TagSnapchat

Hvordan påvirker sosiale medier demokratiet?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Sosiale medier har blitt en viktig arena innenfor samfunnsdebatten. Den offentlige samtalen ser ganske anderledes ut i dag enn for bare 10 år siden. De som tidligere hadde makt i form av sin rolle får mindre betydning, og flere stemmer slipper til gjennom tastatur og ut i sosiale medier. Derfor spør jeg; vil sosiale medier endre demokratiet for alltid?

Det er nettopp dette Cecilie Staude ønsker at vi skal skrive om i dagens bloggoppgave. I dette innlegget skal jeg først ta for meg noen hovedtrekk i i den rivende medieutviklingen vi er inne i. Deretter vil jeg se på hva som driver mennesker til å bruke tid i sosiale medier. Dernest vil jeg drøfte om bruk av sosiale medier bidrar til maktfordeling og demokrati. Helt tilslutt vil jeg oppsummere alt jeg har trukket frem i en konklusjon.

Skisser noen hovedtrekk i den rivende medieutviklingen vi er inne i.

påvirker sosiale medier demokratiet?

 

Sosiale medier med mobilen i spissen har skapt en revolusjon i måten vi kommuniserer med omverdenen på. Tall fra Norsk mediebarometer 2015 viser at 85 prosent av befolkningen har en smarttelefon. Stort sett all kommunikasjon vi gjør med omverdenen smelter sammen i denne «dingsen». Under Social Media Days 2016 presenterte  Facebooks Client Partner for Norge, Tim Nilo, noen interessante fakta om hvordan vi bruker mobilen. Vi bruker mer tid digitalt enn før, og i snitt bruker vi tre timer på en smarttelefon. Den stadige økningen av smarttelefoner  påvirker også våre medievaner mye. Stadig mer bruk av nettaviser skjer via smarttelefon, og «alle» sjekker daglig Facebook via mobilen.

Tall fra Google consumer barometer  viser at 84% av oss nordmenn er tilkoblet internett hver eneste dag, og bruken av sosiale medier øker. Ifølge tall fra Norsk mediebarometer er 70 prosent av de som er på nett daglig innom Facebook, og 44 prosent er vært innom andre sosiale medier. Magma presenterer syv forbrukertrender innenfor innovasjon og utvikling; alltid på farten, alltid tilkoblet, avkastning på tid, kvalitetsinformasjon raskere, å leve i nuet, ”se på meg nå” og personvern.

Tall fra Google consumer barometer  viser at 47% av nordmenn er koblet til internett gjennom bruk av tre skjermer, en laptop, en mobil og et nettbrett. Det at vi alltid er pålogget gjennom flere ulike enheter avhengig av hvor vi er, gjør at oppmerksomheten vår blir mer fragmentert. Som en konsekvens av dette ønsker vi oss også kvalitetsinnhold raskere, derfor må også den offentlige samtalen gjøres så relevant som mulig, ettersom vi stadig blir mer opptatt av avkastning på tid.

Groundswell-teorien beskriver denne utviklingen som en trend hvor mennesker skaffer det man trenger av informasjon og tjenester fra hverandre via teknologi, isteden for på den tradisjonelle måten ved å måtte gå til selskaper og ulike virksomheter. Utgangspunktet for denne trenden er at vi i økende grad bruker ny teknologi, som mobiltelefonen, til å skaffe oss den informasjonen vi trenger i livene våre. At 79% av de under 35 tror de kan finne alt de trenger å lære på Youtube, bekrefter dette ytterligere.

Hva skjer med de tradisjonelle mediene når bruken av internett og sosiale medier øker?

TV-en sammen med de tradisjonelle mediene har vært spådd en dyster fremtid, ettersom bruken er fallende. Om de tradisjonelle mediene nå er forbigått av internett er vanskelig å si, men jeg tror ikke det er noe enten eller, det er nok både og.

Sosiale medier kan sees på som tillegg kanaler til de vi allerede har, men de endrede medievanene ser nå ut til å minske viktigheten av de tradisjonelle mediene. Dermed dermed mister de mye av den makten de tidligere har vært i besittelse av.

Hvorfor bruker mennesker tid i sosiale medier?

påvirker sosiale medier demokratiet?
Har du noen gang tenkt over hvorfor noen mennesker dokumenterer at de er på treningssenteret for å vedlikeholde drømmekroppen, eller at vi skryter av morsome opplevelser vi har med venner og bekjente i sosiale medier? Kanskje har du noen venner i sosiale medier som stadig oppdaterer profilbildet, eller noen venner som tilstadighet deler politisk eller faglig innhold på Facebook?

For å forstå atferden i sosiale medier må vi først forstå mennesker. Selv om teknologien utvikler seg raskt er det ikke nødvendigvis ensbetydende at menneskene utvikler seg i samme tempo. Ida Aalen er interaksjonsdesigner hos Netlife Research og forfatteren av «En kort bok om sosiale medier».

Hun mener behovene bak aktiviteten vår på Facebook, Instagram og Twitter er de samme som har vært i tusenvis av år. Vi mennesker har et universalt behov for å være sammen med andre og å bli anerkjent, dette er ikke så mye anderledes i sosiale medier. Faktisk kan det se ut til at vi drar dette med oss inn i de «nye» kanalene. Vi bruker sosiale medier primært som en informasjons- og underholdningskanal, som en måte å skape fellesskap og sosial interaksjon på og for å konstruere en personlig identitet. Aalen eksemplifiserer dette ved at vi deler bilder av gode opplevelser eller skriver på veggen til en venn, for å knytte bånd og vise hvem de bryr deg om.

På en annen side viser en ny rapport at Facebook-brukere deler færre statuser med personlig informasjon og at vi har blitt mindre «personlige» på Facebook. Det er kanskje naturlig ettersom kanalen har vokst i rekordfart, og kan sammenliknes med en stor folkemenge i det virkelige liv. For hvor sannsynlig er det at du forteller en stor forsamling av mennesker om hva du spiste til middag, eller at du går nedover Karl Johan med joggedress og viser grimaser? Jeg tipper at man da hadde blitt ansett som en rimelig merkelig person.

Igjen, atferden i sosiale medier henger sammen med de sosiale behovene vi har som mennesker. Jo større en folkemengde, jo mindre personlige kan det tenkes at vi blir. Dermed trekker vi heller inn i andre kanaler med færre mottakere, slik som Snapchat og Facebook Messenger.

En annen side ved sosiale medier henger sammen med vår personlige identitet, vi ønsker at andre skal oppfatte oss på en spesiell måte. Som for eksempel da hasjtaggen #jesuischarlie florerte rundt på sosiale medier etter terroren i Paris, og hvor profilbildene ble dekket av det Franske flagget. En årsak til at mange valgte å gjøre dette, var nettopp for å signalisere hva de er opptatt av, og for å vise sin støtte. På en annen side valgte kanskje like mange å gjøre dette for å bli ansett som en del av et samfunn, å bli anerkjent som en del av en helhet. Noe som er et viktig iboende behov for oss mennesker.

Sosiale medier brukes til mer enn hva det gjorde når Ida Aalen skrev boken i 2012. Forskningen henger ikke helt med på hva sosiale medier brukes til. Jeg tror de samme mekanismene ligger bak bruken i dag, men jeg tror også at bruken har blitt mer fragmentert. Med Facebook sin enorme vekst, og fremvekst av stadig nye kanaler gir det nye muligheter for sosialisering som stadig likner mer på hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre i det virkelige liv.

I boken «Sosial kommunikasjon» fra 2013 har de kommet frem til tre ulike brukere av sosiale medier med utgangspunkt i studiene til Groundswell og Petter Bae Brandtzæg(2012). 

  1. Delere
    • 3 av 10 er de om innimellom deler innhold med andre.
  2. Kikkere
    • 6 av 10 sosiale medierbukere i dag er passive
  3. Skapere
    • 1 av 10 er skapere 

 

Ettersom denne inndelingen er basert på fire år gamle studier, kan dette bildet være en del anderledes i dag. I tillegg er dette en forenklet modell av virkeligheten, for i realiteten hopper vi ofte ut og inn av disse rollene – det kommer ann på mediet og innholdet. Likevel tror jeg dette er et viktig bakteppe å ha med seg når en skal se på hvordan de nye medievanene kan påvirke demokratiet.

Dette er viktig fordi en må vite hva som driver folk til å engasjere seg i ulikt politisk innhold i sosiale medier. Studier viser at det er tilfredstillelsen av å føle oss viktig som er den viktigste driveren for å kommentere, dele eller like et innlegg. Vi ønsker å bidra der det er naturlig med noe vi har kunnskap om, enten det er en mening eller opplysning. Eller det kan være et ønske om å komme i kontakt.

Sosiale medier er derfor mange ganger knyttet til en delingskultur, og den som deler blir ansett som mer troverdig. Uavhengig av kanal har mobilen gitt oss uante muligheter til å dele øyeblikk og meninger med omverdenen.

Barn helt ned i 1 års alderen i dag bruker ipad til lek og læring i barnehagen, i følge medietilsynet. Dette viser at den generasjonen som nå vokser opp vil ha et helt annet forhold til digitale ting. De vil bli mer komfortabel med delingskulturen, og kanskje vil de ha et helt annet bilde av hva demokrati er, og hvem de anser som maktinnhavere.

 

Demokratiet påvirkes utvilsomt av de endrede medievanene, som igjen gir utslag i hvordan den offentlige samtalen foregår. Hva gjør dette med maktforholdene i samfunnet?

Drøft om bruk av sosiale medier bidrar til maktdeling og demokrati

Hvem har egentlig makten i samfunnet vårt i dag? Er det politikere, folket eller topplederene? Eller har det har vokst frem en ny type makt med digitaliseringen og sosiale medier? I såfall, hvordan påvirker dette demokratiet vårt?

Vårt samfunn har gjennom ny teknologi og sosiale medier blitt mer åpent og transparent. Hver enkelt står i større grad til å utrykke seg fritt om samfunnsaktuelle temaer, uten å være avhengig av massemedier for å komme på trykk.

Før jeg kan diskutere makt, må jeg selvsagt definere begrepet makt. Hva er egentlig makt, og hvem bestemmer hva som ansees som makt?

I følge Det Store Norske Leksikon definerte sosiologen Max Weber makt slik:

«Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.»

Her kan vi se at maktbegrepet er noe negativt vinklet, og ikke helt i tråd med de demokratiske verdiene. Begrepet Innflytelse er en form for maktutdøvelse som vil være mer passende for denne type diskusjon.

Innflytelse er en aktørs evne til å få en annen, eller flere andre aktører, til å tenke eller handle på en annen måte enn vedkommende ellers ville ha gjort. Med andre ord kan man utøve innflytelse ved å få en gruppe mennesker til å gjøre spesielle ting som kan føre til en reel endring. Det er først da man kan si at en har reell makt.

