En ting jeg stadig undrer meg over, er hva som driver mennesker til å kjøpe merkevarer og gjerne dyre merkevarer. Er det virkelig en reel forskjell, eller er det en opplevd pskykologisk forskjell?
Om du kjøper billig eller dyrt potetgull, om du kjøper dyr designer veske isteden for veske fra H&M, er det en forskjell?
Og hva driver oss mennesker til å betale godt over det dobbelte for de dyre produktene?
Pris-sammenligning
Maarud potetgull
Pris: 28 kr på Rema
Størrelse: 275 gram
Pris pr kg: 101 kr
Firstprice potetgull
Pris: 19 kr på Kiwi
Størrelse: 400 gram
Pris pr kg: 47,5 kr
Prisforskjell?
Maarud potetgullet er faktisk 53,47 prosent dyrere enn Firstprice potetgull.
Hvorfor er posene omtrent likt designet?
Dette handler om en læringsteori som kalles klassisk betingning og stimulus generalisering og diskriminering. Denne teorien forusetter at vi er passive, bare tar inn stimuli fra omverdenen uten å bruke tankene aktivt.
Her blir vi utsatt for et stimuli, altså fargene gult og rødt. Vi oppfatter uten at vi selv er bevisst på det at noe er likt. Vi har gode opplevelser med Maarud og vet at det er godt, dermed tør man å smake på FirstPrice fordi man drar med seg Maarud assosiasjonene til Firstprice. Her treffer produsenten det prisbevisste segmentet.
Så har du det motsatte av generalisering altså diskriminering, her oppfatter vi forskjell mellom ulike produkter.
De «kvalitetsbevisste» blir utsatt for stimuli som gjør at de oppfatter en forskjell. Posen til Maarud har finere font med gull-farge, logo med stjerne og innbydende potetflak som popper ut av posen. I motsettning til Firstprice som har et enkelt og kjedelig design, enkle fonter, rene linjer og sort, hvitt bilde. Det gjør at dette segmentet oppfatter at Maarud har bedre kvalitet enn Firstprice.
Som sagt, dette er oppfattelser vi gjør helt ubevisst, uten å bruke kognitiv refleksjon, vi bare vet at det er sånn.
Her treffer alstå samme produsent to forskjellige segmenter, og tar dermed større del av markedet. Det er dette dagligvarehandelen omtaler som matprodusentenes dobbeltrolle.
Smaker vi egentlig forskjell?
Det er ofte diskutert og målt, men blir vi enige?
Testen som Dagbladet har utført endte med å slakte begge variantene, både Firstprice og Maarud. Dette er konklusjonen deres:
«Disse kan du trygt styre unna, med mindre du bare er opptatt av mengde i forhold til pris. Det samme gjelder Maarud Classic salt. Disse er heller ikke gode. Kan dette være samme produkt?»
Bildet er hentet fra Dagbladet.no
Blind-testen Tv2-Hjelper utførte resulterte i at lavpris varianten kom best ut.
Bildet er hentet fra tv2.no
«Den store godteriduellen» til forbrukerprogrammet Matkontrollen på Tv2 resulterte i at den orginale merkevaren best ut. Her var det også blind-testing, ved at tilfeldig forbipasserende på et kjøpesenter skulle smake, etiketter og poser var selvfølgelig gjemt.
Bildet er hentet fra Tv2.no
Hva sier dette egentlig?
Det er utført flere like tester, men resultatet er forskjellig fra gang til gang. Forskjellen mellom vinneren og taperen skilte mellom 1-2 prosentpoeng hver gang. Dermed kan man ikke stole på resultatet. Skal man stole på resultatet må forsøket få omtrent samme svar hver gang.
Kan det da være slik at når man blir bedt om å smake på ulike produkter for å se om det er en forskjell, så leter vi etter forskjeller som kanskje ikke er der?
Hva om man hadde satt en bolle med Maarud potetgull foran en person med bind for øynene, og bedt de smake. Når de har smakt en gang bytter vi ut bollen med billigvarianten Firstprice uten at de vet det og ber de ta en til. Her forteller vi kun at det er viktig at de skal huske smaken før de skal smake neste produkt.
Bildet er hentet fra: http://www.ledukebistrotmoderne.com/tag/blind-test/
Vil de da kjenne at vi har byttet ut potetgullet?
Min hypotese er da at personen ikke vil kjenne forskjell, og hva er da årsaken til at vi er villig til å betale dobbelt pris for et produkt vi ikke kjenner forskjell fra den billige?
Rent rasjonelt økonomisk sett burde ALLE mennesker velge Firstprice, men sånn fungerer ikke hodene våre. Vi tar ikke besluttninger på rent rasjonelt og logisk grunnlag, her er det mye psykologi inne i bildet. Her er det sansene våre som spiller hjernen et puss, uten at vi selv er klar over det.
Du tror du smaker forskjell, men i realiteten er det samme produkt og uansett hvor stor lyst du har til å smake forskjell kommer du ikke til å gjøre det.
Kan denne mekanismen også forklare andre kjøp?
Kan noen av disse mekanismene også forklare hvorfor noen kjøper Audi fremfor Skoda, selv når det er samme produsent som står bak. Og kanskje det også er samme produkt?
Dette er noe jeg ønsker å se mer på etterhvert, kanskje en idè til min bachelor oppgave om 1 år?
Hva mener du om billigproduktene vs. merkevarene. Smaker du forskjell, og er du villig til å betale 53,47 prosent mer for den forskjellen?
– Cecilie Benedikte Henriksen
Kilder:
http://www.dinside.no/852667/maarud-slanket-posene-okte-prisen-med-60-prosent
http://www.dagbladet.no/2010/03/04/tema/klikk/mat/test/10698005/
http://www.tv2.no/a/3972500
http://www.nrk.no/livsstil/smaker-det-dyreste-best_-1.6483226
http://www.dagligvarehandelen.no/matprodusentene-i-dobbeltrolle/
Følg meg på sosiale medier:
Vil du vite mer om meg?
Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere
Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person
Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene
