TagAssosiasjoner

Firstprice og Maarud, er det forskjell?

Firstprice, Maarud potetgull

En ting jeg stadig undrer meg over, er hva som driver mennesker til å kjøpe merkevarer og gjerne dyre merkevarer. Er det virkelig en reel forskjell, eller er det en opplevd pskykologisk forskjell?

Om du kjøper billig eller dyrt potetgull, om du kjøper dyr designer veske isteden for veske fra H&M, er det en forskjell?

Og hva driver oss mennesker til å betale godt over det dobbelte for de dyre produktene?

Pris-sammenligning

Maarud potetgull

Pris: 28 kr på Rema

Størrelse:  275 gram

Pris pr kg: 101 kr

Firstprice potetgull

Pris: 19 kr på Kiwi

Størrelse: 400 gram

Pris pr kg: 47,5 kr

Prisforskjell?

Maarud potetgullet er faktisk 53,47 prosent dyrere enn Firstprice potetgull.

Hvorfor er posene omtrent likt designet?

Dette handler om en læringsteori som kalles klassisk betingning og stimulus generalisering og diskriminering. Denne teorien forusetter at vi er passive, bare tar inn stimuli fra omverdenen uten å bruke tankene aktivt.

Her blir vi utsatt for et stimuli, altså fargene gult og rødt. Vi oppfatter uten at vi selv er bevisst på det at noe er likt. Vi har gode opplevelser med Maarud og vet at det er godt, dermed tør man å smake på FirstPrice fordi man drar med seg Maarud assosiasjonene til Firstprice. Her treffer produsenten det prisbevisste segmentet.

Firstprice

Så har du det motsatte av generalisering altså diskriminering, her oppfatter vi forskjell mellom ulike produkter.

De «kvalitetsbevisste» blir utsatt for stimuli som gjør at de oppfatter en forskjell. Posen til Maarud har finere font med gull-farge, logo med stjerne og innbydende potetflak som popper ut av posen. I motsettning til Firstprice som har et enkelt og kjedelig design, enkle fonter, rene linjer og sort, hvitt bilde. Det gjør at dette segmentet oppfatter at Maarud har bedre kvalitet enn Firstprice.

Som sagt, dette er oppfattelser vi gjør helt ubevisst, uten å bruke kognitiv refleksjon, vi bare vet at det er sånn.

Firstprice

Her treffer alstå samme produsent to forskjellige segmenter, og tar dermed større del av markedet. Det er dette dagligvarehandelen omtaler som matprodusentenes dobbeltrolle.

Smaker vi egentlig forskjell?

Det er ofte diskutert og målt, men blir vi enige?

Testen som Dagbladet har utført endte med å slakte begge variantene, både Firstprice og Maarud. Dette er konklusjonen deres:

«Disse kan du trygt styre unna, med mindre du bare er opptatt av mengde i forhold til pris. Det samme gjelder Maarud Classic salt. Disse er heller ikke gode. Kan dette være samme produkt?»

Firstprice

Bildet er hentet fra Dagbladet.no

Blind-testen Tv2-Hjelper utførte resulterte i at lavpris varianten kom best ut.

Firstprice

Bildet er hentet fra tv2.no

«Den store godteriduellen» til forbrukerprogrammet Matkontrollen på Tv2 resulterte i at den orginale merkevaren best ut. Her var det også blind-testing, ved at tilfeldig forbipasserende på et kjøpesenter skulle smake, etiketter og poser var selvfølgelig gjemt.

Firstprice

Bildet er hentet fra Tv2.no

Hva sier dette egentlig?

Det er utført flere like tester, men resultatet er forskjellig fra gang til gang. Forskjellen mellom vinneren og taperen skilte mellom 1-2 prosentpoeng hver gang. Dermed kan man ikke stole på resultatet. Skal man stole på resultatet må forsøket få omtrent samme svar hver gang.

Kan det da være slik at når man blir bedt om å smake på ulike produkter for å se om det er en forskjell, så leter vi etter forskjeller som kanskje ikke er der?

Hva om man hadde satt en bolle med Maarud potetgull foran en person med bind for øynene, og bedt de smake. Når de har smakt en gang bytter vi ut bollen med billigvarianten Firstprice uten at de vet det og ber de ta en til. Her forteller vi kun at det er viktig at de skal huske smaken før de skal smake neste produkt.

Firstprice

Bildet er hentet fra: http://www.ledukebistrotmoderne.com/tag/blind-test/

Vil de da kjenne at vi har byttet ut potetgullet?

Min hypotese er da at personen ikke vil kjenne forskjell, og hva er da årsaken til at vi er villig til å betale dobbelt pris for et produkt vi ikke kjenner forskjell fra den billige?

Rent rasjonelt økonomisk sett burde ALLE mennesker velge Firstprice, men sånn fungerer ikke hodene våre. Vi tar ikke besluttninger på rent rasjonelt og logisk grunnlag, her er det mye psykologi inne i bildet. Her er det sansene våre som spiller hjernen et puss, uten at vi selv er klar over det.

Du tror du smaker forskjell, men i realiteten er det samme produkt og uansett hvor stor lyst du har til å smake forskjell kommer du ikke til å gjøre det.

Kan denne mekanismen også forklare andre kjøp?

Kan noen av disse mekanismene også forklare hvorfor noen kjøper Audi fremfor Skoda, selv når det er samme produsent som står bak. Og kanskje det også er samme produkt?

Firstprice

Dette er noe jeg ønsker å se mer på etterhvert, kanskje en idè til min bachelor oppgave om 1 år?

Hva mener du om billigproduktene vs. merkevarene. Smaker du forskjell, og er du villig til å betale 53,47 prosent mer for den forskjellen?

– Cecilie Benedikte Henriksen

 

Kilder:

http://www.dinside.no/852667/maarud-slanket-posene-okte-prisen-med-60-prosent

http://www.dagbladet.no/2010/03/04/tema/klikk/mat/test/10698005/

http://www.tv2.no/a/3972500

http://www.nrk.no/livsstil/smaker-det-dyreste-best_-1.6483226

http://www.dagligvarehandelen.no/matprodusentene-i-dobbeltrolle/

 

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Sophie Elise endret Freias kampanje

Var det Sophie Elise (20) som sørget for at kampanjen til Freia ble en katastrofe?

Freia Melkesjokolade #DetNære

Freia ønsket å knytte nordmenn stadig tettere til seg igjennom kampanjen #DetNære. Her ble Nordmenn oppfordret til å dele sine nære øyeblikk på Facebook, og desverre for Freia endte kampanjen med katastrofe.

Sophie Elise, Freia

Dette er de assosiasjonene Freia håpet på

Kampanjen gikk ikke som ventet

Freias melkesjokolade «Et lite stykke Norge» har i lang tid blitt assosiert med nordmenns kultur og identitet, og det var nettopp det sjokoladeprodusenten ønsket å styrke. Men i stedet ble kampanjen noe helt annet enn hva de hadde sett for seg:

Sophie Elise, Freia Freia_#DetNære2 Freia_#DetNære1

Sophie Elise påvirkningskraft

Det var Sophie Elise (20) som satte bruk av palmeolje på dagsordenen i dette innlegget. Her oppfordrer hun til boikott av Freia sine påskeegg, og hun skriver på sin blogg : «Freia er virkelig en versting når det kommer til bruk av palmeolje, og ødeleggelse av regnskogen.» 

Selv om Freias Melkesjokolade ikke inneholder palmeolje, smittet holdningene til påskeeggene over på Melkesjokoladen fordi begge blir produsert av Freia.

Frederik Aune Guttormsen skriver på sin blogg at innlegget til Sophie Elise har blitt lest av 478 890 unike brukere og har nesten 9400 likes, 550+ delinger og ca. 5000 kommentarer på Facebook. Kommentarene går utelukkende ut på at folk skal slutte å kjøpe påskeeggene.

Tallene taler for seg, Sophie Elise (20) har stor makt når det kommer til innflytelse og påvirkning.

Sophie Elise, Freia

Var det Sophie Elise (20) som sørget for at kampanjen ble en katastrofe?

Det er klart at hennes innlegg var med på å sette fyr på kampanjen. En ting er Sophie Elise sin enorme påvirkningskraft, en annen er Freias assosiasjons nettverk. Assosiasjons nettverk er det er det samlede sett av assosiasjoner som forbindes med et merke.

Når man arbeider med merkevarer er det viktig å ha kontroll på hva forbrukerene forbinder merkenavnet ditt med til enhver tid.

Her er det lett å gå i fellen fordi et slik nettverk av assosiasjoner er i stadig endring, og derfor viktig å kontrollere kontinuerlig. Her ser vi et eksempel på at en av Norges største merkevare, Freia har gått rett i fellen.

Sophie Elise, Freia

Dette er et eksempel på assosiasjonsnettverk for Kvikk Lunsj



Hvis noen av disse linkene inneholder ordet «palmeolje», må Freia først arbeide med å fjerne det ordet fra nettverket. Dette arbeidet må de gjøre før de går igang med en så massiv kampanje som #DetNære.

Til VG sier Christian Steen byråsjef for SMFB, som har laget kampanjen for Freia, «at det er Nett-troll som tar over på feil premisser.»

Derfor svarer de med sensur ved å slette innlegg som kommer inn. Bare nå i helgen har har de måttet slette 90% av innleggene.

Når han får spørsmål om de har undervurdert den Norske forbrukeren svarer han «at de nå er såpass tett på forbrukeren og får umiddelbar respons hele veien.»

Freias pressekontakt Celin Huseby forklarer sensuren slik til Dagbladet:

«Vi har sett oss nødt til å legge et filter på kommentarene, for at eventuelle diskusjoner om spesifikke produkter blir kanalisert til vår kundeservice»

Jeg tenker at dette tyder på for dårlig planlegging i forkant av kampanjen. Når man skal påvirke en merkeholdning igjennom en kampanje må man først vite hva forbrukerene mener om merke i utgangspunktet, for så å påvirke det.

Kanskje kunne denne katastastrofen vært unngått?

– Cecilie Benedikte Henriksen

Relaterte artikler:

http://kampanje.com/reklame/2015/03/freia-i-facebook-smell/

All PR er ikke god PR, Freia

http://www.dagbladet.no/2015/03/20/nyheter/innenriks/freia/sosiale_medier/38290421/

http://www.vgtv.no/#!/video/109935/hugger-ned-freias-facebook-kampanje