Ingrid Dahlen Rogstad påpeker at sosiale medier i prinsippet gjør det mulig for hvem som helst å kommunisere offentlig. Dette innebærer muligheter for å styrke demokratiet, men også byr det på ulike utfordringer som vi må håndtere.

Ida Aalen har utviklet tre hypoteser om hva sosiale medier kan bety for samfunnet vårt.

Hvem får innflytelse over hvem i sosiale medier?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Den første hypotesen Aalen legger frem er at de rike blir rikere. Kan folk som allerede har stor sosial kapital få enda mer innflytelse gjennom sosiale medier? Kan det tenkes at de som har lett for å bli kjent med nye mennesker offline, får styrket denne effekten gjennom sosiale medier?

Ta statsministeren Erna Solberg for eksempel, med sosiale medier har hun fått en mulighet til å boltre seg på flere kanaler- hun blir mektigere med blant annet sine 189.000 følgere på Twitter. Eller se på Martin Ødegård, en kjent fotballspiller som øker sin populæritet gjennom Instagram hvor han har 1,6 milloner følgere.

Disse er eksempler på personer som allerede har et bredt nettverk som med sosiale medier får dette ytterligere utvidet. Mennesker som allerede er kjent eller har en form for maktposisjon, får enda flere muligheter til å ytre seg for å nå bredere ut.

Den andre hypotesen er at de fattige blir rikere. Sosiale medier har skapt økt likeverd og nye muligheter for alle mennesker å delta i samfunnsdebatten. Her finner man eksempler på at helt vanlige personer har blitt betydningsfulle fordi de evner å bruke sosiale medier som en plattform for å synliggjøre sine synspunkter.

Bjørn Hansen er en person som hele det politiske Norge kjenner til i dag, fordi han evner å formulere seg godt på Twitter. Før hans inntog i sosiale medier var han arbeidsledig, og ikke et spesielt kjent navn i politikken. I dag har Hansen nesten 5000 følgere på Twitter.

Itillegg har man sett at mennesker med handicap har fått sin livskvalitet økt ved å logge seg på sosiale medier. Mennesker som ellers har vanskeligheter med å komme seg ut av døren, kan få et helt nytt liv ved å kommunisere med andre mennesker gjennom sosiale medier.

Dermed kan disse nye kanalene inkludere mennesker som ellers ikke ville deltatt i samfunns debatten, og gi en fornyet styrke til demokratiet. Vi kan dermed også si at de som er fattige har med sosiale medier fått verktøy som gjør at de kan føle seg rikere.

Den tradisjonelle makten utfordres?

påvirker sosiale medier demokratiet?

Nye mennesker har makt i samfunnet vårt nå som kanskje ikke var der tidligere. Det kan være vanskelig å tåle for mange, og at den definisjonen av makt faktisk har endret seg en del. Ta for eksempel Sophie Elise, bloggeren fra Harstad, som ble kåret til den mektigste personen i mediebransjen i fjor. Dette kan virke litt rart og vanskelig for en del mennesker å forstå.

Dette kommer tydelig frem da Espen OttosenInformasjonsleder i NLM, skrev dette i en artikkel på VG

«Jeg nekter å gå med på at bloggeren Sophie Elise Isachsen har særlig mye makt»

Her mener Ottosen at vi lever i et samfunn i sterkt forfall om det skulle være slik at Isachsen har så mye makt som denne prisen tyder på.

Videre skriver han at det er noe galt hvis vi konkluderer med at denne 21-åringen har en viktig rolle i samfunnsdebatten. Er det virkelig det, spør jeg da?

Han trekker frem Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted som en person med utvilsomt mye makt, til tross for at de færreste vet hvem han er. Ottosen hevder videre at det kan være et demokratisk problem hvis kåringen viser seg å være korrekt.

Den «nye» makten besittes av helt «nye» mennesker

Det er kanskje fort gjort for den eldre garde eller folk som har mer av den den tradisjone makten, å avfeie at de yngre bloggere og andre personligheter i sosiale medier er den nye makten. De hevder kanskje at det det ikke er en ekte makt fordi denne nye makten representerer en makt til å selge for eksempel sminke.

Faktum er at denne nye makten har mye å si for samfunnsutviklingen fordi de bidrar til å sette ting på agendaen. Som da Sophie Elise fikk Freia til å endre sin kampanje på bakgrunn av et innlegg hun skrev om at Freia bruker palmeolje i sine påskeegg. Dette beviser bare at hun besitter en betydelig makt til å få noe til å skje, og ser vi tilbake på definisjonen av makt og innflytelse så er det vel nettopp dette hun viste at hun har.

Et annet godt eksempel er Susanne Kaluza som var journalist, men som sa opp jobben for å begynne å blogge. Det tok ikke lang tid før hun virkelig satte agenda i samfunnet. Hun slo opp dette med at fastleger har en reservasjonsrett, det vil si at de har mulighet for å praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ønsker abort.

Kaluza fikk saken igjennom på stortinget og fikk massiv oppmerksomhet. Hun fikk gjennom sosiale medier mobilisert folk til å gå i fakkeltog på Youngstorget, og politiet anslo at det var et sted mellom 10 000 og 15 000 oppmøtte. Hvis ikke dette er makt, og utøvelse av innflytelse så vet ikke jeg.

De som har vokst opp med den tradisjonelle formen for makt kan dermed oppleve det ganske underlig når mennesker kommer i studio på dagsrevyen på NRK, som plutselig har blitt «fagpersoner» eller viktige debutanter innenfor et tema «bare» for at man har blogget om det.

