold, men deler gjerne skaperne sitt. Kikkerne bidrar i liten grad med innhold og deling, og bruker sosiale medier mest for å se hva alle andre gjør(Marthinsen og Staude 2013, 24).

Det sies at de mest aktive brukerne på Facebook, er alle over 40 år, hvor de liker og kommenterer andres statuser, bilder og linker. Dette er gode nyheter for Opel, ettersom en stor andel av deres målgruppe faller innunder kategorien delere.

Som vi lærte i en av forelesningene til Staude er den beste markedsføringen når dine egne målgrupper lager innhold for deg, som for eksempel å dele bilder eller omtaler. Ved riktig bruk av sosiale medier er det mulig å tilrettelegge for nettopp dette, men det krever mye av din egen kommunikasjon.

Vi ønsker ikke bare at forbrukeren skal bli eksponert for budskapet, men også utføre den handlingen vi ofte vil at markedsføringen skal utløse. En merkevare som inviterer til samtale, lytter aktivt og engasjerer seg i sine interessenter og deres stemmer, skaper sosial kommunikasjon (Staude og Marthinsen, 2013).

Bilkjøp sterkt knyttet til emosjoner, derfor vil det være viktig at kommunikasjonen trigger autentiske følelser, og at kunden skal kunne identifisere seg med merket.

For å få til dette er det viktig å tenke på samspill mellom bruk av tekst, bilder og video. Dette er kriterier jeg skal se på når jeg vurderer Opels tilstedeværelse på Facebook.

TechnologyOpel på Facebook

De tre punktene ovenfor danner grunnlaget for hvilken plattform Opel bør ta i bruk for at kommunikasjonen skal være effektiv og skape verdi – både for kunden og Opel.

Selv om Opel har over 3,1 millioner likes på sin Facebook side, er det dog ingen garanti for at budskapet når alle. Selv om du har mange som liker siden din, betyr ikke dette nødvendigvis synlighet og oppmerksomhet, tvert om faktisk. Har du mange likes, men lite engasjement sørger Facebook sine algoritmer for at innholdet ditt ikke blir vist i nyhetsfeeden til målgruppen din.

På verdensbasis viser verktøyet til Facebook, EdgeRank Checker (nå socialbakers), at stadig færre ser innholdet ditt (16 % 2012 og 6,51% i 2014). Disse tallene gjelder for kommersielle virksomheter. Tallene er enda høyere for ikke-betalt innhold.

Jeg har målt Opels engasjement ved å bruke Likeanalyzer, dette er et gratis verktøy utviklet av Meltwater som vurderer din nåværende Facebookaktivitet.

Skjermbilde 2016-05-19 kl. 16.01.31

Rapporten viser at Opel scorer med 65/100 poeng, hvor de scorer spesiellt lavt på engasjement (0,01%). Dette indikerer at Opel enten har tiltrukket seg «feil» målgruppe, eller så treffer de ikke med innholdet sitt.

I mai måned postet de 8 ganger på Facebook, og grovt regnet ser det ut til at de poster i snitt 2 ganger i uken. En stor del av det Opel poster er artikler om de fra media. Her går Opel rett i fellen, mange bedrifter legger ut lenker, men det engasjerer faktisk minst.  Tenker du visuellt er det lettere å skape engasjement, gjennom bruk av gode bilder og video. Dette viser også Likeanalyzer, hvor det fremkommer at Opels følgere responderer best på bilder.

Innlegget som vist på bildet under har har prestert best i følge Likeanalyzer. Spørsmålet er hvorvidt dette er gode bilder?

Skjermbilde 2016-05-25 kl. 21.27.57

 

Idium påpeker bilders emosjonelle kraft, og viser til at hele 90% av påvirkningskraften i kommunikasjon er nonverbal.  Marthinsen og Staude forklarer at et godt bilde er noe som forteller en historie, med et personlig preg. Budskapet må være enkelt, men likevel si mye. Her mener jeg Opel har noe å gå på, ettersom bildet ikke i like stor grad oppfyller kravene.

Når det gjelder bruk av video har Opel en del videoer liggende på siden sin, og de siste filmene er lastet opp for over 3 måneder siden. Utover dette er det ca 6 måneder siden siste film.

Studier viser at video som opplastes direkte på Facebook har opptil 135% større rekkevidde enn bilder. Dermed får Opel pluss for at de laster opp alle sine filmer i Facebook format, men de kan med fordel poste innlegg i video-format oftere.

