CategoryUncategorized

Bruke Instagram i markedsføringen?

Dette 3. semesteret på Markedshøyskolen har jeg hatt lite inspirasjon til å blogge. Jeg må innrømme at dette semesteret ikke har vært like gøy som de foregående.

Slik er nå livet, alt kan ikke være like morsomt og inspirerende. Noen ting er kjedelige men nødvendige. Semesteret har vært det mest krevende hittil, med både bedriftsøkonomi og statistikk på en og samme gang. I tillegg har vi hatt to andre lese og diskusjonsfag som heter forbrukersosiologi og forhandling og påvirkning. I skrivende stund trengte jeg en pause fra faktoranalyser, korrelasjon og regresjon.

Neste semester – Digital markedsføring

Instagram, Digital Markedsføring, Cecilie Benedikte Henriksen

Neste semester har jeg kommet inn på digital markedsføring, og jeg kjenner nå at studieinspirasjonen blomstrer igjen!

På denne linjen er det begrenset med plasser, derfor er jeg ekstra gira på å starte. Som markedsfører i 2015 må du ha digital kompetanse.

Jeg gleder meg kjempe mye til å gå i dybden i sosiale medier. Med denne bloggen har jeg tyvstartet litt, hvor jeg har eksperimentert med Twitter, Facebook og Snapchat.

Mitt eksperiment med Snapchat

Instagram, Sosiale medier, Digital Markedsføring, Cecilie Henriksen

For en stund siden fikk jeg en stor fasinasjon av Snapchat, og studerte den kanalen i dybden over en måneds tid. Dette var utrolig gøy og lærerikt fordi jeg selv eksperimenterte i kanalen ved å legge ut en variasjon av mystory. Jeg fulgte også ulike bedrifter og personer som er dyktige i kanalen. Gjennom dette eksperimentet fant jeg en del inspirasjon til hvordan bedrifter kan bruke Snapchat i sin markedsføring. Om du vurderer å ta i bruk denne kanalen kan du finne mye nyttig informasjon her.

Nytt eksperiment med Instagram

Instagram, Cecilie Benedikte Henriksen, Digital Markedsføring

På samme måte har jeg nå blitt veldig fasinert av Instagram, og har lyst til å gjøre samme eksperiment der. Dette er en kanal som egner seg glimrende for merkevarebygging på grunn av sin visuelle art, og det skal jeg teste. Både ved å bygge min personlige merkevare, men også ved å studere kanalen i dybden. Hva er det de dyktige gjør, og hva kan vi lære av de?

Utnytter min tid som student

Jeg er så heldig å være student, og denne tiden tenker jeg å utnytte godt. Det er nå jeg virkelig kan bruke tid på å eksperimentere for å lære. Når bacheloroppgaven er skrevet, og jeg er ute i jobb møter jeg virkeligheten. Da er det ikke lenger lek og lær, for ute i jobb settes det forventninger til meg. Setter jeg igang en kampanje på Instagram forventes det resultater.

instagram-tips_ceciliehenriksen.jpg

Med den motivasjonen i bakhodet brukte jeg litt tid på Google, og samlet sammen disse tipsene til å bli en bedre Instagrammer:

  • Post bilder hver dag, men ikke mer enn 2 bilder pr dag
  • Finn din egen nisje eller konsept og vær tro mot det
  • Ta nærbilder
  • Bruk stedsfunksjonen
  • Finn din målgruppe, og bli kjent med den
  • Ha fokus på kvalitetsbilder, og ta bilder med godt lys
  • Våg å være personlig
  • Bruk relevante hashtags
  • Følg andre instagrammere i din nisje eller konsept
  • Lever godt innhold med god kvalitet
  • Ha god timing
  • Bruk dine kreative evner, skill deg ut og vær orginal
  • Bilder av mennesker responderer vi ofte bra på, gjerne situasjonsbilder som vekker følelser hos dem som ser bildene
  • Varier innhold og motiv, ellers kan det fort bli litt kjedelig
  • Bruk tagfunksjonen på selve bildet. Tagg klesmerker du har på deg og lignende