Den siste hypotesen Ida Aalen legger frem er ar de fattige blir fattigere. Er det slik at med sosiale medier blir sjenerte mennesker sittende inne foran pcen istedet for å sosialisere i den virkelig verden?

Ingen har klart å finne et klart svar om hvorvidt den ene hypotesen er mer riktig enn de andre. Alle kan være sanne samtidig, men personlighetstype spiller en viktig rolle for hvordan det slår ut.

Vil den nye makten danke ut den tradisjonelle?

Jeg vil ta meg den frihet av å drodle litt rundt en ny hypotese. Kan det også være slik at de rike blir fattige, dersom de med store nettverk ikke evner å tilpasse seg? Blir makten deres svekket av å ikke klare overgangen til det digitale med sosiale medier i spissen? Kan dette være noe av årsaken til at Sophie Elise ble pekt ut som mediebransjens mektigste person og ikke Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef i Schibsted?

Hypotesen jeg fremstiller belyser en utfordring som følger med digitaliseringen. De som ikke har tilegnet seg digital kompetanse står i fare for å miste makt eller bli holdt utenfor, og hvor dette skaper digitale skiller. Dermed ser vi at sosiale medier utfordrer den tradisjonelle måten å tenke makt på, og makten er kanskje i ferd med å forskyve seg eller forandre form?

Konklusjon

Sosiale medier utfordrer definisjonen av makt, og truer de tradisjonelle mediers makt. Det nye og det gamle flyter sammen ved at bloggere og brukere av sosiale medier er premissleverandører for samfunnsutviklingen og bidrar til å sette agenda for tradisjonelle medier, men også motsatt. Det er et mediesamspill hvor begge gir agenda til hverandre. Det er egentlig ikke så interessant å konkludere om det ene mediet vinner over det andre, ei heller å skille mellom kanaler og makthavere.

Poenget er at de nye medievanene bidrar til et mer åpent og transparent samfunn slik at det er vanskeligere for mennesker og bedrifter å lukke seg inne.

Med sosiale medier desentraliseres makten, og vi kommer nærmere de som har makt. Bare se på Panama papers, saken som førte til at regjeringssjefen på Island svært motvillig måtte gå av og saken fikk verdensomspennende konsekvenser bare på en måned. Uten sosiale medier hadde kanskje ikke saken blitt så stor og fått konsekvenser så umiddelbart?

Vi kan dermed si at makt har blitt mer fragmentert og det er ikke lenger vedtatt hvilke rammer makt er definert i, og flere har fått tilgang på makten. Sosiale medier gir demokratiet enorme muligheter på en ny måte. På mange måter kan man si at makt er flyktigere, i den forstand at det er lettere å ta, men det er også lettere å tape makt. Du blir avslørt raskere hvis du utøver eller misbruker makten din, men du kan og tilegne deg den gjennom sosiale medier.

Tidligere kunne NRK diktere hva vi måtte av underholdning på fredagskvelden og de kunne diktere hvem som faktisk slapp igjennom og kom på trykk. Slik er det ikke lenger, vi publiserer selv og alt ligger tilrette for at en kan nå ut til akkurat de mennekene vi ønsker.

Ytringsfriheten står ganske sterkt i Norge og den kan styrkes med sosiale medier. Forfatteren av boken liker liker ikke fra 2012 har forsket på nettopp dette. Økonomi og utdanning betyr lite for politisk deltakelse på sosiale meder. Mens man i tradisjonelle medier kan se en sammenheng mellom økonomi og deltakelse. Dermed kan alle delta i den politiske debatten i sosiale medier, uavhengig av status.

Dermed kan jeg konkludere med at sosiale medier bidrar til økt likeverd ved at alle kan delta på likere linje ved å ha en ropert ut i samfunnet. Sosiale medier gjør deling og spredning av budskap og innhold enklere enn før, og dette kommer demokratiet til gode.

 

-Cecilie Benedikte Henriksen

Følg meg på sosiale medier:

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Øvrige kilder:

Charlene Li & Josh Bernoff – Groundswell (2008)

Ida Aalen – En kort bok om sosiale medier (2013)

Forelesning med Cecilie Staude (20.04.16)

Forelesning med Svein Tore Marthinsen (22.04.16)

 

Bruke Instagram i markedsføringen?

Dette 3. semesteret på Markedshøyskolen har jeg hatt lite inspirasjon til å blogge. Jeg må innrømme at dette semesteret ikke har vært like gøy som de foregående.

Slik er nå livet, alt kan ikke være like morsomt og inspirerende. Noen ting er kjedelige men nødvendige. Semesteret har vært det mest krevende hittil, med både bedriftsøkonomi og statistikk på en og samme gang. I tillegg har vi hatt to andre lese og diskusjonsfag som heter forbrukersosiologi og forhandling og påvirkning. I skrivende stund trengte jeg en pause fra faktoranalyser, korrelasjon og regresjon.

Neste semester – Digital markedsføring

Instagram, Digital Markedsføring, Cecilie Benedikte Henriksen

Neste semester har jeg kommet inn på digital markedsføring, og jeg kjenner nå at studieinspirasjonen blomstrer igjen!

På denne linjen er det begrenset med plasser, derfor er jeg ekstra gira på å starte. Som markedsfører i 2015 må du ha digital kompetanse.

Jeg gleder meg kjempe mye til å gå i dybden i sosiale medier. Med denne bloggen har jeg tyvstartet litt, hvor jeg har eksperimentert med Twitter, Facebook og Snapchat.

Mitt eksperiment med Snapchat

Instagram, Sosiale medier, Digital Markedsføring, Cecilie Henriksen

For en stund siden fikk jeg en stor fasinasjon av Snapchat, og studerte den kanalen i dybden over en måneds tid. Dette var utrolig gøy og lærerikt fordi jeg selv eksperimenterte i kanalen ved å legge ut en variasjon av mystory. Jeg fulgte også ulike bedrifter og personer som er dyktige i kanalen. Gjennom dette eksperimentet fant jeg en del inspirasjon til hvordan bedrifter kan bruke Snapchat i sin markedsføring. Om du vurderer å ta i bruk denne kanalen kan du finne mye nyttig informasjon her.

Nytt eksperiment med Instagram

Instagram, Cecilie Benedikte Henriksen, Digital Markedsføring

På samme måte har jeg nå blitt veldig fasinert av Instagram, og har lyst til å gjøre samme eksperiment der. Dette er en kanal som egner seg glimrende for merkevarebygging på grunn av sin visuelle art, og det skal jeg teste. Både ved å bygge min personlige merkevare, men også ved å studere kanalen i dybden. Hva er det de dyktige gjør, og hva kan vi lære av de?

Utnytter min tid som student

Jeg er så heldig å være student, og denne tiden tenker jeg å utnytte godt. Det er nå jeg virkelig kan bruke tid på å eksperimentere for å lære. Når bacheloroppgaven er skrevet, og jeg er ute i jobb møter jeg virkeligheten. Da er det ikke lenger lek og lær, for ute i jobb settes det forventninger til meg. Setter jeg igang en kampanje på Instagram forventes det resultater.

instagram-tips_ceciliehenriksen.jpg

Med den motivasjonen i bakhodet brukte jeg litt tid på Google, og samlet sammen disse tipsene til å bli en bedre Instagrammer:

  • Post bilder hver dag, men ikke mer enn 2 bilder pr dag
  • Finn din egen nisje eller konsept og vær tro mot det
  • Ta nærbilder
  • Bruk stedsfunksjonen
  • Finn din målgruppe, og bli kjent med den
  • Ha fokus på kvalitetsbilder, og ta bilder med godt lys
  • Våg å være personlig
  • Bruk relevante hashtags
  • Følg andre instagrammere i din nisje eller konsept
  • Lever godt innhold med god kvalitet
  • Ha god timing
  • Bruk dine kreative evner, skill deg ut og vær orginal
  • Bilder av mennesker responderer vi ofte bra på, gjerne situasjonsbilder som vekker følelser hos dem som ser bildene
  • Varier innhold og motiv, ellers kan det fort bli litt kjedelig
  • Bruk tagfunksjonen på selve bildet. Tagg klesmerker du har på deg og lignende

 

I motsetning til Snapchat hvor brukerene vil ha det naturlige og uretusjerte, vil brukerene på Instagram bli inspirert og motivert av bildene. Derfor vil jeg tro at dette er en enda mer krevende kanal å operere i ettersom du må være perfeksjonist med bildene dine. På mange måter er kanalen et alternativ til blogg, og er perfekt for de som synes det er kjedelig å lese blogger men liker å scrolle seg gjennom bildene.

Med sist Snapchat eksperiment hadde jeg ikke advart vennene mine i forkant, og de lurte på hva i huleste jeg driver med. Fra null aktivitet til full aktivitet. Så nå advarer jeg på forhånd, fra i dag kommer det til å være mer aktivitet på min instagram konto.

Jeg både gruer og gleder meg fordi det som nå er skriftelig, forplikter.

Instagram_ceciliehenriksen.com

Dette er mitt første instagram bilde i eksperimentet som jeg la ut i dag.

 

– Cecilie Benedikte Henriksen

Lyst å se hva jeg driver med? Følg meg på @cecilie_benedikte

 

Kilder:

http://www.tormodsperstad.no/slik-far-du-mange-folgere-pa-instagram/

http://trd.by/livsstil/2015/11/17/Over-400-000-f%C3%B8lger-Thereses-%C3%B8yebryn-p%C3%A5-Instagram-11800305.ece

https://www.ledernytt.no/7-tips-for-aa-lykkes-paa-instagram.5522632-349898.html

 

Hvordan markedsføre en bedrift på Snapchat?

Den siste måneden har jeg virkelig utforsket Snapchat for å se hva den kanalen har å by på. Jeg har fulgt et knippe norske og utenlandske bedrifter, itillegg til en del kjente personer. I dette innlegget har jeg forsøkt å samle egne observasjoner, og hentet inspirasjon fra andre bedrifter som har gjort suksess på Snapchat.

Først litt fakta om Snapchat:

Snapchat er en bildedelings tjeneste hvor man kan sende sine venner bilder eller video som varer i 10 sekunder, så forsvinner de.

Snapchat_ceciliehenriksen.com

Snapchat har også en funksjon som kalles «My Story», som er en rekke bilder eller filmer du kan legge ut etter hverandre. Når dine venner klikker seg inn på din story, får de se dagen din som en sammenhengene fortelling. Den varer bare i 24 timer, etter det blir de helt borte. Dette gjør at vennene dine må inn å sjekke på daglig basis.

my-story

Ved å analysere statistikken på nettsiden Metronett finner jeg at det var 1,1 milioner norske brukere på Snapchat i 2014. Det sendes opp mot 400 millioner snaps hver dag på verdensbasis. Dette sier litt om potensialet som ligger i denne kanalen.

Bare for tenåringer?

I starten var dette betraktet som en kanal for den helt yngste målgruppen. Nå har ikke jeg sett noe statistikk for 2015, men mine antakelser er at fler og fler tar i bruk Snapchat og det i alle aldersgrupper.

tenåringer

Adventurouskate er en av de jeg følger på snap, hun fleipet på bursdagen sin med at nå som hun fylte 31 år var hun den eldste personen på snapchat. Hun ble straks oversvømt av snaps fra folk i 30 årene, 40 årene, og selv folk i 50 årene som fortalte henne at hun tok feil! Altså ikke bare tenåringer. For dere som ikke vet hvem Kate er, så er dette en snapper som reiser mye, og er generelt veldig morsom. Anbefaler dere å følge henne for å lære mer om hvordan snap kan brukes.

Skjermbilde 2015-09-05 kl. 16.21.41

Hvorfor er det en god kommunikasjonskanal?

Fordelen med å ta i bruk denne kanalen er at du er tett på din målgruppe, de går frivillig inn å ser hva du legger ut på din story. Du får også en mer folkelig og personlig relasjon med målgruppen din. Snapchat gir deg mulighet til å se det du vanligvis ikke ville sett. Det gir deg en unik mulighet til å slippe seerene inn, behind the scenes og bli kjent med deg og din merkevare. Følgerene dine vil kunne få ekslusivt innsyn i livet til din merkevare.

Akkurat nå har bedrifter en unik mulighet til å etablere top of mind i hodene til forbrukerene, da det (enda) ikke har blitt oversvømt av bedrifter. Før jeg utforsket mulighetene som lå i snapchat, fulgte jeg få personer og hadde få bedrifter på min snapchat. Noe som gjorde at jeg hadde mer oppmerksomhet rettet mot de få jeg hadde. Men ettersom jeg har startet å følge flere personer og bedrifter, merker jeg at noen flyter mer bort for meg.

Fremtiden på Snapchat?

Kanskje dette er fremtiden. Hva da når Snapchat renner over av bedrifter og personer som folk følger. Da må man virkelig begynne arbeidet med å skille seg ut, lage kreative story`s som folk ønsker å følge.

Mitt råd – Start nå!

Invester tid og energi i Snapchat nå før det kan være for sent, ikke undervurder Snapchat`s krefter. Bedre å ligge foran, enn å henge etter om kanalen eksploderer om noen år. Men det er det selvfølgelig ingen garanti for, kanskje også hypen om Snapchat dør om noen år.

Er det da bortkastet tid? Nei, det er det absolutt ikke. Du og din merkevare har fått være med på en reise, hvor dere har lært ekstremt mye om merkevarebygging i sosiale medier.

Vi kan ikke spå fremtiden, men det kan komme nye og enda bedre kanaler i tiden som kommer. Hvis du har fulgt med hele veien er du enda mer rustet for å møte disse med gode strategier. Du kan dra med deg lærdommen fra Snapchat inn i de nye kanalene. Uansett hvordan du ser det, vil du alltid komme styrket ut av det.

Snapchat til å bygge merkevare?

De som har tatt i bruk snapchat her til lands med suksess,  har brukt kanalen som en kampanjekanal for å generere oppmerksomhet i en liten periode, eller for å generere direkte salg i kortsiktig perspektiv. Men hva med merkevarebygging som vil generere salg i et mer langsiktig perspektiv?

Snapchat er en såpass «ny» kanal så man kan derfor ikke kjøpe boken: «Hvordan bruke Snapchat som kommunikasjonskanal», og forvente at man kan følge en oppskrift. Man må prøve, eksperimentere og la seg inspirere av hva andre har gjort.

blush.no på Snapchat

Snapchat_blush 6

blush.no er en av de norske bedriftene jeg følger på snap. De legger ut bilder av produktene de har på lager. Men veldig lite inspirerende, og jeg får ikke lyst å klikke meg inn for å følge.

Men hvis de derimot hadde laget små sminketips filmer, lagt ut beauty life hacks, eller fått kjente personer til å teste produktene deres hadde det vært langt mer inspirerende og interessant å følge. Kanskje også forsøkt seg på mer merkebyggende effekter, som å lage en film eller serie med bilder hvor de forteller om hvor enkelt det er å handle i nettbutikken. Eller fortelle om hvilke fordeler man har ved å handle gjennom deres nettside.

Skjermbilde 2015-09-05 kl. 15.59.39

Hva har andre bedrifter gjort på Snapchat?

Under har jeg hentet inspirasjon fra andre bedrifter som har gjort suksess på Snapchat.

Brooks running

snap_905

Nå får jeg ikke vist filmene på bloggen, men om du klikker her får du se fire kreative merkevarebyggende snapchat filmer om joggeskoen Brooks. Virkelig bra laget, og bør sees.

Pepsi max

Bildet er lånt fra kampanje.no

Bildet er lånt fra kampanje.no

Her er et godt eksempel på Snapchat kampanje som iviterer til deltakelse og engasjement. I samarbeid med den norske New York Rangers-stjernen Mats Zuccarello, hvor han viste frem sin hverdag gjennom bilder og film. Det som skulle skape engasjement var en konkurranse hvor følgerene kunne vinne et ekslusivt møte med den berømte hockey stjernen. Dette førte til 5000 innsendte bilder og om lag 15.000 følgere etter det første kampanje-forsøket, sier Nordic Marketing Manager i PepsiCo, Christian Træland til kampanje.

