TagForbrukeratferd

Merkevaren din er viktigere enn innholdet!

Skjermbilde 2016-09-04 kl. 12.29.44

I faget digital markedsføring ble vi introdusert til en digital verden. En verden av endringer, digitale endringer, endringer i kjøpsprosess, og endringer i teknologi. Endringer som til syvende og sist påvirker jobbene våre, og som appåtil skjer raskere enn vi tror.

Et paradigmeskifte til og med.

Mye har forandret seg, og bare i løpet av 5 år, kommer måten vi jobber med markedsføring og markedsanalyse endres fundamentalt. Dette gjelder for hvordan vi selger, kommuniserer og analyserer markedene våre.

Men er det sant? Er det slik at ny teknologi snur fullstendig oppned på verden? Og innen så kort tid?

Nå skal alle drive med content marketing!

Early_History_of_Content_Marketing

Bare se på eksposjonen av innholdsmarkedsføring– i dag skal alle drive med content marketing og native ads, nettopp fordi forbrukeren har blitt mer kritisk til tradisjonell reklame enn før. Forbrukeren er lei av å bli mast på, de bruker Adblock, og ser nett-tv for å slippe reklame. Noen hevder også at merkevarer vil ha en annen rolle i folks liv, og Redgruppen skriver at framveksten av digital teknologi har endret måten forbrukere engasjerer seg med merker.

Dette var jeg selv også delvis overbevist om, helt fram til i dag. Etter første forelesning i merkevarebygging, fikk foreleseren vår Adrian Peretz, Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og medforfatter av merkevareledelse, meg på andre tanker, med beina godt plantet på jorden igjen.

Det er ikke noe forskjell og kundene har ikke forandret seg!

Teknologien løper avgårde – det gjør ikke hjernen.

Faktum er at vi er mennesker, og vi er late, kognitivt late. Vi er den dyreart som bruker mest hjerneenergi i verden, og faktisk bruker hjernen sinnsykt mye energi, selv når vi ikke gjør noen ting!

En-psykologisk-analyse-av-internett1

Da er det kanskje ikke så rart vi søker til latskap? Alle disse endringene det snakkes om, handler faktisk ikke så mye om at forbrukerene har blitt kritisk og lei– vi blir bare late, kognitiv late. Vi overlater mer til datastyrte ting for å forenkle hverdagen vår, for å slippe å bruke så mye hjerneaktivitet.

 

«Vi har blitt så kognitivt late at det til og med har blitt et nytt uttrykk i psykologien–cognitive offloading

Det vil si at prosessene kjøres mer og mer digitalt, eller sagt på en annen måte; vi lar internett ta over mye av tenkningen vår. Vi gir jobben til noen andre, til mobilen eller til datamaskinen.

Det vi gjør, er faktisk å åpne opp for at annonsørene kan nå oss lettere. De unge har faktisk blitt så vant til å søke på Google, at de søker på ting de faktisk kan.

Ja, forbrukeren opptrer anderledes, atferden er anderledes fordi vi har fått digitale vertkøy, men er det slik at forbrukeren har blitt mer kritisk? Har de selv tatt styringen ved å bruke adblock og se nett-tv? Og har markedsføringsbransjen endret seg så fundamentalt?

La oss si at du ønsker deg nye joggesko, og du Googler joggesko. Hva skjer da? Joda, plutselig dukker det en hel masse annonser for joggesko på din datamaskin. Er det du som har styrt dette? Nei det er maskinen, det er annonsøren. Det er ikke brukerene som styrer det, det er merkene. Det er merkene som styrer hva du ser på Google.

«Så fra en merkevares perpektiv, ville jeg takket menneskene for at de har blitt kognitivt late, slik at annonsørene faktisk er i stand til å nå de lettere.»

Vil merkevarer ha en annen rolle i folks liv?

Skjermbilde 2016-09-04 kl. 12.48.50

Det er her argumentet for content marketing, og native ads slår litt sprekker for min del. Det hevdes at forbrukeren er lei tradisjonell reklame, så for å treffe dagens forbruker må du tilføre verdi, en verdi i form av innhold, og ikke opptre forstyrrende.

Betyr dette at merkevarer kommer til å ha en annen rolle i folks liv? Må dagens markedsførere forkaste alt det gamle, og tenke nytt? Skal vi putte mer innhold inn i forbrukerens liv, når de allerede har overlatt mye av prosesseringen av innhold til en datamaskin?

«Menneskene har ikke endret seg fordi maskinen endrer seg.
Psykologien har ikke endret seg, men vi oppfører oss annerledes, vår atferd er annerledes, men hjernen er fortsatt den samme som for millioner av år siden.»

Vi må være i stand til å forstå den menneskelige prosessen. 

Kunden har ikke endret seg, men  måten vi kommuniserer endrer seg dramatisk. Teknologien har ikke endret kundene, men hvordan de får tak i informasjon.

Misforstå meg rett, jeg er på ingen i måte i mot innholdsmarkedsføring eller native ads, men det må brukes på en strategisk måte, og ikke bare brukes for å brukes.

Vi må huske på at merkevaren vil fortsatt spille en viktig rolle i menneskers liv, ettersom det de skaper en del psykologiske effekter som gir mennesket verdi, blant annet å slippe å tenke.

Merkevarer fungerer på bakgrunn av hvordan vi er skrudd sammen som mennesker.

b21771ca0389c9b2cc4b9ae866c62498

Allerede på 1800- tallet var det kjent hvilke grunnleggende psykologiske effekter merkevarer har på oss mennesker, uten at ordet merkevare eller branding hadde dukket opp i språket. Dette kommer godt frem i boken «The Portrait of a lady»,  skrevet av Henry James i 1881, hvor det beskrives at det vi eier og kler oss i er hvordan vi forstår vårt eget selv. Måten vi tolker andre mennesker på, er basert på de valgene de har tatt. Med andre ord, det vi eier og har på oss representerer hvem vi er som mennesker.

Fenomenet at mennesker uttrykker sin sin symbolitet har eksistert lenge før markedsføring startet. Mennesker er utrolig late og har et stort iboende behov for å signalisere hvem vi er som mennesker, hvem vi ikke er, og hvem vi tilhører.

Det er nettopp dette som er en av de største fordelene med merkevarer, de hjelper oss med å symbolisere identitet.

Chapter-18_0

Markedsførere har ikke gjennom tidene hjernevasket oss, det eneste de har forstått er hvordan hjernen funger. Markedsføringen er bygget opp på psykologiske mekanismer som allerede finnes der, derfor er det viktig å huske på at merkevarer fungerer fordi mennesker er skrudd sammen på den måten vi er. Merkevarene påvirker ikke menneskers psykologi, men den utnytter menneskers psykologi.

Hjernen er fortsatt den samme, selvom annonsørene pusher ut innhold på internett som aldri før. Man kan selvsagt argumentere med at nyere hjerneforskning har slått fast at hjernen kan forandre seg, som det at den fysiske hjernestrukturen blir større eller forandrer seg når du lærer en ny ferdighet, som det å spille piano.  Samtidig har en annen forskning oppdaget at en ny hjernebølge dukker opp når vi tekster, noe som kan indikere at hjernen er i ferd med å forandre seg. Men for at hjernen skal forandre seg fundamentalt vil ta millioner av år.

Merkevaren din er viktigere enn innholdet ditt!

Så, for å oppsummere; bruk innholdsmarkedsføring eller native ads som en del av en helhetlig merkevare strategi. De «gamle» teoriene vi lærte om i forbrukeratferd og i merkevarebygging er fortsatt gjeldene ettersom hjernen fortsatt er den samme. Endringene i markedsføringsfaget er ikke så fundamentale som man tror, vi har bare fått nye verktøy, som vi må være i stand til å utnytte oss av.

Verdi for forbrukeren kommer ikke nødvendigvis kun i form av innhold, men verdi i form av merkevare. Det ser ut til å være glemt i dagens content marketing debatt!

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg i sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil se min CV i full versjon

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Persepsjon – ser du forskjell på disse?

Forskjellen er åpenbart designet, men er det mer som er forandret?

Produsenter endrer stadig design på produktene sine, men hvorfor gjør de det? Er det for at det skal være lettere for oss å kjenne igjen produktet? Er det for at det skal være bedre eller lettere for oss å bruke? Eller kan det ligge en mer kynisk og egoistisk tanke bak?

Persepsjon, Tine

Hva er forskjellen på disse?

I dette innlegget skal jeg bruke teori innenfor forbrukeratferd og persepsjon til å forklare hensikten. For dere som lurer på hva persepsjon er, så er det måten vi oppfatter verden ut i fra sansene våre. Hva vi lukter, hva vi ser, hva vi hører, hva vi tar på osv, og hva vi smaker.

 

Jeg skriver en bacheloroppgave om holdninger til artikler i nettaviser. Det hadde vært veldig hjelpsomt dersom akkurat DU kunne avsett 5-10 minutter til å svare på undersøkelsen: https://goo.gl/6IkdpL

1

 

Persepsjon, forbrukeratferd

Persepsjon er på mange måter vår ubevisste tolkning av verden ut i fra hva vi tar inn av sanseinntrykk

Det jeg skal forklare er ut i fra hvordan vi mennesker fungerer fra naturens side, det er noen mekanismer i oss mennesker vi ikke er bevisste på som markedsførere vet å utnytte. Om du er klar over disse mekanismene er du et skritt nærmere å bli en mer bevisst og bedre forbruker, og dermed kan du ta bedre valg når du er i butikken neste gang.

Persepsjon har en absolutt nedre grense for hva vi oppfatter

Vi mennesker har noe som kalles absolutt nedre persepsjonsgrense. Dette er en grense for når vi slutter å oppfatte noe. Dette er altså sensorisk tilpassning, en måte vi mennesker venner oss til stimuli så jo mer vi blir eksponert jo mindre legger vi merke til den.

For eksempel

Tikkelyden på en klokke, hvor eller lite skal til for at du slutter å legge merke til den?

Persepsjon, forbrukeratferd

For å forklare denne ytterligere kan du se for deg at du flyr til et varmere land, og med en gang du går ut av flyet slår varmen mot deg som en hårføner. Det er så varmt at du holder på å krepere. Men etter du har vært der en stund blir du vant til varmen.

Persepsjon, persepsjonsgrense, forbrukeratferd

Dette er et eksempel på at du blir vant med stimuli du utsettes for. Du legger ikke merke til det lenger om du har blitt stimulert nok ganger.

Minimum av endringer for å merke forskjell

Grensen jeg fortalte om over kan flyttes eller manipuleres. Det er her matvareprodusentene kommer inn. Når du venner deg til varmen i syden er du under den absolutt nedre grensen, det er denne grensen produsentene ønsker å holde deg under når de endrer et produkt. Enten om de fjerner litt av mengen eller bytter ut noen ingedienser med noe annet.

For å finne ut hvor mye de kan endre på produktet og holde oss forbrukere ubevisst, altså å holde oss under grensen må de finne noe som kalles differensiell grense på fagspråket. Det er et minimum av endringer for at en person skal merke forskjell.

For eksempel: Denne design endringen til Coca Cola kan være et eksempel på denne minimum av endringer for at folk skal merke forskjell. Her har man endret så lite at man ikke legger merke til endringen, altså den går under den absolutt nedre persepsjonsgrensen.

Persepsjon, difference_threshold, forbrukeratferd

Hvis vi tar syden eksempelet igjen, hvor mange grader høyere ( eller lavere) må temperaturen for at du skal kjenne forskjell?  Differensiell grense er forskjeller mellom et nivå og et annet, fra 27 grader til 25 grader.

For å finne ut av denne forskjellen kan produsentene gjennom Webers lov de stadfeste hvor mye eller lite som skal til for at de ikke legger merke til endringen. Dette er en ligning, et fysisk regnestykke for å komme frem til eksakt hvor mye eller lite de kan fjerne.

Dette er gjerne snakk om negative endringer som det å redusere innholdet i produktet, eller bytte ut en vesentlig ingrediens som påvirker smaken, som det å bytte ut palmeolje for eksempel.

Så til Tine Cottage cheese

Dette er akkurat det Tine gjorde med sin cottage cheese, de ga forpakkningen en et nytt design og reduserte innholdet fra 300 gram til 250 gram og satt prisen ned fra 19 kr til 17,99kr. Den nye er fortsatt dyrere enn den gamle.

Persepsjon, forbrukeratferd, Tine

Bildet er lånt fra: www.ingridsblogg.no

Det de da gjorde var å holde oss forbrukere helt ubevisst om endringen, med andre ord holdt oss under den absolutt nedre persepsjonsgrensen. De regnet ut hvor mye de kunne ta vekk uten at vi la merke til det, slik at Tine kunne få mer profitt på produktet sitt. Samtidig endret de design for å være helt sikker på at vi ikke kom til å legge merke til at innholdet ble redusert med 50 gram.

Har du flere eksempler hvor produsenter har redusert innholdet på produktet? Eller har du eksempler på noe som du synes er litt underlig ved ulike produkter, sleng igjen en kommentar så jeg kan undersøke det ved hjelp av teori i neste innlegg!

Tips mottas med stor takk!

– Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Firstprice og Maarud, er det forskjell?

Firstprice, Maarud potetgull

En ting jeg stadig undrer meg over, er hva som driver mennesker til å kjøpe merkevarer og gjerne dyre merkevarer. Er det virkelig en reel forskjell, eller er det en opplevd pskykologisk forskjell?

Om du kjøper billig eller dyrt potetgull, om du kjøper dyr designer veske isteden for veske fra H&M, er det en forskjell?

Og hva driver oss mennesker til å betale godt over det dobbelte for de dyre produktene?

Pris-sammenligning

Maarud potetgull

Pris: 28 kr på Rema

Størrelse:  275 gram

Pris pr kg: 101 kr

Firstprice potetgull

Pris: 19 kr på Kiwi

Størrelse: 400 gram

Pris pr kg: 47,5 kr

Prisforskjell?

Maarud potetgullet er faktisk 53,47 prosent dyrere enn Firstprice potetgull.

Hvorfor er posene omtrent likt designet?

Dette handler om en læringsteori som kalles klassisk betingning og stimulus generalisering og diskriminering. Denne teorien forusetter at vi er passive, bare tar inn stimuli fra omverdenen uten å bruke tankene aktivt.

Her blir vi utsatt for et stimuli, altså fargene gult og rødt. Vi oppfatter uten at vi selv er bevisst på det at noe er likt. Vi har gode opplevelser med Maarud og vet at det er godt, dermed tør man å smake på FirstPrice fordi man drar med seg Maarud assosiasjonene til Firstprice. Her treffer produsenten det prisbevisste segmentet.

Firstprice

Så har du det motsatte av generalisering altså diskriminering, her oppfatter vi forskjell mellom ulike produkter.

De «kvalitetsbevisste» blir utsatt for stimuli som gjør at de oppfatter en forskjell. Posen til Maarud har finere font med gull-farge, logo med stjerne og innbydende potetflak som popper ut av posen. I motsettning til Firstprice som har et enkelt og kjedelig design, enkle fonter, rene linjer og sort, hvitt bilde. Det gjør at dette segmentet oppfatter at Maarud har bedre kvalitet enn Firstprice.

Som sagt, dette er oppfattelser vi gjør helt ubevisst, uten å bruke kognitiv refleksjon, vi bare vet at det er sånn.

Firstprice

Her treffer alstå samme produsent to forskjellige segmenter, og tar dermed større del av markedet. Det er dette dagligvarehandelen omtaler som matprodusentenes dobbeltrolle.

Smaker vi egentlig forskjell?

Det er ofte diskutert og målt, men blir vi enige?

Testen som Dagbladet har utført endte med å slakte begge variantene, både Firstprice og Maarud. Dette er konklusjonen deres:

«Disse kan du trygt styre unna, med mindre du bare er opptatt av mengde i forhold til pris. Det samme gjelder Maarud Classic salt. Disse er heller ikke gode. Kan dette være samme produkt?»

Firstprice

Bildet er hentet fra Dagbladet.no

Blind-testen Tv2-Hjelper utførte resulterte i at lavpris varianten kom best ut.

Firstprice

Bildet er hentet fra tv2.no

«Den store godteriduellen» til forbrukerprogrammet Matkontrollen på Tv2 resulterte i at den orginale merkevaren best ut. Her var det også blind-testing, ved at tilfeldig forbipasserende på et kjøpesenter skulle smake, etiketter og poser var selvfølgelig gjemt.

Firstprice

Bildet er hentet fra Tv2.no

Hva sier dette egentlig?

Det er utført flere like tester, men resultatet er forskjellig fra gang til gang. Forskjellen mellom vinneren og taperen skilte mellom 1-2 prosentpoeng hver gang. Dermed kan man ikke stole på resultatet. Skal man stole på resultatet må forsøket få omtrent samme svar hver gang.

Kan det da være slik at når man blir bedt om å smake på ulike produkter for å se om det er en forskjell, så leter vi etter forskjeller som kanskje ikke er der?

Hva om man hadde satt en bolle med Maarud potetgull foran en person med bind for øynene, og bedt de smake. Når de har smakt en gang bytter vi ut bollen med billigvarianten Firstprice uten at de vet det og ber de ta en til. Her forteller vi kun at det er viktig at de skal huske smaken før de skal smake neste produkt.

Firstprice

Bildet er hentet fra: http://www.ledukebistrotmoderne.com/tag/blind-test/

Vil de da kjenne at vi har byttet ut potetgullet?

Min hypotese er da at personen ikke vil kjenne forskjell, og hva er da årsaken til at vi er villig til å betale dobbelt pris for et produkt vi ikke kjenner forskjell fra den billige?

Rent rasjonelt økonomisk sett burde ALLE mennesker velge Firstprice, men sånn fungerer ikke hodene våre. Vi tar ikke besluttninger på rent rasjonelt og logisk grunnlag, her er det mye psykologi inne i bildet. Her er det sansene våre som spiller hjernen et puss, uten at vi selv er klar over det.

Du tror du smaker forskjell, men i realiteten er det samme produkt og uansett hvor stor lyst du har til å smake forskjell kommer du ikke til å gjøre det.

Kan denne mekanismen også forklare andre kjøp?

Kan noen av disse mekanismene også forklare hvorfor noen kjøper Audi fremfor Skoda, selv når det er samme produsent som står bak. Og kanskje det også er samme produkt?

Firstprice

Dette er noe jeg ønsker å se mer på etterhvert, kanskje en idè til min bachelor oppgave om 1 år?

Hva mener du om billigproduktene vs. merkevarene. Smaker du forskjell, og er du villig til å betale 53,47 prosent mer for den forskjellen?

– Cecilie Benedikte Henriksen

 

Kilder:

http://www.dinside.no/852667/maarud-slanket-posene-okte-prisen-med-60-prosent

http://www.dagbladet.no/2010/03/04/tema/klikk/mat/test/10698005/

http://www.tv2.no/a/3972500

http://www.nrk.no/livsstil/smaker-det-dyreste-best_-1.6483226

http://www.dagligvarehandelen.no/matprodusentene-i-dobbeltrolle/

 

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

Butikken – Teknologiens utvikling

Er den fysiske butikken kommet for å bli?

Siden min bakgrunn er fra telecombransjen har jeg naturlig nok utviklet en interesse innenfor teknologiens verden og hvordan den påvirker handlevanene våre.

Internett-teknologien forenkler forbrukerens besluttningsprosess

Om du skal kjøpe deg noe i dag benytter du deg av teknologi i en eller annen form. Du sjekker opp ulike alternativer igjennom søk på Google, eller har forhørt deg i sosiale medier før du plukker ut noen alternativer du ønsker å se videre på. Kjenner du deg igjen?

Dette kan være en av årsakene til at netthandel har økt kraftig de siste årene. Ifølge nettstedet netthandel.no kjøper 1 av 3 julegaver på nett. Da er det ikke rart butikkeiere i dag river seg i håret når netthandelen nå plutselig har blitt deres største konkurrent.

Internett endrer måten vi handler på

Internett endrer måten vi handler på

Så hvorfor handler du ikke kun på internett?

Det kan komme som en overraskelse for mange at netthandelen pr dags dato utgjør en liten prosentandel (ca seks prosent) av den totale varehandelen. Hovedtyngden av vårt kjøp av varer og tjenester skjer med andre ord fortsatt over disk i butikken.