 

I motsetning til Snapchat hvor brukerene vil ha det naturlige og uretusjerte, vil brukerene på Instagram bli inspirert og motivert av bildene. Derfor vil jeg tro at dette er en enda mer krevende kanal å operere i ettersom du må være perfeksjonist med bildene dine. På mange måter er kanalen et alternativ til blogg, og er perfekt for de som synes det er kjedelig å lese blogger men liker å scrolle seg gjennom bildene.

Med sist Snapchat eksperiment hadde jeg ikke advart vennene mine i forkant, og de lurte på hva i huleste jeg driver med. Fra null aktivitet til full aktivitet. Så nå advarer jeg på forhånd, fra i dag kommer det til å være mer aktivitet på min instagram konto.

Jeg både gruer og gleder meg fordi det som nå er skriftelig, forplikter.

Instagram_ceciliehenriksen.com

Dette er mitt første instagram bilde i eksperimentet som jeg la ut i dag.

 

– Cecilie Benedikte Henriksen

Lyst å se hva jeg driver med? Følg meg på @cecilie_benedikte

 

Kilder:

http://www.tormodsperstad.no/slik-far-du-mange-folgere-pa-instagram/

http://trd.by/livsstil/2015/11/17/Over-400-000-f%C3%B8lger-Thereses-%C3%B8yebryn-p%C3%A5-Instagram-11800305.ece

https://www.ledernytt.no/7-tips-for-aa-lykkes-paa-instagram.5522632-349898.html

 

Eksamen – dette er viktig å tenke på!

Spiller det egentlig noen rolle hvilken karakter du får?

De siste fem månedene for min del har vært preget av stress og mye pensum som skal pugges før eksamen. Jeg har vært revet med i stresset. Jeg har på mange måter vært mitt eget stress. Lasset av pensum som skal arkiveres i hjernen, føles så stort og overveldende!

Angsten for å prestere er stort, det er kun A som gjelder. Den evige jakten på karakteren A.

Eksamen, stress, ceciliehenriksen.com.png

Bildet er hentet fra google.com

Dette er viktig å tenke på før eksamen!

Det føles som om jeg har levd i en egen boble av  to-do lister for  å sørge for at jeg har fått med meg alt som skal pugges til eksamen. I dag tok jeg meg en pause, for å ta et lite skritt ut av denne boblen. For å sette ting i perspektiv. Da innså jeg noe viktig, og noe som egentlig burde være en selvfølge.

«Lev det livet du er elsker å leve!»

Eksamen, stress, løsning, cecilie benedikte henriksen

Bildet er hentet fra google.com

Med det mener jeg at du skal stå opp hver dag, og virkelig glede deg til dagens oppgaver. Ikke stå opp om morgenen og tenke på alle de tingene du skal lese på, før eksamen . Dette medfører bare negativt stress.

Prøv heller å fokusere på de tingene du skal lære, og hvor glad du er for å lære akkurat disse tingene. Ha fokus på hvor interessant dette temaet er!

Så, spiller det da egentlig noen rolle hvilken karakter du får?

Så lenge du fyller fagområdet med entusiasme, oppriktig nyskjerrighet og glede? Jeg tror faktisk sistnevnte er det som bringer deg videre i livet, det er den lidenskapen for faget som vil gi deg drømmejobben, ikke den A`en i seg selv! Den er bare en bonus.

I tiden frem mot eksamen skal iallefall dette være mitt fokus. Noen ganger kan jeg kjenne at det på min skole er jaget etter A´en i seg selv som driver oss til søvnløse netter, og ikke lidenskapen i faget. Det er jo ikke slik det skal være!

Regner med det er flere der ute som er stresset før eksamen, og at mitt forsøk her på å sette ting litt i perspektiv kan hjelpe noe for å lette på dette stresset. Hvis du vil ha flere tips til hvordan du kan stresse ned før eksamen, burde du lese dette innlegget.

Ønsker du å lese enda mer er denne, denne og denne gode artikler å lese.

Takk for meg, over og ut!

– Cecilie Benedikte Henriksen

Firstprice og Maarud, er det forskjell?

Firstprice, Maarud potetgull

En ting jeg stadig undrer meg over, er hva som driver mennesker til å kjøpe merkevarer og gjerne dyre merkevarer. Er det virkelig en reel forskjell, eller er det en opplevd pskykologisk forskjell?

Om du kjøper billig eller dyrt potetgull, om du kjøper dyr designer veske isteden for veske fra H&M, er det en forskjell?

Og hva driver oss mennesker til å betale godt over det dobbelte for de dyre produktene?

Pris-sammenligning

Maarud potetgull

Pris: 28 kr på Rema

Størrelse:  275 gram

Pris pr kg: 101 kr

Firstprice potetgull

Pris: 19 kr på Kiwi

Størrelse: 400 gram

Pris pr kg: 47,5 kr

Prisforskjell?

Maarud potetgullet er faktisk 53,47 prosent dyrere enn Firstprice potetgull.

Hvorfor er posene omtrent likt designet?

Dette handler om en læringsteori som kalles klassisk betingning og stimulus generalisering og diskriminering. Denne teorien forusetter at vi er passive, bare tar inn stimuli fra omverdenen uten å bruke tankene aktivt.

Her blir vi utsatt for et stimuli, altså fargene gult og rødt. Vi oppfatter uten at vi selv er bevisst på det at noe er likt. Vi har gode opplevelser med Maarud og vet at det er godt, dermed tør man å smake på FirstPrice fordi man drar med seg Maarud assosiasjonene til Firstprice. Her treffer produsenten det prisbevisste segmentet.

Firstprice

Så har du det motsatte av generalisering altså diskriminering, her oppfatter vi forskjell mellom ulike produkter.

De «kvalitetsbevisste» blir utsatt for stimuli som gjør at de oppfatter en forskjell. Posen til Maarud har finere font med gull-farge, logo med stjerne og innbydende potetflak som popper ut av posen. I motsettning til Firstprice som har et enkelt og kjedelig design, enkle fonter, rene linjer og sort, hvitt bilde. Det gjør at dette segmentet oppfatter at Maarud har bedre kvalitet enn Firstprice.

Som sagt, dette er oppfattelser vi gjør helt ubevisst, uten å bruke kognitiv refleksjon, vi bare vet at det er sånn.

Firstprice

Her treffer alstå samme produsent to forskjellige segmenter, og tar dermed større del av markedet. Det er dette dagligvarehandelen omtaler som matprodusentenes dobbeltrolle.

Smaker vi egentlig forskjell?

Det er ofte diskutert og målt, men blir vi enige?

Testen som Dagbladet har utført endte med å slakte begge variantene, både Firstprice og Maarud. Dette er konklusjonen deres:

«Disse kan du trygt styre unna, med mindre du bare er opptatt av mengde i forhold til pris. Det samme gjelder Maarud Classic salt. Disse er heller ikke gode. Kan dette være samme produkt?»

Firstprice

Bildet er hentet fra Dagbladet.no

Blind-testen Tv2-Hjelper utførte resulterte i at lavpris varianten kom best ut.

Firstprice

Bildet er hentet fra tv2.no

«Den store godteriduellen» til forbrukerprogrammet Matkontrollen på Tv2 resulterte i at den orginale merkevaren best ut. Her var det også blind-testing, ved at tilfeldig forbipasserende på et kjøpesenter skulle smake, etiketter og poser var selvfølgelig gjemt.

Firstprice

Bildet er hentet fra Tv2.no

Hva sier dette egentlig?

Det er utført flere like tester, men resultatet er forskjellig fra gang til gang. Forskjellen mellom vinneren og taperen skilte mellom 1-2 prosentpoeng hver gang. Dermed kan man ikke stole på resultatet. Skal man stole på resultatet må forsøket få omtrent samme svar hver gang.

Kan det da være slik at når man blir bedt om å smake på ulike produkter for å se om det er en forskjell, så leter vi etter forskjeller som kanskje ikke er der?

Hva om man hadde satt en bolle med Maarud potetgull foran en person med bind for øynene, og bedt de smake. Når de har smakt en gang bytter vi ut bollen med billigvarianten Firstprice uten at de vet det og ber de ta en til. Her forteller vi kun at det er viktig at de skal huske smaken før de skal smake neste produkt.

Firstprice

Bildet er hentet fra: http://www.ledukebistrotmoderne.com/tag/blind-test/

Vil de da kjenne at vi har byttet ut potetgullet?

Min hypotese er da at personen ikke vil kjenne forskjell, og hva er da årsaken til at vi er villig til å betale dobbelt pris for et produkt vi ikke kjenner forskjell fra den billige?

Rent rasjonelt økonomisk sett burde ALLE mennesker velge Firstprice, men sånn fungerer ikke hodene våre. Vi tar ikke besluttninger på rent rasjonelt og logisk grunnlag, her er det mye psykologi inne i bildet. Her er det sansene våre som spiller hjernen et puss, uten at vi selv er klar over det.

Du tror du smaker forskjell, men i realiteten er det samme produkt og uansett hvor stor lyst du har til å smake forskjell kommer du ikke til å gjøre det.

Kan denne mekanismen også forklare andre kjøp?

Kan noen av disse mekanismene også forklare hvorfor noen kjøper Audi fremfor Skoda, selv når det er samme produsent som står bak. Og kanskje det også er samme produkt?

Firstprice

Dette er noe jeg ønsker å se mer på etterhvert, kanskje en idè til min bachelor oppgave om 1 år?

Hva mener du om billigproduktene vs. merkevarene. Smaker du forskjell, og er du villig til å betale 53,47 prosent mer for den forskjellen?

– Cecilie Benedikte Henriksen

 

Kilder:

http://www.dinside.no/852667/maarud-slanket-posene-okte-prisen-med-60-prosent

http://www.dagbladet.no/2010/03/04/tema/klikk/mat/test/10698005/

http://www.tv2.no/a/3972500

http://www.nrk.no/livsstil/smaker-det-dyreste-best_-1.6483226

http://www.dagligvarehandelen.no/matprodusentene-i-dobbeltrolle/

 

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Eksamen markedskommunikasjon -vi fikk B

Snapchat som Markedskommunikasjon

Siden jeg for noen uker siden skrev et innlegg om bruk av Snapchat som markedsføringskanal (du kan lese innlegget her) tenkte jeg å følge denne opp med resultatet på denne eksamen i markedskommunikasjon.

Karakteren vi fikk var B! Hurra!

 

Skjermbilde 2015-04-15 kl. 16.17.38

Eksamen markedskommunikasjon

Snapchat som markedsføringskanal for Kinder Bueno

Eksamen markedskommunikasjon- Her er kan du lese oppgaven

Det som skremte meg når jeg fikk vite karakteren er at jeg tok meg selv i å bli skuffa fordi det ikke ble en A. Hallo?! Det er et dårlig tegn, B er jo faktisk nest best. Velger å bruke resten av dagen å feire en god karakter før det braker løs med en hektisk eksamensperiode hvor jeg skal begynne å pugge til de individuelle 3-timers eksamenene.

Selve oppgaven er forresten lagt ut her om du er nyskjerrig.

I morgen er kalenderen sprengt, vi skal først på avsluttende forelesning i Forbrukeratferd, deretter går turen rett inn på et grupperom hvor vi skal jobbe med en gruppe eksamen til i et annet fag.

– Cecilie Benedikte Henriksen