Stormberg

Stormberg var en blant de første som kastet seg på Snapchat trenden. Her bruker de Instagram og Facebook for å rekruttere følgere til deres Snapchat konto.

Skjermbilde 2015-09-05 kl. 15.57.53

H&M snapchat kampanje i Polen

Boiler room med sitt legendariske dj show skulle opptre i Polen for første gang. Det er mye hype rundt eventet siden de opptrer på hemmlige lokasjoner, derfor er det stor etterspørsel etter billettene. Det var få billetter gjen, H&M inngikk et samarbeid med Bolier room og fikk tak i noen billetter. Hvordan skulle H&M loves Musice collection annonsere samarbeidet? Svaret lå i en unik Snapchat kampanje, hvor de gjemte 20 billetter i utvalgte H&M butikker i Cracow og Warsaw.

Resultatet kan du se i filmen under:

Sour Patch Kids – Sour then Sweet

Godteri produsenten Mondelez ønsket å få frem som slagordet sier, at Sour Patch kids er surt og så søtt. Måten de gjorde det på snapchat var at Logan Paul overtok deres Snapchat-konto over 5 dager. Her skulle han lage pranks som var sure først, så søt.

kt-sourpatchkids-snapchat

For eksempel, den første 70-sekunders snappen de la ut viser en gigantisk Sour Patch karakter som spruter vann og kaster kjeks på Logan. Men på slutten av klippet, skifter karakteren holdning og gir Logan en kopp med vann å drikke.

sourpatch-kids-01-2014

Her er flere av snappene i kampanjen:

sour_patch_snapchat_2

De er også generelt flinke til å bruke Snapchat og de øvrige sosiale mediene på en kreativ og unik måte. Verdt å sjekke ut!

Snapchat_sourpatch

Jennyskavlancom

Jenny Skavlan er flink til å bruke Snapchat på en kreativ og inspirerende måte. Hun skal bygge seg selv inn som merkevare. Det gjør hun ved at sin lekende personlighet skinner igjennom på Snap.

Skjermbilde 2015-09-05 kl. 15.35.33

God morgen norge

God morgen norge bruker Snap for å skape nyskjerrighet og gi følgerene behind the scenes bilder. Dager hvor jeg ikke har sett god morgen norge, får jeg alikevel med meg det viktigste. Mange har ikke tid til å se fordi man er på jobb, men via snap får man den hyggelige morgen følelsen alikevel.

Skjermbilde 2015-09-05 kl. 15.43.31

TacoBell

Hurtigmatkjeden TacoBell er veldig flinke på Snapchat. De oppdaterer ofte, kreativt og relevant. De kjører morsome quiz relatert til produktene. De kjører ulike utfordringer til følgerene. De bygger merkevare så det holder, og jeg har lyst å klikke meg gjennom storyen for å finne ut av hva de har funnet på i dag.

Anbefaler på det sterkeste å følge de.

Skjermbilde 2015-09-05 kl. 15.49.24

Skjermbilde 2015-09-05 kl. 15.49.37

Kampanjekoder og tilbud

En annen ting som brukes mye på Snapchat er rabattkoder og tilbud. Man skal være forsiktig med denne type av reklame, spesielt om det er hovedvekten av din synlighet i denne kanalen.

Eksempelet under er fra Treningsfrue sin snapchat konto:

Snapchat rabattkoder

Å betale kjente personer og bloggere for å vise frem produktene på sin snapchat konto er også en mulighet. Men viktig å passe på at den personen du velger er relevant og passer sammen med din merkevares verdier.

Også eksempel fra Treningsfrue sin Snapchat konto:

Snapchat_reklame

Noen bloggere bruker også snapchat for å rektruttere følgerene sine inn på bloggen hvor det foregår en konkurranse i samarbeid med en bedrift. Som Casakaos på bildet under:

Snapchat_konkurranse


Hvilken Snapchat strategi burde du velge?

1.Samme innhold på storyen dag ut og dag inn kjeder folk!

Sørg for å ha variasjon i det du legger ut. Kanskje man også skulle laget en mer langsiktig plan for å finne en god balanse mellom merkevarebyggende snaps, konkurranser, giveaways og engasjerende snaps, og rabatter og tilbud`s snaps?

2. Del gjerne eksklusivt innhold de ikke får se andre steder

Del behind the scenes, men vær varsom. Det er en fin balansegang mellom eksklusive snaps og spamming.

En observasjon jeg har gjort meg er at storyen bør ikke være for lang. Bloggeren Anette Marie Antonsen, snapper bak navnet tingjegliker og har story over 1000 sekunder. Mulig jeg ikke er i målgruppen, men jeg gidder ikke å se igjennom alt. For min del blir det kjedelig. Et sted mellom 60 til 200 sekunder er passe.

Viktig å være kreativ, bruk gjerne emojis og kreative tegninger.

Så lærdommen av dette?

Ikke vær på Snapchat, bare for å være der! Du må ha innhold som inspirerer, underholder, og er av verdi for følgerene dine!

Før du bestemmer deg for å kaste deg på Snapchat bør du tenke over hensikten, og deretter lage en strategi for hvordan du tenker å utnytte kanalen. Dette er en krevende kanal å operere i, men investerer du mye tid og kreativitet kan Snapchat gi deg stor avkastning tilbake.

– Cecilie Benedikte Henriksen

Nyttige linker:

https://www.idium.no/blogg/2014/selg-pa-10-sekunder-med-snapchat/

http://www.ninabea.no/branding-on-snapchat/

 

 

Følg meg på sosiale medier:

Jeg studerer for tiden digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Er du interessert i å vite mer om markedsføring i sosiale medier? Eller vil du vite mer om hvordan du kan bli mer synlig på nett?

Her kan du lese om hva jeg lærer i kurset, og her kan du lese min første eksamensbesvarelse. Her har jeg skrevet et innlegg om hvor mye mobilen betyr for hvor du skal markedsføre.

Utover det, anbefaler jeg deg å følge meg i sosiale medier. Her vil jeg dele mye av hva jeg lærer, og andre interessante ting innenfor digital markedsføring.

Google plus roundPinterest roundInstagram round  Twitter roundLinkedin round

Vil du vite mer om meg?

Klikk her om du vil vite mer om min arbeidskarriere

Klikk her om du vil vite mer om hvem jeg er som person

Klikk her om du vil se flere oppgaver jeg har skrevet i forbindelse med studiene

 

Markedskommunikasjon- Bruke Snapchat?

Eksamen i faget Markedskommunikasjon er levert – Vil du se resultatet?

 

Endelig er del-eksamen i markedskommunikasjon levert etter flere døgn med hardt arbeid.

Markedskommunikasjon deleksamen Markedshøyskolen

Endelig er deleksamen i markedskommunikasjon ferdig og levert

Det har vært hardt, men utrolig gøy og lærerikt.

Arbeidet med denne kommunikasjonsplanen i faget markedskommunikasjon, ga oss kunnskap om hvilke strategiske trinn vi skal igjennom når en skal utvikle en reklamekampanje. Som person er jeg glad i rammer og planmessige strukturer, så denne oppgaven traff midt i blinken for meg. Som en bonus fikk jeg boble over av kreativitet og en mulighet til å tenke utenfor den berømte boksen.

Arbeid med markedskommunikasjon

Siste innspurt betyr 12 timer i et slikt rom, dødsslitene men holder koken.

Vi hadde siste innspurt i går hvor vi satt over 12 timer å jobbet i et knøttlite møterom. Hele uken har jeg følt meg som en zombie, fordi vi har jobbet dag ut og dag inn. Her hadde vi knapt fått søvn fra dagene før og vi kjente på presset for å bli ferdige. Jeg kjenner meg litt flau for å legge ut dette bildet, men jeg tipper det er flere studenter som vil kjenne seg igjen i en slik tilværelse. Nå skal jeg bruke helgen til å få Cecilie Benedikte Henriksen tilbake i live igjen etter alt for lenge i en zombie tilværelse.

Men så til oppgaven, nå som eksamen i markedskommunikasjon er levert kan jeg dele vår geniale kommunikasjonsplan for sjokoladen Kinder Bueno:

Nå vet vi ikke hvordan resultatet ble i forhold til karakter, men uansett karakter vi ender opp med føler jeg at vi har lært enormt mye igjennom disse ukene. Jeg er bombesikker på at vi har stor nytteverdi av denne erfaringen når vi skal ut på arbeidsmarkedet om noen år.

Snapchat som markedsføringskanal

Snapchat som markedsføringskanal for Kinder Bueno

Vi ønsket å endre en barnslig nytelsessjokolade til en ren nytelsessjokolade for kvinner som ønsker å slappe av. For å få til det benyttet vi mediestrategien frekvens med bursting. Frekvens vil si at vi ønsket å treffe flest mulig i vår målgruppe med suksess gjentatte ganger, bursts vil si at selskapet markedsfører kraftig under korte perioder, men har lengre perioder uten markedsføring. Med vår markedskommunikasjon ønsket vi derfor å kjøre to kampanjer i 2015 med to ukers varighet hver, en i tredje kvartal og en i fjerde kvartal.

Snapchat bare for unge?

Snapchat har hatt et rykte på seg til å bare være en kanal for barn og unge. Målgruppen vi ønsket å rette kampanjen mot var kvinner i alderen 18-35 år, og som vi avdekket i vår oppgave er disse menneskene overrepresentert i denne kanalen. I aldersgruppen 18-34 år er Snapchat den 3 mest populære sosiale applikasjonen, og 70 prosent av brukerne er kvinner.

Vi så vi det mest hensiktsmessig å kjøre budskapet i hovedsak på Facebook og Snapchat, støttet av en tv-reklame for høyest mulig frekvens.

Markedsføring med Snapchat

Er snapchat bare en kanal for unge?

Så her er den ene kampanjen vi kom opp med:

Q3 Sommerkampanje Kinder Bueno: Snapchat og Facebook

Vi annonserer konkurransen på Facebook: “Del ditt Bueno øyeblikk på Snapchat og vinn en spaweekend på farris bad for deg og dine venninder”, ved å publisere en video som viser hvordan de kan delta og hva de kan vinne. Konseptet er at målgruppen skal ta bilde av en situasjon der de nyter sin Bueno-sjokolade, sende den på Snapchat til oss, og vi trekker ut en vinner hver dag og publiserer på Facebook, som går videre til hovedtrekkningen.

I samme tidsperiode kjører vi merkevarebyggende reklame på Tvkanalen FEM, som er positivt motivert hvor vi har fokus på den gode Kinder Bueno smaken og situasjonene du kan nyte den i. For å få full effekt og høy frekvens av en helhetlig kampanje vil vi sponse et par av Norges mest leste bloggere til å skrive et innlegg der også de deler sitt Bueno øyeblikk.

Da logger jeg ut av alle tekniske duppedingser for å våkne til live.

– Cecilie Benedikte Henriksen