Man kan ikke overse veksten i bruken av smarttelefoner og nettbrett. Forbrukeren har masse informasjon ved sine fingertupper. Selv om det fortsatt er liten grad av varekjøp ved bruk av mobil, er smarttelefonen med på å endre vår atferd og vårt handlemønster. Den blir gradvis viktigere for oss i kjøpsprosessen. Virkes ehandelsbarometer fra 2014 viser at 32 prosent av oss bruker mobilen til å sjekke prisen i andre butikker enn den de er i, og at 38 prosent bruker mobilen til å orientere seg om produkter i den butikken de er.

7 av 10 bruker mobilen til å gjøre research mens de er i butikken

7 av 10 bruker mobilen til å gjøre research mens de er i butikken

Den fysiske butikken er kommet for å bli, men formen må forandres

Følelsen en butikk gir deg vil fortsatt være viktig, fordi det gir deg en opplevelse av produktet. Vi mennesker perseptuerer ting rundt oss, det vil si at vi oppfatter det som omgir oss igjennom sansene. Det å ta på ting, ligger i oss fra naturens side. De fleste har vel fått høre følgende fra sin mor: «Du kan se på, men ikke røre»? Fordi det å ta på noe gir oss tilleggsinformasjon om produktet, og vi kan danne oss en oppfattning om det.

Teknologien åpner opp for å gi forbrukeren mulighet til å ta på produktet ditt, og samtidig få tilfredstillt informasjonsbehovet

Teknologien åpner opp for å gi forbrukeren mulighet til å ta på produktet ditt, og samtidig få tilfredstillt informasjonsbehovet

Ta for eksempel en Kaffekopp som er grå og glatt – det gir en annen smaksopplevelse, er kaffen bra eller dårlig?

Det er faktisk sånn at du oppfatter større grad av kvalitet om du har ruglete kopp med glade farger. Vi lar oss overtale fordi det å ta på noe gir oss tilleggsinformasjon om hvordan vi oppfatter produktet.

En annen side ved det å gi kunden mulighet til å ta på produktet ditt, er at de eier det psykologisk sett. Du har kanskje selv opplevd det å få mer lyst på produktet, ved at du står å holder i den? Du begynner å se for deg at produktet er ditt, og hvordan du skal bruke det.

Er utviklingen innen netthandel en trussel eller en mulighet?

Jeg tror muligheten vil være personalisering og fokus på gode handleopplevelser. En god handleopplevelse deler du med andre og det er det som gjør at du vil komme tilbake.

Driver du en butikk i dag er du nødt for å se hvilke muligheter teknologien byr på, og endre din måte å gjøre forretninger på.

Det å eksperimentere med teknologi har alderede startet. Noen klesbutikker har begynt å ta i bruk «Facebook hanger», det er en kleshenger som teller opp hvor mange likes et klesplagg har fått.

Facebook-Hangers

Facebook-Hangers

Klesbutikker tester også ut personal TryOn konsepter, et speil som lar deg prøve klærne virtuelt. Alle vet hvor slitsomt det er å drasse med seg ulike typer plagg inn i et prøverom, denne løser utfordringen og gjør handleopplevelsen bedre.

Your personal Try-on

Your personal TryOn

En undersøkelse gjort av infosys viste at forbrukerene er mer villig til gjenkjøp om forhandleren gir de målrettet og personlige tilbud. Her byr teknologien på enda flere muligheter. Se for deg at du er i en ukjent by og du er på jakt etter en ny jakke eller noe å spise. Bare ved å ta opp telefonen kan du få tilbud tilpasset hvem du er og hva du liker.

Teknologien gir muligheter for personalisering av tilbud

Teknologien gir muligheter for personalisering av tilbud

Om ikke dette er å lette besluttningsprosessen ved et kjøp vet ikke jeg. Selv kan jeg ikke telle hvor mange butikker jeg har løpt ut og inn av, for å lete etter det produktet som passer meg perfekt.

Dette er så interessant at jeg kunne brukt hele søndagen på å lese og lære mer om dette, og jeg ser virkelig frem til tiden videre på Markedshøyskolen slik at jeg kan få engasjert meg i det som virkelig opptar meg.

Hvordan tror du fremtidens butikk kommer til å se ut?

– Cecilie Benedikte Henriksen