Imidlertid ser ikke innholdet ut til å treffe hovedmålgruppen, ettersom det legges mye vekt på sportsbilen OpelGT Concept. Personlig mener jeg også at de bommer litt med kommunikasjonen i filmene, da det kan se ut som de bruker de samme reklamefilmene som de kjører i tradisjonelle medier. Det er viktig å tenke på kanalens egenart, og en av styrkene til Facebook er nettopp den personlige og nære kommunikasjonen.

På en annen side er tradisjonelle medier fortsatt viktig, derfor vil et mediesamspill være en viktig strategi for Opel. Med dette mener jeg at de burde ha samme budskap, men pakketert på forskjellige måter i de ulike kanalene.

Et annet poeng er at flertallet ikke hører på video, dermed må man få frem budskapet også uten lyd (Marthinsen, 2016).

Det er viktig å tenke på at Facebook lever av fornøyde brukere, og derfor nedprioriterer Facebook påtrengende reklame og konkurranser. Derimot belønner de deg med høyere organisk rekkevidde om innholdet ditt er relevant og av betydelig kvalitet. Samtidig har Facebook de seneste årene blitt en mer kommersiell aktør, hvor annonsører får større viktighet. Dermed blir det enda viktigere å skape engasjement for at innholdet ditt skal spres organisk.

Forslag til forbedringer

Måten Opel kommuniserer på Facebook har et forbedringspotensiale.

  • I forhold til samfunnsansvar og interessenter kan Opel med fordel jobbe mer strategisk med disse relasjonene på Facebook. Ha alltid de ulike målgruppene i bakhode når poster skal publiseres for å sørge for at posten treffer den tiltenkte målgruppen. Publiser også rett innhold til rett målgruppe oftere.
  • Opel har ingen mulighet for å legge igjen omtaler på Facebook-siden. Dette er synd, ettersom dette vil gi en god indikasjon på troverdighet og etterlater seg et professionellt inntrykk.
  • Inviter følgerene til samtale ved å stille mer spørsmål. Skap mer diskusjon rundt produktene.
  • Bruk video og bilder mer strategisk og i tråd med hva som utgjør et god visuell kommunikasjon. Ha fokus på å få frem autentiske emosjoner, og få målgruppen til å identifisere seg mer med merket. Dette kan de gjøre ved å for eksempel lage en video hvor de spiller på humor, og som målgruppen kan relatere seg til. Hva med å problematisere dette med å ha med småbarn på tur, for deretter å be følgerene komme med sin «værste» bilhistorie? Hvor Opel lager morsomme filmer basert på innsendingene? ( Inspirert av NRK sin One Night stand suksess)
  • Ettersom Facebook prioriterer annonsører, vil jeg anbefale Opel å ta i bruk betalte annonser på Facebook. I den tiden hvor jeg har undersøkt Opel, har jeg ikke fått opp remarketing annonser, noe de helt klart med fordel kan ta i bruk. Skreddersy annonsene for en spesifikk målgruppe, i en bestemt aldersgruppe, i et bestemt geografisk område, med bestemte interesser etc. Lag innbydende annonser med en klar ”call to action”. Bruk innsikten fra disse dataene til å optimalisere innholdet på siden for engasjement. Fordelen med dette er å dra nytte av Facebooks algoritmer. Som Lindblad påpeker i et annet blogginnlegg, Ikke jobb mot algoritmene, jobb med de, de er din venn.
  • Responder oftere på innlegg fra følgerene deres, og responder raskere på kommentarer. Bileiere er spesielt stolte av bilen sin etter valget er tatt. Jeg ser at Opel har over 500 innlegg fra stolte Opel-eiere som ønsker å vise frem det nyinnkjøpte gliset. Her er ikke Opel like flinke til å respondere. Blir de derimot flinkere til dette, bidrar dette til en bedre relasjon til eksisterende følgere. Og det er målet, ikke sant?

Utfordringer

Navigasjonshjulet1
Navigasjonshjulet (Kvalnes og Øverenget, 2012): Et godt verktøy som tar for seg seks viktige aspekter du må ta hensyn til, for hvorvidt ditt utspill i sosiale medier bør gjennomføres. Skjermdump fra: Etikk i sosiale medier

 

Til slutt ønsker jeg å trekke frem den etikken og jussen en kan møte på i bruken av sosiale medier. Navigasjonshjulet er ikke bare et godt verktøy for sosiale medier, men gjør seg også gjeldende uansett når du skal kommunisere på veiene av en bedrift. Ved å stille seg spørsmålene nedenfor er det lettere å drive god forettningskikk.

  1. Jus- er det lovlig?
  2. Identitet – er det oss? samsvarer det med det inntrykket man vil ha?
  3. Moral – er det riktig?
  4. Omdømme- hva gjør det med troverdigheten?
  5. Økonomi – Lønner det seg?
  6. Etikk- lar det seg begrunne

 

Av hva jeg kan se er Opel flinke til å følge ovennevnte punkter, likevel vil jeg ta for meg noen punkter som kan være nyttige for Opel å kjenne til.

Opphavsrett

Advokat Stine Helen Pettersen ga oss en innføring i hvordan lovverket fungerer med tanke på bildebruk, noe som er spesielt viktig i sosiale medier.

Opphavsrett til bilder kan være vanskelig og det er lett å gå i en felle. Hvor lenge et bilde er beskyttet kommer ann på hvor mye arbeid det er lagt ned i bildet. Loven sier at de bildene hvor det er tydelig at det er lagt ned mye arbeid, kvalifiseres til beskyttelse i livstid +70 år. De bildene med dårligere kvalitet er beskyttet i livstid + 15 år.

Dette er nyttig for Opel å kjenne til med tanke på alle bilder som er tilgjengelig på internett, og spesielt viktig med tanke på  bilder som Opels egne følgere har lagt ut, og tagget Opel. Selv om følgeren har tagget Opel, gir ikke dette automatisk rett til å bruke bildet i markedsføringen. Les mer om opphavsrett her.

Identitet – er det oss?

Mye av det du gjør i sosiale medier må samsvare med verdier og moral for selskapet. Dette konluderer Magnus Finset Sørdal med i sin masteroppgaveDiscovering Social Media –an Exploratory Study(2010).

Mange bedrifter fyller sosiale medier med selvskryt og benytter Facebook som en plattform for å stille ut produktene sine. Dette fungerer særs dårlig i sosiale medier, og spesielt på Facebook, ettersom kanalen bærer preg av personlig kommunikasjon.

Jeg opplever at Opel til en viss grad bruker Facebook til å stille frem produkter fremfor å vise frem mer av personligheten og identiteten til Opel. Det er nettopp sistnevnte som bidrar til å bygge tillit og relasjoner i sosiale medier. Bedrifter som fremstår som mer kommersielle, ser ikke kundene noen verdi i å følge.

Omdømme – hva gjør det med troverdigheten?

Når en skal kjøre konkurranser eller kampanjer i sosiale medier er det viktig å spørre seg selv om de vil styrke eller svekke omdømme. Med hashtaggen #DetNære ble nordmenn oppfordret av Freia til å dele sine nære øyeblikk på Facebook. Dessverre for freia sørget Sophie Elise for at folk ga de kritikk og brukte ord som palmeolje og regnskog. Det ble mye oppstyr, spesiellt når de tradisjonelle mediene hang seg på.

For Opel sin del er dette viktig å tenke på om de skal kjøre hashtag kampanjer på Facebook. Dette viser viktigheten av å på forhånd tenke over om kampanjen vil lønne seg med tanke på omdømme, og ha god oversikt over sine interessenter.

Konklusjon

Etter en nokså grundig  gjennomgang av Opels Facebook side, ser jeg at en stor andel av kommunikasjonen er enveis. Det fremkommer heller ikke tydelig hvilken målgruppe Opel retter kommunikasjonen sin mot, og mange av innleggene virker litt tilfeldige. Når det er sagt er jeg sikker på at Opel vil være i stand til å øke sin markedsandel om de er mer målbevisste i kommunikasjonen til de ulike målgruppene. Hvis de i tillegg «folkeligjør» kommunikasjonen mer, slik at de viser mer av Opels og personlighet, er jeg sikker på at målgruppen ser verdien av  å engasjere seg i innholdet.

Jeg gleder meg til å se mer av Opel på Facebook i tiden som kommer!

 

Kilder:

«Groundswell» 2008. Charlene Li & Josh Bernoff. Harvard Business Press

Forelesning 19 mai 2016 – Svein Tore Marthinsen

Ståle Lindblad – Video 1, BI, 29.03

Ståle Lindblad – Video 2, BI, 29.03

Ståle Lindblad – Video 3, BI, 29.03

Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen – Sosial Kommunikasjon (2013)

Ipsos’ tracker om sosiale medier Q1’16

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene